Rett fra ”levra” i busse-skuret

En oppdiktet historie fra  busse-skuret på Remmen

Vi venter på bussen

Er man interessert i dagens tilstand og vil høre et sannhetens ord, litt humor og livsinspirasjon,  da er busse-skuret på Remmen nær Høgskolen i Halden - i påvente av at  bussen skal komme - det rette stedet, og med skole ”elever” som underholdere.

Skolen har begynt

I dag er det tydelig det nærmer seg skole-avslutning  for dagen, en sikkert etterlengtet sådan, og "skuret" begynner nå å fylles opp av  "elever", som skal hjem etter dagens økt.

”Elevene” synes å bli stadig eldre, tydelig preget etter mange lange studie-år (?) og flere må anslås til mellom tredve og femti.

De yngre ”elevene” har tydelig sitt eget ”skur” noe lenger borte.

Humøret på topp

Men humøret er på topp, og lengst inne i "skuret" på benken høres et stønn over været, og som er tydelig utarmet etter dagens trøtte forelesning, som en uttrykte det.

-Ventær du på bussen?, var spørsmålet.

-Nei, jeg bare stoppet opp for å få en prat, sier jeg.

Studerer hoggormen

-Nei se der!, utroper han,  der kommer  Olga, ho kommer fra "Særp", ho studerer sammen med meg på drama-linja.

Olga entrer inn, og det er fristende å spørre om dagen har vært slitsom, og virker det ”surt” hvis jeg spør om damens alder?

-Jeg er snart førti,  jeg holder koken, og har ikke tenkt å gi meg ennå er svaret.

-Hva studerer Olga?

-I fjor studerte jeg hoggormen, men trur`u ikke at da jeg var ute å bada i sjøen, la jeg fra meg buksa på en sten, og hvem krøp inn i den? Jo, en hoggorm.

-Den bet meg i r…., og gjett om det hovna opp. Jeg hoppa rundt med med denne i nesten et halvt år. Da var jeg ferdig med hoggormen. Nå studerer jeg dans og drama. Jeg må møte opp her en gang i uka minst, og det er slitsomt.

-At du ikke får deg studenthybel?

-Jeg har, men den leier jeg ut til to jenter nede i byen, som vil ha en fest en gang imellom.

-Kan du ha borteboerstipend og samtidig bo hjemme?

-Trur`u jeg er dom i hue eller? Jeg er fra ”Særp” altså.

Skolens Don Juan?

Der kommer Ola, han er fra Sachbårr,  lyder en spinkel stemme borte fra et hjørne i "skuret". Han holder morsmelken varm.

Ola slentrer inn i "skuret", og det var tydelig han var dus med spinnesiden.

-Hei, Ola - ferdig med dagens slit og mas?

-Nei, det er nå det begynner, avtaler i  flusst, snart juleferie. Dessverre  ble studielånet brukt opp i København i forrige uke, men jeg får nytt om noen dager, alle har rett til å studere vet du, eller?

-Det var en voldsom pakket skolesekk. Er det skolebøker alt dette?

-Skolebøker? Nei, det er gymtøy. I dag har det vært gym og tøy hele da`n.

Studerer livet i fjæra

-Hva studerer du?

-Jeg studerer livet i fjæra. Det krever sin mann som du forstår, eller?

Skuret begynner å fylles opp

Flere og flere ankommer, og ”skuret” begynner å fylles opp.

-Han dære studerer granbarkbillen,  sier en nyankommet ”ung” dame.

En røslig kar med piggsveis  ramler inn i ”skuret”

-En skogens mann forstår jeg?, sier  jeg  spørrende.

-Ser jeg sånn ut?

-Jeg hører du er interessert i innsekter.

-Biller er tema for meg. Det er lange studier, og jeg kan nok ikke regne med at jeg kan si mer om biller før jeg er seksti.

-Trøttsomt her å vente på bussen!

-Hva med en studenthybel?

-Jeg har, men leier den ut. God fortjeneste, og så er det bedre å komme hjem til a mor til  kjøttkaker brun saus og poteter, og bare å sette seg ned å ete.

-Gjetter jeg riktig hvis jeg sier du nærmer deg tredve?

-Tredve! Du menær vel førti?

Mange studerer dans og drama

-Er det flere her som studerer drama?

Mange hender blir løftet i været.

-Vi studerer dans og drama. Enkelt og greit, dårlig med jobb i sikte, men studielån og borteboerstipend, holder såvidt at vi holder oss ”flytende” i ordets rette forstand!

En syngende kortvokst kar ankommer og støtter seg til ”skuret”.

-Kommer ikke bussen snart æ?

-Ferdig med dagens studier?

-Ja, endelig, gørr kjedelig, Jeg studerer kunst i likhet med ho dære, og peker på en noe mer beskjeden dame innerst i ” skuret”.

-Du skal kanskje bli kunstmaler?

-Maler og maler fru Blom. Det kommer an på, trekker døm bort  kunstnerbidraget som det er foreslått, og skal leve bare av studielån, så får jeg se hva tiden vil vise. Da er det mulig jeg endrer tema.

-Hvor mye kan en oppnå i studielån nå fortiden?

-Jæ trur det er åtti-tusen pluss, pluss.

-Det er vi unge som må slite for at dere pensjonistær skal ha det bra!

Alle venter på at bussen snart kommer

Sakte og stille glir Josefine inn i forsamlingen, mørke solbriller og nyfrisert, og tydelig i minst åttende måned.

-Det der harn`te jeg med noe å gjøre, roper Ola ut. Det er noe Fredrikstad-greier. Hm.

-Hva etterpå, spør den beskjedne damen der bak? Mulig jeg endrer fag fra forfatterlinjen til noe mer spennende for eksempel, barn og husstell!

-En kan studere så lenge en orker, men med jobb blir det vel noe verre, sier den kortvokste i enden av ”skuret”.

-Der kommer bussen, roper Ola.

Alt blir stille, tilbake blir en stående å tenke. Bare for femti, seksti år siden var det rett fra syv-årig folkeskole fjorten år gamle, og ut i arbeidslivet  for de fleste. Noen dro til sjøs, andre fikk jobb på fabrikken, ukelønn 43 kroner for 48 timers uke.

Felles var at de måtte hjelpe til med økonomien hjemme, så fikk de som hadde anledning  søke studier etter hvert å greie seg så best de kunne. En får trøste seg med at livet har endret seg til det bedre, og at mulighetene er større.

Ja, er de virkelig det?