Haldenseren har hatt et liv preget av ulykker.
– Jeg var Einstein en periode, så ble jeg nullstein. Nå er jeg som en Hollywood-frue. Operert, operert, operert, forteller han.
Smalt – og smalt igjen
Den første store ulykken skjedde på isen.
– Pucken smalt der det gjør mest vondt. Det endte med at jeg fra 2003 måtte gå på hormoner resten av livet, forklarer Johansen.
Etter noen år klarte han å bygge seg opp igjen fra hockeyulykken, men det smalt igjen for haldenseren.
I juni 2010 sto han i ferskvaredisken der han jobbet. Han bøyde seg ned, og hånden hans kom i direkte kontakt med ledningene som var koblet til kontakthuset. Det viste seg at jordingsledningen ikke var korrekt montert, og berøringen ga han et massivt elektrisk sjokk.
– Spenningen var på 400 volt og strømstyrken på hele 32 ampere. Ulykken fikk med andre ord store konsekvenser, forteller han.
Mange operasjoner
Konsekvensene var blant annet 21 operasjoner: 12 kneoperasjoner, 8 mageoperasjoner pluss en operasjon av foten. I dag er Johansen plaget av væskeopphoping i tarmen, og bærer derfor alltid med seg en stomipose.
– Det er mange som ikke skjønner hvordan jeg overlevde, men jeg er nå her. Som jeg liker å si: Jeg er som regel i fysisk god form, er sterk i nøtta, og har hatt litt flaks. Kanskje er det derfor jeg ikke er død, sier han spørrende.
– Nå har jeg har kjempet så lenge for å leve, derfor skal jeg jammen meg gjøre det også. En kropp blir selvsagt preget av 21 operasjoner, men jeg vil ikke ta livet helt med ro, legger 48-åringen til.
Trener seks ganger i uka
Johansen er i dag funksjonshemmet, men han har satt seg et klart mål om å få en medalje i Paralympics i taekwondo i 2020. Ulykkene skal ikke hindre han i å leve livet, forteller han.
– Jeg ønsker å vise at alt er mulig, og har derfor begynt med taekwondo. I tillegg har jeg sett hvor mye glede andre har fått av å delta i mesterskap, så nå vil jeg også delta, sier han.
Øyvind trener seks ganger i uka. Han trener både på Maxfit i Halden og på Keum Gang i Oslo. Den sistnevnte klubben representerer han i konkurranser.
– Jeg trener mye, og er aktiv, men må selvsagt legger jeg treningen opp etter det jeg klarer, sier han.
Først kan det bli VM
Etter sommerferien skal han delta i en internasjonal konkurranse i Minsk. Gjør han det bra der, vil kampsporten kunne ta han videre til VM i parataekwondo, som arrangeres i London til høsten.
Paralympics i taekwondo er det altså det langsiktige målet, og dit skal han uansett, forteller han.
– Etter alt det jeg har kjempet for, vet jeg at jeg klarer dette, smiler han.