Han var pådriver for å bygge Fredriksten

Av Paul Norberg

Jeg har tidligere skrevet om kjente offiserer som kjempet heroisk mot svenskene. Blant andre Peder Colbjørnsen, som står på sokkel i Halden, og Johan Andreas Cornelius von Ohme, som blir regnet som den siste krigshelten på Fredriksten. Det var flere angrep mot Halden-området på 1600-tallet, og etter hvert ble det klart at det var behov for en sterkere festning for å stå imot angrepene. Selve Fredriksten festning ble påbegynt i 1659, og er oppkalt etter den dansk-norske kongen Frederik III.

LES OGSÅ: Den siste helten på Fredriksten (DA+)
LES OGSÅ: Krigshelt med eget gatenavn (DA+)

De stadige truslene mot Norge, og dermed også grensebyen Halden, førte til at mange soldater og offiserer hadde sitt tilhold i denne delen av landet. Halden har da også flere krigshelter fra 1600- og 1700-tallet. En av de tidlige krigsheltene var Tønne Huitfeldt (bildet). Han har fått en plass oppkalt etter seg i Halden, og var kommandant, med ansvar for å forsvare grenseområdene. I tillegg var han lensherre i Idd og Marker.

Tønne Huitfeldt startet sin militære karriere som fenrik ved Hannibal Sehesteds livregiment, til fots under Hannibalfeiden 1644–1645. Fra 1651 var han kaptein ved Bohusiske nasjonale infanteriregiment, og i 1653 og 1654 var han i Danmark som sjef for fire norske kompanier. Han ble oberstløytnant i 1657, og var med i forsvaret av København i 1658. Fra 1658 til sin død i 1677, var han oberst og overkommandant på festningen i Halden.

Ifølge Store Norske Leksikon, var Tønne Huitfeldt i 1659 til 1660 noe så fint som "Commisarius offver Aggershuus Lehn och Smaalehnene och ellers offver alt Østenfiordz". Det er litt vanskelig å finne ut hva den fine tittelen egentlig betyr. Men han fikk i alle fall ansvaret for utskrivning, proviantering og mønstringer innen dette geografiske området. Samtidig var Tønne guvernør i Halden. Halden var den viktigste og mest utsatte innfallsporten mot Norge, og Huitfeldt satte nå i gang med å organisere forsvaret der. Det viktigste var å beskytte ladestedet Halden. Arkeologiske undersøkelser viser at det kan ha vært festningsverker på høyden lenge før Fredriksten festning ble reist.

De første moderne festningsverkene på høyden kom på plass da Hannibal Sehested så at Halden lå strategisk plassert ved et eventuelt svensk angrep på Norge. Hannibal Sehested var en dansk statsmann og greve. Han var stattholder i Norge 1642–1651. Høsten 1644 ble 360 soldater innkvartert i ladestedet, og det ble reist et palisadeverk mot sørsiden. Tidlig i 1645 ble det også reist palisadeverk på andre sider av Halden. I mars 1645 fikk fire tømmermenn i oppdrag å reise et blokkhus og kanonstillinger på høyden. Dette fikk navnet Creetzensten og lå der Klokketårnet på Fredriksten festning står i dag. Navnet kom fra lederen for byggearbeidene, oberstløytnant Bendix Creetz.

Ettersom krigen sluttet i 1646 ble det ikke bygget noe mer på høyden. Så lenge Bohuslän var en del av Danmark-Norge, var det ikke behov for noe sterkere festningsanlegg i Halden. Krigen som brøt ut 1. juli 1657 skulle endre på dette. Svenske styrker var på god vei til å ta kontroll over hele Danmark, og Frederik IIIs eneste utvei var å akseptere freden i Roskilde den 26. februar 1658. Dermed gikk både Bohuslän og Trondhjems len tapt. Grensen mellom Norge og Sverige ble flyttet opp til Iddefjorden.

Den neste krigen brøt raskt ut. Under den såkalte Bjelkefeiden ble Halden angrepet flere ganger. Den svenske generalmajor Harald Stake ledet en styrke på 1.200 ryttere og 275 fotsoldater, som i september 1658 nådde Halden. Allerede før de hadde kommet fram til ladestedet, slet den svenske styrken. De hadde bare nok ammunisjon til åtte skudd per mann, været var forferdelig og bøndene hadde stukket til skogs med husdyrene slik at det var vanskelig å finne mat. 15. september 1658 slo de leir ved Iddesletten. Det første angrepet ble slått tilbake, og deretter to angrep til. På ettermiddagen kom forsterkninger fra Smaalenske Regiment i Fredrikstad, og svenskene slo retrett da korpsmusikken gjallet i gatene. Harald Stake trakk seg tilbake til Bohuslän. Ingen av sidene led store tap.

I februar 1659 kom den svenske krigshelten Harald Stake igjen til Halden. Han hadde nå 4.000 mann, 1.200 hester og artilleri. Skjeberg ble plyndret, og ni kompanier med ryttere og dragoner ble sendt for å ta Fredrikstad. På grunn av snødekkede veier måtte planen oppgis, og styrkene samlet seg i stedet på Berg. Stake ba den norske garnisonen i Halden om å overgi seg, men de nektet. 4. februar marsjerte svenskene mot ladestedet, denne gang fra den andre siden. Svenskene ble igjen slått tilbake, ikke minst på grunn av kanonene på Creetzensten. Stake måtte forsøke å krysse isen, men åpnet seg da for kraftig norsk ildgivning.

Imens hadde borgere i Halden satt fyr på sine egne hus. Svenskene måtte komme seg over en smal bru, og dette ble en ren massakre da de første soldatrekkene støtte på norske soldater mens de bakerste presset på. Svenskene hadde satt seg selv i en skrustikke mellom brannen og norske soldater. Mange kom seg unna, og Stake hadde planer om å angripe igjen neste dag, men måtte gi opp dette. Etter kampene var det klart for Tønne Huitfeldt at det var nødvendig å bygge en langt sterkere festning i Halden etter at den ble en grenseby. Arbeidet startet i februar – mars 1659. I 1660 forsvarte han på ny Halden mot svenskene, nå med vel 2.000 mann og 15 kanoner. Under et angrep mot Creetzensten satte Huitfeldt inn et motangrep som kastet svenskene tilbake og ut av de erobrede skansene. Etter at de svenske angrepene var slått ble Huitfeldt pådriver for utbyggingen av Fredriksten. Han ble også festningens første kommandant og overkommandant.

Kilder: Wikipedia, Store Norske Leksikon