Halden

Fikk ikke besøk av julenissen

De beste julegavene Knut Nærum fikk som barn var myke, kjedelige og brukes fortsatt den dag i dag.

Bilde 1 av 2

Forfatter og komiker Knut Nærum tilbrakte de første 15 årene av livet sitt i Halden. Der foregikk julefeiringen på en svært tradisjonell måte. De hadde juletre, spiste ribbe og så på de klassiske Disney-tegneseriene på TV. Dog på svensk, da NRK ikke hadde begynt å sende dem ennå.

Det de derimot ikke hadde, var besøk av julenissen. I Nærums hjem jobbet nissen i det skjulte, forteller han.

– Jeg har sluppet å pådra meg den nisseskrekken som jeg påførte mine egne barn. Noen av disse maskene kan være helt forferdelige, sier han.

Måtte vente på slengbukse

Nærum husker godt de årlige åpningene av julegata i Halden.

– Det var en stor begivenhet å gå til byen første søndag i advent og kikke i butikkvinduene. De beste av dem hadde nisser som rørte på seg, mimrer han.

Selv var han glad i togsett og modelltog på denne tida. Den beste julegaven han fikk, gikk også på en form for skinner.

– Det var en åtte meter lang bilbane. En fabelaktig gave. Det samme var A-jolla jeg fikk, som du måtte lime og skru sammen fra et byggesett, forteller han.

Jul i Halden: En fire år gammel Knut Nærum, sammen med søsteren Eldri (snart to år) i 1965.

Det ble også gitt en del myke gaver. Gaver som på den tida ikke virket like spennende. I dag innser han dog at noen av de aller mykeste gavene fra barndommen i realiteten var de beste.

– Rent objektivt er nok den beste julegaven jeg noen gang har fått en sovepose. Den fikk jeg på 70-tallet, men jeg bruker den fortsatt i dag. Det samme kan sies om en ryggsekk, som jeg brukte senest forrige påske, sier han.

Nærum måtte derimot vente en stund før han fikk sin første slengbukse. Det svir fortsatt litt i dag.

– Jeg arvet mye tøy fra eldre slektninger, så jeg hadde sørgelig smale bukser altfor lenge. Det var så vidt jeg rakk å få mine første slengbukser før de gikk av moten. Da ble jeg gratulert, husker jeg.

Spiller på favorittlaget

Et av de beste juleminnene hans som barn er fra de årlige juletrefestene på Haldens Klub, hvor ansatte fra atomreaktoren i Halden, deriblant Nærums far, vanket.

– Der var det nisse, tre ringer rundt juletreet og tegnefilm.

– Hva slags tegnefilm?

– Hakke Hakkespett. Vist på filmrull, som kilte seg fast og tok fyr. Det skjedde hele tida, også på skolen. Det var en integrert del av oppveksten, svarer han.

Som barn abonnerte Nærum på Donald Duck. Han pleide også å lese juleheftene frontet av samme and. I dag har haldenseren skrevet og bidratt på en rekke julehefter og Donald-blader.

– Det blir litt som den fotballdrømmen man har som ung. Å sparke ball på løkka og så ende opp med å spille for favorittlaget, forteller han.

I år er det Arild Midtun som har laget det norske Donald-juleheftet alene.

– Jeg kjenner jeg får litt julehefteabstinenser. Jeg liker både å lese og skrive dem, forteller Nærum.

Foruten Donald, var det heller ikke overraskende å finne Knoll og Tott eller Blondie-julehefter i Nærums barndomshjem.

– I dag er jeg nok mest glad i de tradisjonelle, norske heftene. Smørbukk, Ingeniør Knut Berg eller Tuss og Troll, for eksempel.

Den beste julefortellingen

Som forfatter og litt over snittet glad i bøker, har Nærum en god oversikt over hva slags lesestoff som passer til denne høytiden – også utenom tegneserier. Han er ikke i tvil om hvilken julefortelling som er den beste.

– Hvis vi holder juleevangeliet utenfor, så er «En julefortelling» av Dickens den beste. Min personlige favoritt er nok likevel Sherlock Holmes-boka «Den blå karfunkel», sier han og nevner kalkun, julegås og en forsvunnen diamant som noen av stikkordene.

For Nærum er jula i dag først og fremst definert av lukt.

– Gran og brun saus.

– Da tenker du på jula?

– Ja, jeg klarer ikke tenke på noe annet. Jeg tenker på jula bare jeg går i skogen.

– Selv om det er sommer?

– Ja.

Som voksen har Nærum fortsatt et godt forhold til jula og adventstiden.

– En vellykket jul er den som ligner mest på den jula du tror du hadde da du var liten. Derfor prøver jeg å rekonstruere barndomsjula, sier han.

Med i hvert fall ett synlig unntak: Hans egne barn fikk nemlig besøk av julenissen hjemme.

Juleverksted

Nærum forsøker også å ta vare på en annen gammel norsk juletradisjon: Julekort.

– I fjor oppdaget jeg at jeg fikk det fra andre, så da tenkte jeg at jeg ikke skulle være noe dårligere.

Forfatteren er ikke ukjent med å skrive tekster. Han er også glad i tegne og drodle. Det er en god kombinasjon når man skal lage julekort.

– Jeg sendte noen julekort jeg hadde laget noen tøysete tegninger på. De var ikke akkurat tungt meningsbærende, men jeg synes det er hyggelig å holde fast ved den håndlagde jula, sier han.

En annen typisk norsk juletradisjon som Nærum husker godt fra barndommen var å lage julekurver. Disse hjertene i glanspapir, som man flettet sammen til en slags kurv og hang på juletreet eller andre steder egnet til julepynt.

– Hjemme lagde vi røde eller grønne kuler, eller andre mer avansert fasonger av marsipan, som vi la oppi kurvene og hang på juletreet. Så høstet vi dem senere. Det er en annen barndomstradisjon hos oss. Å ete snop til det er tomt og alle er kvalme, forteller Nærum.

Nærum har også laget et julealbum. I 2014 ga han ut «Jul i Halden», sammen med en rekke andre lokale kjentfolk. En av låtene skrev og spilte han inn selv.

– Albumet ble tatt godt imot, til å være fra en som egentlig ikke skriver låter eller synger, og plutselig havner i det beste studioet blant de beste musikerne i landet. Selv foretrekker han å lytte til indiebandet Low eller McGarrigle-søstrene synge julen inn. Eventuelt at Bob Dylan «breker julen inn», som han selv sier.

Mer fra Dagsavisen