200 dramatiske år i Fredriksten festnings historie samlet mellom to permer

– Festningen har faktisk, helt fra sin begynnelse til i dag, spilt en helt sentral rolle. Nå er den et bindemiddel mellom nordmenn og svensker, en fredet turistattraksjon og en nasjonal skatt. I stedet for en krigsarena har det blitt en kulturarena, konstaterer Eidem.

Dokumentarfilmskaperen med base i Moss er en av fire forfattere bak boken «Norges nøkkel», som lanseres lørdag og tar for seg Fredriksten festnings historie fra den store nordiske krig og Karl XII og svenskenes lynangrep på Halden i 1716, fram til unionsoppløsningen i 1905.

Kongeskjebne

Tittelen på boka spiller på festningsverkets historiske betydning.

– Det var Karl XII selv som fraset disse ordene. Alle festningene vi har i landet vårt er så strategisk plassert. Fredriksten ligger helt på grensen til Sverige, og du kunne ikke komme utenom. Fikk du ikke tatt den, kunne du egentlig gi slipp på hele Østfold og Oslo. Så festningen måtte falle, og på den måten var den en nøkkel til Norge, sier Eidem.

Etter å ha mislyktes på første forsøk, kom svenskene tilbake til Fredrikshald – som byen het den gangen – to år senere. Denne gangen hadde 700 mann blitt til over 30.000, og de tok seg inn over grensa i både Østfold og Trøndelag.

En ny fiasko var ikke et alternativ for Karl XII. Styrkene marsjerte direkte mot Fredriksten, sønderbombet Gyldenløve fort i festningsverkets ytterkant, og begynte å grave seg i retning hovedporten.

Det var da det skjebnesvangre øyeblikket fant sted. Under en inspeksjon av løpegravene stakk Karl XII hodet opp over baken, ble truffet av en kule, og falt umiddelbart død om. På et knips trakk de svenske soldatene seg tilbake, og den store nordiske krig gikk over i sluttfasen.

Les også: Karl XII ble jaget og drept i Østfold del 1, del 2 og del 3

HODESKUDD: Det spekuleres fremdeles i hvem som sto bak Karl XIIs død. FOTO: NTB SCANPIX

Grunnlov og løsrivelse

Nesten 100 år skulle gå før festningen igjen ble en viktig del av det storpolitiske spillet, i opptakten til 1814 og Norges grunnlovsdag.

– I hele sluttspillet av Napoleons store felttog og krig i hele Europa, er hæren tute meg Fredriksten også sentral! Norge tilhørte Danmark, men på grunn av at danskene sto på Napoleons side, blir Norge gitt bort til Sverige.

– Her måtte de etter hvert også legge ned våpen, men det sies at kommandanten på den tida var en sta kar. Han nektet å undertegne overdragelsen av festningen, og fikk underkommandanten til å signere, humrer Eidem.

Deretter skrus klokka ytterligere 91 år fram i tid, til dramatikken rundt Norges endelige løsrivelse fra Sverige.

– Nordmennene hadde bråkt hele tida, og egentlig fått smaken på selvstendighet. Vi skapte rett og slett litt uro og hodebry for svenskene. De så på landet vårt som en bakgård, mens vi hele tida slo oss på brystet med at vi hadde egen grunnlov. At vi skulle få være helt for oss selv, ble ikke godt mottatt.

– I mellomtiden hadde festningen for første gang igjen rustet seg opp, og jeg har blitt fortalt at dette var den mest opprustede festningen i hele Nord-Europa – med krutt, kuler og alt. De hogde ned all skog inn til Strömstad for å rett og slett kunne beskyte fienden om de kom, så vi var så nærme krig. Akkurat «fem på 12» kom vi fram til en enighet og løsning, og da ble vi et slags brødrefolk.

Les også: Fant 300 år gamle muskettkuler

Omfavnet av Bjørnson

I boka beskrives også den heltemodige innsatsen fra både soldater og sivile haldensere som slo tilbake det svenske angrepet, og heller brente ned byen sin enn å la den bli tatt disse dramatiske julidagene – en innsats som for øvrig også har fått plass i «Ja, vi elsker».

– Da Bjørnstjerne Bjørnson var her på midten av 1800-tallet og fikk høre om det som hadde skjedd, gikk det fra historie til nasjonalisme, og inn i vår nasjonalsang. Det forteller litt om størrelsen på begivenhetene her, og hvor mye dette stedet har betydd, mener Eidem.

Tidligere har han laget to dokumentarfilmer om Fredrikstens historie, og i arbeidet med boka har han fått med seg festningens avtroppende og påtroppende kommandanter – Dag Strømsæther og Magne Rannestad – som bidrar med hver sin del av innholdet. Også den anerkjente svenske historikeren Herman Lindqvist er med på forfatterlaget.

– Det var viktig for meg å fortelle denne historien så nøytralt og utfyllende som mulig. Da måtte vi få med det svenske perspektivet, en som på en måte kunne svare på nordmennenes tiltale. Enhver historie har naturligvis mange sider, og det er bare et pluss at Herman Lindqvist – med sin fantastiske kunnskap – kunne bidra til å fortelle og forklare fra svenskenes politiske side, sier Eidem.

Les også: Bybrannene har preget Østfolds historie

KRIGSMINNE: I utkanten av festningsverket er det reist en bauta som markerer stedet der svenskekongen falt 11. desember 1718.

I 2. verdenskrigs skygge

Nå håper han å nå ut til særlig den yngre garde, med det han mener er et litt forsømt kapittel i norgeshistorien.

– Boka har med seg så mange elementer av ting du egentlig har lært om og hørt om tidligere, men ikke fundert så mye over. Alle disse knaggene har en sammenheng – det har skjedd mye her, mye dramatisk. Folk har mistet hus, hjem og liv for dette, så det er mange som har ofret mye for nasjonen og at vi skal være selvstendige.

– Hvis man skal filosofere litt så har nok 2. verdenskrig en tendens til å slå i hjel alt som har skjedd før. Det var mange helter da også, men det vi gjorde før hadde en langt større betydning for vår nasjon og selvstendighet enn de fem miserable årene under tyskerne. Jeg syns de unge bør bli klar over dette, at de vet hvor vi kommer fra og har grunn til å være litt stolte, egentlig.

På utgivelsesdatoen er 300-årsjubileet for Karl XIIs fall, 11. desember 1718 rett rundt hjørnet.

– Denne boka har vi arbeidet med i flere år, og det passet fint å få den ut nå. Vi kom nesten ikke i mål, men vi klarte det akkurat, smiler Eidem.

Og mytene rundt hvem som egentlig tok livet av svenskekongen lever den dag i dag.

– På starten av 1900-tallet ble liket av Karl den 12. tatt opp. Han ble balsamert med en gang han var død, så han er godt preservert. Da de tok ham opp ser man kuleskuddet og hvordan han ble truffet. Det har vært mange teorier om hvem som drepte ham, det har blitt regnet ut kulehastighet og så videre, så det holdes liv i kongens død.