Glemte kriser rammer hardt

Leger Uten Grenser kaller voldsproblemet i landet en av verdens mange glemte kriser.

Over 70 prosent av kvinnene i Papua Ny-Guinea er utsatt for vold fra ektemannen, mens 55 prosent forteller at de er blitt tvunget til sex, som regel av noen de kjenner. Også barn må tåle vold hjemme. Men de færreste av voldsofrene kan regne med å få noe særlig hjelp, verken for fysiske eller psykiske skader.

Kvinnene glemmes

Helsevesenet i det fattige landet nord for Australia er skjørt og dårlig utbygget, og kvinnene blir glemt og nedprioritert, forteller nestleder Kyrre Lind i Leger Uten Grenser (LUG).

– Det er en veldig lav terskel for å bruke vold til generell konfliktløsning. Våre klinikker ser utrolig mye skader som følge av vold, oppgjør mellom familier og menn, og vi ser også veldig mange kvinner som er mishandlet, forteller Lind til NTB.

Kvinner som blir voldtatt, risikerer å bli smittet av hiv eller andre sykdommer, og de kan bli uønsket gravide. I tillegg kommer de psykiske skadene, som depresjon, angst og posttraumatisk stress. I verste fall kan det føre til selvmord, påpeker LUG.

Ingen oppmerksomhet

Voldsproblemene i Papua Ny-Guinea er så store at Leger Uten Grenser (LUG) har satt det ellers lite omtalte landet, en del av verdens nest største øy, på sin liste over glemte kriser. De fant ingen omtale om saken i norske medier i fjor.

Heller ikke internasjonale hjelpeorganisasjoner har viet den fattige øystaten med drøyt 6 millioner innbyggere noen særlig interesse.

LUG håper at dersom mediene skriver om den seksualiserte volden, vil du som leser det, engasjere deg. Det kan få norske politikere på banen, og kanskje gjøre livet litt lettere for papuanske kvinner.

– Vi er kanskje naive, medga organisasjonens frontfigur Morten Rostrup da han presenterte listen over glemte humanitære kriser sammen med sine medarbeidere i Oslo mandag.

Optimist

Men han forsøkte å forklare hvordan han ser for seg at norsk medieinteresse kan utgjøre en forskjell:

– Norge ser på seg selv som en humanitær stormakt. Om norske politikere hadde engasjert seg i et så konkret problem, hadde kanskje ting begynt å skje. Det er jo politikere der også, og noen må gripe fatt i dette. Bare det å ta det opp i internasjonale fora kan sette i gang en prosess som kanskje kan bedre forholdene. Såpass optimistisk er jeg, sier Rostrup.

– Hvis man ikke hører noe om det, skjer det ingenting, sier Rostrup videre. Han mener norske redaktører undervurderer leserne når de bruker mye plass på kjendiser, lavkarbodiett og flåttfaren. LUG har fått utført undersøkelser som tyder på at nordmenn ønsker mindre kjendisstoff og mer utenriksstoff i mediene.

– Ingen grenser

Verken han eller LUG-kollega Lind mener det er noen grenser for hva norske medier og avislesere burde engasjere seg i.

– Ingenting er for perifert, sier Lind.

På årets liste over glemte kriser, står blant annet Den sentralafrikanske republikk. Der gjør konflikter, epidemier, og mangelen på helsehjelp at folk ikke kan forvente å leve lenger enn til de er 48 år. Konflikten og flyktningsituasjonen i Øst-Kongo, meslinger, tuberkulose og mangelen på helsehjelp til slumboere er også på listen.