Vurderte å selge rusomsorgsgård for å spare penger – nå flytter de første beboerne inn til høsten

I onsdagens møte i hovedutvalget for helse, sosial og omsorg ble det orientert om situasjonen rundt rusomsorgstilbudet Drammensgården, som skal etableres på Nedre Eik Gård i Svelvik. I fjor høst avslo Svelvik kommune konsensjonssøknaden, men den avgjørelsen har nå blitt omgjort av Fylkesmannen, som ga klarsignal for oppstart av prosjektet den 5. mars i år.

– Innvilget konsesjon gir mulighet for innflytting av tre beboere innen 1. oktober 2020, med økning til fem beboere i 2021. Før videre økning av beboerantallet må det søkes om omregulering. Det betyr at det først vil kunne være mulig å ha sidebygningen på plass for å kunne øke antall beboere ca. 2,5 år fra søknad om omregulering. Da kan det planlegges for gradvis økning av antallet til maks 28 beboere når tiltaket er fullt utbygd, opplyser rådmannen i sin orientering til utvalgets politikere.

LES OGSÅ: Nytt rusomsorgstilbud i Drammen på vent

Vurderte å stanse prosjektet

I den samme orienteringen skriver rådmannen også at gården, som ble kjøpt for 14,5 millioner kroner, ble vurdert solgt grunnet kommunens økonomiske situasjon.

– Rådmannen vil påpeke at dette vil bli et kostbart tiltak de første driftsårene. Både fordi det settes begrensinger på antallet beboere før det er gjennomført omregulering, og også fordi det vil ta noe tid før arbeidet på gården vil gi vesentlig inntekt, skriver rådmannen i sin orientering.

Selv om det er varslet et foreløpig merforbruk på rundt 170 millioner kroner i kommunen totalt dette året, konkluderte likevel rådmannen med at behovet for å styrke mulighetene for rusavhengige i kommunen er så stort at det veier opp for det kommunen eventuelt kunne tjent på å selge bygget.

– Hvis vi selger bygget fratar det kommunen et handlingsrom for å bistå rusavhengige med arbeid og deltakelse. Rusavhengige vil fortsatt ha alvorlige utfordringer knyttet til det å være i arbeid/meningsfylt aktivitet. Kommunen må deretter finne andre muligheter for å møte føringer fra kommunestyret om å gi flere rusavhengige mulighet til arbeid og deltakelse og kostnader ved dette må vurderes, skriver rådmannen.

Rådmannen påpekte også at det er mulig de ikke vil få like mye penger tilbake ved et eventuelt salg som de 14,5 millionene kommunen brukte på kjøpe gården i fjor.

LES OGSÅ: Vil gi brukerne de beste tjenestene

Vil gi mer informasjon til «fortvilte» naboer

Ingen av politikerne i hovedutvalget var inne på tanken om å selge gården under dagens orientering, og alle tok seg tid til å skryte av tilbudet og ønske oppstarten av rusomsorgstilbudet velkommen fra 1. oktober.

– Vi i Frp stiller oss fullt bak dette tilbudet. Likevel er det noen skyggesider her vi er nødt til å håndtere, sa Frps Tonja Vatnås og fortsetter:

– Svelvik kommune har fattet flere vedtak om at de ikke ønsker gården til kommunen sin, og avslo blant annet konsesjonsøknaden for gården i fjor høst. Det er nå opphevet av fylkesmannen som har gitt den konsesjonen som var nødvendig med tanke på oppstart, og etter det har jeg fått mange tilbakemeldinger fra fortvilte innbyggere i Svelvik som ikke ønsker denne gården til kommunen sin, fortsatte Vatnås.

Frp-politikeren sier at basert på de tilbakemeldingene hun har fått så virker det som at mesteparten av motstanden går på at de ikke helt vet hva som ligger tilbudet, som nå skal etableres drøye én kilometer utenfor sentrum.

– Det er mange som har sagt til meg at de frykter at det nå skal flyttes et stort narkotikamiljø inn i en liten kommune, og at dette skal være aktive rusboliger. Siden Drammensgården er et medikamentfritt tiltak for beboere som er rusfrie, så må vi få ut bedre informasjon til naboene og innbyggerne i Svelvik, sa Vatnås, som la frem et tilleggsforslag om at rådmannen skulle informere bedre og at det skulle være en evaluering etter tre år.

Informasjonsbehovet var noe alle politikerne var enige om, og tilleggforslaget ble da også enstemmig vedtatt.

Starter i oktober

Drammensgården skal være et medikamentfritt rehabiliteringstilbud for tidligere rusmisbrukere som trenger rammer for å kunne komme seg tilbake til en normal hverdag. Gården skal etter hvert bli drevet av beboerne som selv skal sørge for at tilbudet på sikt skal lønne seg økonomisk.

– De økonomiske prospektene er på sikt positive, selv om det de første driftsårene vil bli mindre økonomisk lønnsomt med tanke på etableringskostnader og driftsutgifter. De første årene regner vi med driftsutgifter på 4,4 millioner kroner i oppstarten, og med etableringskostnader på rundt 900.000 kroner. De første to årene har vi beregnet inntektsgrunnlaget for gården til å ligge på rundt to millioner kroner, opplyste Dagny Nordal Pettersen.

Hun er kommunalsjef for rus og psykisk helse i Drammen kommune, og informerte om videre fremdriftsplan for prosjektet. Planen er å starte opp med tre beboere i oktober, og utvide til fem beboere i 2021 før målet er å ha 28 beboere på gården i 2025.

– For å nå maksimal kapasitet er vi avhengig av en omregulering og en byggesøknad, som vi vet vil ta litt tid. Men går det som vi håper kan vi utvide kapasiteten til 28 beboere i 2025, og da er det nesten bare fantasien som setter grenser for gårdens inntektsgrunnlag. Vi har allerede avtale om morellproduksjon, og har tenkt at vi kan produsere syltetøy, selge egg, drive med hundepass, snekkerverksted, kafe, turistnæring og sau-/storfehold, fortalte Nordal Pettersen.

Finansieringen av driften fortsatt ikke på plass

Så langt er ikke finansieringen av prosjektet spikret. Dette skal skje når rådmannen kommer med budsjettforslag til første tertial, men det planlegges uansett oppstart 1. oktober. Ikke engang koronasituasjonen har påvirket de planene.

– Det er økonomisk forsvarlig å drive gården også med mindre enn 28 beboere, men ut fra behovet i kommunen er det lite trolig at vi vil ha problemer med å fylle opp de plassene. Foreløpig har vi ikke hatt arkitekter inne for å se på utvidelsen, men Drammen Eiendom har vurdert at det ikke er noe problem å utvide fra tre til 28 beboere og samtidig bevare gårdens egenart. Planen er å rive garasjen for å bygge et tiltaksbygg, opplyser Nordal Pettersen.

Frps Tanja Vatnås ønsket å vite hvordan arbeidsbelastningen på de tre som nå starter opp i oktober vil være siden driften av gården i utgangspunktet er skalert for mange flere mennesker.

– Det er ikke ønskelig med tre beboere over lang tid, og vi må forberede hovedhuset på fem beboere så raskt som økonomisk og praktisk mulig. Driften av gården er mer sårbar med tre beboere, og det er de ansatte på gården klar over fra starten av. Vi har også andre ressurser vi kan hente inn for å redusere den sårbarheten i oppstarten, forklarte kommunalsjefen.