Vil premiere sosial boligbygging med ekspressbehandling og lave avgifter

– Gi litt premie! De som var med på Future Built fikk raskere saksbehandling og rabatt på gebyrene, for å bygge innovativt miljøvennlig. Hvorfor ikke få tilsvarende resultater innen sosial boligbygging? spør Morten Hotvedt.

I fredagens Dagsavisen Fremtiden etterspør Hotvedt flere incentiver eller krav til private utbyggere, for at kommunen skal klare å tilby flere boliger og også få bygget mer målrettet for å gjøre det mulig for flere enn i dag å komme inn i boligmarkedet i Drammen. En av hans hovedbekymringer er at de som sitter i nøkkelyrker som samfunnet trenger, skal presses ut av de største byene. Også i Drammen viser "sykepleierindeksen" at to av tre boliger som legges ut for salg, ikke er innenfor rekkevidde for en lønnsmottaker tilsvarende en sykepleier i full jobb.

LES OGSÅ: Hjertesukk fra Camilla (32): Lurer på hva planen egentlig er når boligmarkedet gjør at det er vanskelig for så mange å kunne bo sentralt

Hotvedt synes det er til ettertanke at de av dagens unge som har hatt besteforeldre som kjøpte leilighet på 1960-tallet, dels støttet av store fordeler gitt av det offentlige, er de som stadig er mest privilegerte i boligmarkedet. Sammenhengen er et eksempel på det som kalles Matteuseffekten; at de som allerede har fordeler, får en større andel enn de ellers ville fått.

En forskningsrapport av Terje Wessel ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi på UiO og en amerikansk økonom som kom tidligere i år viser at de som hadde besteforeldre som eide en stor bolig i Oslo i 1960, har mye større sannsynlighet for å eie sin egen bolig (i 2014). Blant dem som eide sin egen bolig i by – særlig de seks største – var verdien på den boligen mye høyere enn hos de ellers like menneskene der besteforeldrene leide bolig utenfor byene, viser forskningen. Eide besteforeldrene hus i Oslo kan fordelen utgjøre så mye som en million i verdiforskjell to generasjoner senere. Den samme effekten gjelder for besteforeldreeiendom i andre store norske byer. Forskjellene mellom folks boligformue har økt kraftig i Norge også de siste ti årene.

– Endringene i boligprisene skyldes i stor grad politiske endringer i boligpolitikken, fastslår Hotvedt.

LES OGSÅ: - De som faller utenfor boligmarkedet er også vårt ansvar

Femti pluss i familiesmåhusene

Som andre har påpekt mener også Hotvedt at problemet er at det blir bygd for lite i Drammen, noe som får prisene til å stige mer enn ønskelig. Derfor vil både mer effektive prosesser og mulighet for å gi økonomiske lettelser på boliger rettet mot spesielle grupper, være verktøy som kan ha positive ringvirkninger.

– Se på Trondheim: Der går prisene ned, de har vært kjempeflinke til å bygge mye boliger de siste årene: så mye som 3-4.000 i året, sier Hotvedt.

Etter at han gikk av som administrerende direktør i den lokale storaktøren Vestaksen og startet for seg selv i lille Eneo Eiendom i sommer, har han brukt tiden til å finne prosjekter han mener kan prøve ut fremtidens løsninger. Underveis har han gravd i Drammens demografi og hvem som etablerer seg i det som selges inn som barnvennlige og familierettede småhus.

– Derfor vet jeg for eksempel at svaret ikke automatisk kommer ved å bygge rekkehus langs elva. De som bor der, er folk på femti pluss, for barnefamilier i etableringsfasen har ikke råd. Å late som noe annet er å lure folk, sier Hotvedt.

– La barna vinne i deler av byen

Mens debatten om "steinørkenen" i de nye Bragernes-kvartalene har handlet mye om estetikk og byliv, utfordrer den erfarne utvikleren politikerne på hvorfor ikke flere barnefamilier preger gatebildet i sentrum.

– La barna vinne i enkelte deler av byen! Det er alltid hensynet til bil, brøyting og renovasjon som vinner over tiltak som ville gjort fortau og flater mer attraktive for barnefamilier, slår han fast. Han har mange eksempler på hvor vanskelig det er å få gjennomslag for et lekent innslag for unger, eller tillatelse til å stenge av gater på søndager og fylle dem med benker og bord som kan bygge nabolag mellom blokkleiligheter. Men når søknadene settes opp mot hensyn til fremkommelighet på fortau, universell utforming og adkomst for biler, taper de som regel i den kommunal saksbehandlingen.

– Under skisprinten er det ikke noe problem å stenge gater for å fylle dem med trailere. Hvorfor kan vi ikke gjøre det samme for mennesker hver søndag? spør han.

I Drammen har det de siste årene vært lettere å si nei enn ja, er Hotvedts konklusjon.

Mer usosialt enn bompenger

Det lander ikke de beste og mest fremtidsrettede prosjektene, tror han - og ønsker seg politikere som tør overstyre krav til parkeringsplasser, og en administrasjon som får rom til å flytte vekten av tomtekostnader og infrastrukturavgifter slik at utbudet av boliger blir mer differensiert.

– Utbyggeravtaleavgiften som skal gå til vei vann og kloakk har økt kraftig i Drammen de siste årene, og ligger langt over nivået i Oslo. For hundre kvadratmeter bolig utgjør det fort en halv million, og flatt fordelt trekker det prisen opp for alle kjøpere. Men siden den er et nullsumsspill, er det fullt mulig å omfordele den mer enn i dag, foreslår han.

–  Denne skatten er i dag mer usosial enn bompenger, oppsummerer Morten Hotvedt sitt budskap til politikerne.

LES OGSÅ: Nytt drammensforbilde i Future Built

PS! Dagsavisen Fremtiden følger debatten Drammen Arbeiderparti arrangerer i samarbeid med Drammensbiblioteket kl. 18 tirsdag.

Redaktør Katrine Strøm er også invitert til å lede debatten.