Nyheter

– Vi kan ikke stole på tallene, verken da eller nå

For 25 år siden måtte Norges historie skrives om på bakgrunn av hans forskning om Spanskesyken. Pandemiforsker Svenn-Erik Mamelund mener vi bare ser toppen av isfjellet i koronapandemien.

Bilde 1 av 2

Flere og flere medier sammenligner Covid-19 med Spanskesyken. Men blir det riktig? Hva er likhetene, og hva er forskjellene?

Spanskesyken, influensaepidemien som rammet verden i perioden 1918–1920, førte til at mellom 50 og 100 millioner mennesker døde.

Det er til sammen flere enn under første verdenskrig og andre verdenskrig til sammen.

Les også: «Det er ditt og mitt ansvar å sørge for at de 13 koronadøde i Drammen ikke døde forgjeves»

Pluss 5,2 dødsfall per 1000

Epidemien som forsker Svenn-Erik Mamelund omtaler som «alle epidemiers mor» blir sammenlignet med koronapandemien av flere grunner. Ikke bare fordi verden da - som nå - dekket seg til med munnbind og tydde til andre ikke-farmasøytiske tiltak, som isolasjon og nedstenging av butikker og private foretak.

Men også på grunn av feilrapporteringen av tall.

– For Norge var det offisielle dødstallet 7308 ifølge flere leksikon da jeg startet min forskerkarriere for 25 år siden. Men det kunne ikke stemme. Det måtte være flere, sier pandemiforskeren.

Skal vi få et tilnærmet realistisk estimat på antall døde under Spanskesyken må vi ta høyde for at mange tilfeller har vært feilregistrert.

– Hvis man for eksempel ser på tallene for Østlandet i Norges offisielle statistikk for 1918, er det mange rapporterte dødsfall av andre luftveissykdommer. Kan disse være feilregistrerte tilfeller av Spanskesyken?

– Ja, du kan ikke stole på de tallene.

– Hvorfor ikke?

– Det er det mange grunner til. Når vi har sett på feilrapporteringer, feilregistreringer og dødsfall av sekundære sykdommer som følge av influensaen, kom jeg fram til at det rapporterte tallet for 7308 døde av influensa i 1918 var for lavt. Så kommer jo også dette at pandemier ikke følger kalenderårene, vi hadde jo store utbrudd både i 1918 og i 1919. Derfor er tallene så feil.

I Mamelunds hovedfagsoppgave Spanskesyken i Norge 1918-1920 Diffusjon og demografiske konsekvenser, konkluderer han med at estimatet gjort av SSB i 1920 som beregner 13 340 «overskuddsdødsfall» er langt mer sannsynlig.

Etter å ha gjort egne beregninger av overdødelighet for influensa og lungebetennelse, for infeksjonssykdommer i alt og til slutt for alle dødsårsaker samlet, konkluderte Mamelund at det hadde dødd dobbelt så mange i Norge av spanskesyken enn det mest siterte anslaget.

Det totale antall døde i Norge som følge av Spanskesyken, ble dermed beregnet til rundt 15.000 eller 0,6% av innbyggerne.

(Saken fortsetter under bildet)

###

Øverst: Spanskesyken i 1918. Nederst: Covid-19 i 2020. Foto: Nasjonalbiblioteket / NTB Scanpix

Les også: To nye koronadødsfall i Drammen

50 prosent smittet

Epidemiforskeren mener realiteten var at omtrent halvparten av verdens befolkning var smittet av Spanskesyken. Forskerne forholder seg i hovedsak til tre hovedbølger av pandemien; sommerepidemien i 1918, høstepidemien i 1918 og vinterepidemien 1918 - 1919. Høstepidemien var den hardeste.

– Når jeg ser på tabellene fra Spanskesyken, stiger antall registrerte influensadødsfall utover høsten 1918, og flater ut mot våren 1919. Mens tallene på lungebetennelse stiger kraftig mot sommeren 1919. Hvorfor det?

– Det kan komme av at man i større grad gikk til legen for influensasymptomer på høsten da sykdommen var mer alvorlig enn på sommeren. Det er mange andre sykdommer enn influensa som kan føre til lungebetennelse. Vi vet også at influensa kan bane vei andre infeksjonssykdommer i de øvre luftveiene. At det ble rapportert om mer lungebetennelse vinteren og våren 1919 kan henge sammen med epidemisk utbrudd av difteri flere steder i landet.

– En studie i Kina fant at 1/3 av 175 registrerte smittede, ikke hadde antistoffer mot koronaviruset. Hva tenker du om det?

– Det vil bli utfordrende å bekjempe denne pandemien uten vaksine og uten av vi blir immune. Men det er for få studier på dette området til å konkludere på spørsmålet om sykdommen etterlater immunitet. Men om flere studier kommer frem til samme konklusjon, så er det ikke gode nyheter.

– Tror du at det lave antall smittede og døde under fugle- og svineinfluensaene, kan ha gitt en «ulv, ulv»-effekt?

– Det er ikke utenkelig. Men alle som forsker på pandemier, har advart mot at det helt sikkert ville komme nye pandemier, vi har bare ikke vært sikre på hvor alvorlige de ville bli. Vi har også lenge advart mot at det en dag ville komme en «sykdom X», som ville få enorme konsekvenser og som ville avdekke mangler i den internasjonale og nasjonale beredskapen.

– Har politikerne våre vært for dårlige på «doomsday prepping»?

– Vel, som Bernt Høie har forklart godt, vil det være vanskelig å forsvare mange intensivplasser til krisetider som i normaltider ikke blir brukt. Når det ikke er krisetider prioriteres kanskje heller eldreomsorg og oppussing av slitte skoler. Risiko består av to elementer, sannsynligheten for at en begivenhet skal skje og konsekvensene av den.

Det er nok mange som har ment at sannsynligheten for at vi skulle få en svært alvorlig pandemi var svært lav, tror forskereen.

– Men nå er det nettopp det vi har fått, og den har alvorlige konsekvenser ikke bare på grunn av sykdomsbyrden, men også på grunn av tiltaksbyrden og de økonomiske konsekvensene. Det er for øvrig verdt å minne på at WHO i to år på rad har hatt en influensapandemi på sin 10 på topp liste over trusler mot globale helse, sikkerhet og økonomi.

Les også: Tar grep mot smitte og bygger som planlagt i Drammen

Offisielle tall er toppen av isfjellet

For å forstå Spanskesyken, og gjøre beregninger, ser forskerne på statistikker fra 1918, 1919 og 1920.

– Hvis du skal se litt inn i glasskula, hvor lenge vil korona-pandemien vare? Kan den også vare i tre år?

– Svineinfluensaen i 2009-10, HongKongsyken i 1968-70, Asiasyken i 1957-58 og Spanskesyken i 1918-20 varte alle rundt et halvt år, men det var også lommer av sykdom blant dem som ikke var immune i 2-3 år etter hovedutbruddene. Jeg tror at dagens pandemi også kan vare lenge. Vi vet ikke hvor mange bølger som kommer. Det er ikke overraskende hvis det varer ut året, og kanskje neste år også. Så lenge det finnes steder hvor viruset ikke har vært, vil det fortsatt sirkulere. Og vi vet ikke når - eller om - vi får en vaksine eller medisin som virker, sier Mamelund.

Et annet problem er sekundære sykdommer som lungebetennelse og generelle geriatriske sykdommer, som tar liv som en konsekvens av Covid-19.

Det er ikke sikkert at alle disse dødsfallene registreres som koronadødsfall.

– Jeg tror at det vil være flere eldre og syke som dør som ikke har blitt testet og registrert som koronadødsfall. Det er derfor grunn til å tro at vi har mørketall akkurat nå. Vi har lært av analyser på Spanskesyken og for sesonginfluensa at vi må gjøre beregninger for overdødelighet av alle dødsårsaker og ikke bare notere døde av influensa eller Covid-19 for å kunne gi et godt anslag på hvor mange som dør under pandemier og epidemier.

– Vi ser noe av den samme problematikken for sykelighet. Det vi registrerer nå er kun laboratoriebekreftede tilfeller og de tilfellene er bare toppen av smitteisfjellet.

Samleside: Alt du trenger å vite om korona

Mer fra Dagsavisen