Vi jobbet 142.000 årsverk på ett år – uten å få betalt

– Folk stiller opp av utrolig mange årsaker, sier Stian Slotterøy Johnsen.

Hvem: Stian Slotterøy Johnsen (42)

Hva: Generalsekretær i Frivillighet Norge.

Hvorfor: Frivillige jobber gratis for hele 75 milliarder kroner i året, ifølge Statistisk sentralbyrå.

Frivillige utførte 142.000 årsverk i 2017, uten å få betalt for det. Hva utgjør det i personer?

– Samlet sett er den frivillige innsatsen enorm, og den er fordelt på mange. I Norge gjør over 60 prosent av befolkningen frivillig innsats, noe som gjør oss til «verdensmestere» i frivillighet.

Hvordan er det mulig å få så mange til å yte en gratis innsats?

– Folk stiller opp av utrolig mange årsaker. Noen stiller opp for egne og andres barn og skaper fritidsaktiviteter, noen brenner for en sak, noen søker et fellesskap med andre, noen ønsker å bidra til noe positivt i nærmiljøet. Det betyr noe å kunne være en del av og bidra til et fellesskap, og den store bredden i frivilligheten gjør at det finnes en organisasjon for alt og alle.

Kan du beskrive en typisk frivillig?

– En typisk frivillig bidrar med det han eller hun kan og ønsker å gjøre, og variasjonen i oppgaver er enorm. Det kan være å føre regnskap for speidergruppa, være instruktør for basketlaget, besøksvenn på sykehjemmet, likeperson for en funksjonshemmet, vertskap på språkkafé, sette fram stoler for korpset eller tusenvis av andre roller.

Hva hadde skjedd hvis organisasjonene hadde måtte betale for den frivillige innsatsen?

– Da hadde frivilligheten blitt mer ekskluderende. Den største delen av finansieringen til frivillig sektor kommer fra husholdningene, blant annet gjennom medlemskontingenter, vaffelsalg, loppemarked, donasjoner og deltakeravgifter. Dersom kostnadene øker for å lønne flere, må også inntektene økes, og da vil det først og fremst ramme dem med dårligst råd. Dette ville også rammet samfunnet på mange måter. Uten den frivillige innsatsen ville både fritids- og kulturtilbudet vårt vært mye mindre og dyrere. Frivillig innsats er viktig for beredskapen vår og mange andre viktige oppgaver i lokalsamfunnene. Mange av dem som har det vanskeligst i samfunnet får mat, klær og tak over hodet av organisasjoner hvor frivillige bidrar. Dersom alt dette skulle lønnes, ville noen måttet betale betydelig mer, samtidig som at frivillig arbeid har en verdi for dem som utfører det også.

Les også: Disse sykkelbudene tjener i snitt 170 kr i timen – må betale utstyr, pensjon og sykelønn selv

Jobbes det godt nok med å rekruttere nye frivillige?

– Vi når ikke bredt nok ut med rekrutteringen vår. Bare en tredel av befolkningen oppgir at de har blitt forsøkt rekruttert til å gjøre frivillig arbeid det siste året, og det er i første rekke de som allerede er frivillige som blir spurt. Det er en stor gruppe som ikke blir spurt om å bidra, spesielt de som mangler et sosialt nettverk rundt seg. Vi kan bli flinkere til å invitere flere inn, for eksempel gjennom å bruke digitale rekrutteringsverktøy som Frivillig.no og samarbeide med andre for å nå bredere ut.

Er det områder hvor det er behov for mer frivillig innsats?

– Frivillige organisasjoner springer ut av lokale behov, og disse vil variere fra sted til sted. Overordnet ser vi et økende behov for innsats for å skape et aldersvennlig samfunn som følge av en økende andel eldre i befolkningen. Men det er også stort behov for frivilligheten for å skape et bærekraftig samfunn og innenfor trygghet og beredskap.

Kan myndighetene gjøre noe for å legge bedre til rette for frivillig arbeid?

– Det viktigste staten kan gjøre er å fjerne dugnadsmomsen gjennom at momskompensasjonsordningen for frivilligheten blir rettighetsfestet og fullfinansiert. Dernest bør det gjøres enklere å drive en frivillig organisasjon, slik at vi kan fokusere mer på aktivitet og mindre på byråkrati.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– «The Hitchhiker’s Guide to the Galaxy» av Douglas Adams.

Hva gjør deg lykkelig?

– Å se barna våre vokse opp og mestre mer og mer.

Hvem var din barndomshelt?

– Jeg var spesielt opptatt av miljø og husker at Frederic Hauge var et stort forbilde på 80-tallet.

Hvem ville du stått fast i heisen med?

– Finansminister Siv Jensen. Skulle ha fortalt henne om de nye tallene om frivillig innsats fra SSB.

Les også: Alle gjør det dårligere i åpne kontorlandskap. Noen enda dårligere enn andre. Forskere vet hvorfor