– Vi burde jo dyrke mat på hver ledige grønne flekk

– Det er faktisk forsket på at det finnes bakterier i jorda som gjør oss lykkeligere, så dette er noe flere burde få tilgang på, sier Cathrine Lie til deltakerne på oppstartsmøtet til gruppen som skal anspore flere bybønder til innsats.

Lie skrev i 2014 sin masteroppgave om alternative salgskanaler for økologisk lokalmat, og startet deretter bedriften Evas Hage. De driftet et andelslandbruk i Lier, solgte lokalmat og drev kafé basert på lokale råvarer. Men etter at de mistet både kjøkkenhage og lokaler, og kafédriften viste seg lite lønnsom, måtte Lie avvikle driften.

Det ble likevel ikke slutten for Evas Hage. I 2019 fikk hun kontakt med Anders Wengen i Tinkr. For de fleste er nok han mest kjent som lokalpolitiker for Venstre, men som leder for Tinkr Drammen rådgir han bedrifter innen innovasjon, organisasjon og grønne omstillingsprosesser. Lie og Wengen viste seg begge å være opptatte av å gjøre byen grønnere - og sammen startet de Evas Grønne Hage AS, som tilbyr grønne konsulenttjenester.

Nå leder de prosjektet som skal resultere i permanente urbane landbruk i drammensregionen og etablering av et ressurssenter som kan bistå alle fra private «bondespirer» og bedrifter som vil lage kjøkkenhage på taket - til implementering av urbant landbruk i by- og stedsutvikling, byggeprosjekter og folkehelseprosjekter. Til dette har Viken fylkeskommune bidratt med 200.000 kroner i prosjektmidler.

I hagen rundt Bragernes kirke har det i flere år blitt dyrket grønnsaker. Dette kan det bli mer av flere steder i byen framover. Foto: Privat.

Mange muligheter

Overordnet mål er å korte ned avstanden fra jord til bord betraktelig, selv midt i bysentrum. På oppstartsmøtet er både kommunen, Norges Bonde- og småbrukarlag, Byen Vår Drammen, Fontenehuset, Eneo Eiendom og Økologisk Buskerud representert. Alle har sagt seg villige til å bruke av sin tid for drive prosjektet framover.

Geir Solli, nybakt virksomhetsleder for Miljø og Landbruk i Drammen kommune, er opptatt av at gårdbrukerne ikke blir helt borte i den nye storkommunen.

– Det å gi innbyggerne muligheten til å dyrke mat, enten det er i kommunale grøntområder, parsellhager, på tak eller i parker, kan også skape et nytt marked for bynære bønder. De kan drive veiledning og være konsulenter - og eventuelt leie ut maskiner og redskap. Ikke minst kan de bidra til at flere forstår mer om hva landbruk og matproduksjon faktisk handler om, sier Solli.

Tom Søgård i Byen vår Drammen mener urbant landbruk vil bidra til mer levende og tiltalende sentrumsområder og virke både som attraksjon og møteplasser. Og han kan hjelpe til med å finne en passende plass i byen å drive det hele fra.

Irina Greni, leder for Fontenehuset i Drammen, kan på sin side fortelle at de allerede har tre drivhus på taket.

– For øvrig kan vi bidra med arbeidskraft. Jeg tror våre medlemmer vil være svært interesserte i dette prosjektet. Her ser vi muligheter for rehabilitering og overgangsarbeidsplasser, og nye veier tilbake til arbeidslivet, påpeker hun.

Morten Hotvedt i Eneo Eiendom legger til at han ser en klar merverdi ved at nye byggeprosjekter blir noe mer enn "grå kasser".

– Jeg synes det er interessant å inkludere matproduksjon i nye byggeprosjekter. Det vil også gjøre bygningene mer spennende og attraktive. Også liker jeg veldig godt at de ser dette i sammenheng med arbeidsplasser, også for dem som trenger å komme tilbake til arbeidslivet.

Hotvedt forteller at han nylig har sett på et lignende prosjekt i Brooklyn i USA, der man dyrket såpass mye på takene at det også ble nok til å forsyne en restaurant i nærheten med svært kortreiste råvarer.

– Og hvis du ser på alle de tomme, grå takene vi har her, så er jo mulighetene store.

Beboere ved Lake Parc Place i Chicago sørger for at grønnsakene vokser og gror ved et urbant landbruk på en av byens eiendommer. Foto: Brian Kersey / AP Images for Triscuit

Grønt er skjønt

– Det var fint at alle fikk møtt hverandre, og at de er villige til å bruke sin tid og sine nettverk på dette. Jeg er styrket i troen på at vi kan få til noe bra til slutt, sier Lie etter møtet.

Samarbeidspartner Liselotte K. Schmitz i Tinkr er ikke i tvil om at det de jobber for er verdt innsatsen.

– Det handler blant annet om matsikkerhet og grunnleggende kunnskap om det å dyrke og skaffe mat - i en tid der mange knapt vet at kyllingfilét kommer fra et dyr, og ikke lages i butikken. Også er det vel ingen som har noe imot mer natur og grønt rundt seg? Folk flytter ikke fra landet til byen for å slippe unna all naturen.

Schmitz understreker også hvordan mer jord, planter og grønt holder på regnvannet og forebygger flom, forbedrer byklimaet ved å ta av for støv og støy og bidrar til å senke temperaturen i varme perioder.

– Men akkurat nå har vi veldig mange baller i lufta, så neste steg blir å hente ned noen av dem – og da helst de mest strategisk riktige, kommenterer Lie.

Hun tror denne fasen kan bli utfordrende.

– Så vi må ut og gjøre research. Definere behovet i Drammen, hva som eventuelt allerede finnes, hvordan de gjør dette andre steder og så stake ut veien for oss. Det handler om å få snevret inn planene og velge de smarteste grepene. Vi er også på jakt etter en base, der det ligger en grønn flekk i nærheten og med egnede lokaler for oss. Hvis det er noen der ute som kjenner til det perfekte stedet, eller på andre måter kan bidra med innspill og kunnskap må de gjerne ta kontakt, oppfordrer Cathrine Lie.

Allerede i 2014 møtte Dagsavisen Fremtiden denne entusiastiske gjengen - i drivhuset i bakgården til Bragernes menighetshus - som brant for å dyrke mat i byen. F.v.: Gry Bårdsnes, Anita Panman og Hedda Kortnes. Foto: Pernille Vestengen.

---

Regjeringen sier ja takk

• Regjeringen besluttet høsten 2019 at det skal utarbeides en nasjonal strategi for urbant landbruk. Strategien skal bidra til bærekraftig byutvikling, integrering, utdanning og opplæring, arbeidstrening, kunnskapsutvikling, innovasjon og klimatilpasning.
• Det urbane landbruket kan skape bærekraftige kretsløp basert på lokalt ressursgrunnlag. Organisk avfall som fortsatt i stor grad er et problem kan bli en ressurs. Det handler om resirkulering av næringsstoffer og vann, bedre håndtering av regnvann og mer effektiv energiutnyttelse.
• Mat kan dyrkes på tak, i tomme bygninger og på områder som tidligere bestod av grus og asfalt. Nye områder med dyrking og blomstrende planter gir mat til bier og andre insekter og øker naturmangfoldet.
• Økt kunnskap om matproduksjon og flere jordteiger som holdes i hevd styrker beredskapen og matsikkerheten. En tilleggsgevisnt er nye arenaer der folk kan møtes og dele kunnskap, uavhengig av sosiale lag eller etnisitet.

---