Vegard Lie er Drammens første byantikvar – vil at byen skal bli kjent som «kulturminneby»

– Vi må gjenbruke bygningsmassene, det er ingen god idé å rive, sier Vegard Lie, som skal jobbe med at verneverdige kulturminner blir tatt vare på i Drammen.

Lie er ansatt som Drammens første byantikvar, og har vært på sin nye arbeidsplass i et par uker.

– Jeg synes Drammen er en velholdt og fin by, og at elva er en del av byen, liker jeg godt. Jeg har blitt litt kjent med bykjernen, og så drar jeg rundt på besøk etter hvert og vil også bli kjent med kommunen gjennom saker.

Les også: Vegard Lie blir Drammens nye byantikvar

Bruk er beste vern

Vegard Lie kommer fra jobben som byantikvar i Fredrikstad, med lang fartstid innen kulturminnevern. Han er utdannet kulturhistoriker fra universitetet i Oslo.

Han har også håndverkerbakgrunn, og har jobbet i museumsbransjen på Røros, hvor han eier et gårdsanlegg fra 1700-tallet. Han har også noen år ved det tidligere Landbruksmuseet på Ås, for å nevne noe.

– Kulturminnevern er ikke bare å være opptatt av gamle bygninger – det gjelder å se fremover, hvordan man kan gjenbruke for videre utvikling, sosialt, økonomisk og med hensyn til miljø, sier Lie.

Og nettopp miljø er viktig for byantikvaren.

– Den moderne byggeindustrien står for 40 prosent av klimagassutslippene. Derfor er det fornuftig med gjenbruk. Og moderne malingsindustri ligger på en delt andreplass når det gjelder utslipp av mikroplast. Derfor er det fornuftig med mer miljøvennlige og tradisjonelle maleteknikker som linoljemaling, påpeker Lie.

Byantikvar Vegard Lie ønsker å fronte Drammen som en kulturminneby. Foto: Elisabeth Helgeland Wold

LES OGSÅ: Barnehagene og rusomsorgen blør i budsjettet

Drammen – en kulturminneby

Byantikvaren skal også ivareta kommunens ansvar og oppgaver innenfor fagområdet kulturminner og kulturarv. Vegard Lie skal være en del av et faglig tyngdepunkt i utviklingen av Drammen gjennom ivaretagelse av kulturminner og være premissleverandør inn i kommunale plan- og byggeprosesser.

– Rollen min må formes i samarbeid med kommunen. Den første byantikvar i Norge, Arno Berg i Oslo, sa det slik på slutten av 50-tallet; Jeg skal være kommunal rådgiver i antikvariske spørsmål og også være en ombudsperson som løfter fram viktige bevaringsspørsmål.

– Byantikvaren har ingen makt eller myndighet, men når kommunen reiser viktige problemstillinger, er det viktig at byantikvaren har integritet og kan gi råd.

– Så hvordan blir byen annerledes med deg som byantikvar, tror du?

– Nå har jo Drammen hatt en omfattende snuoperasjon på å lage en god og vennlig by, integrert miljø og sosiale hensyn. Men det er ganske få som vet, i alle fall folk utenbys fra, at Drammen er tungt lasta med kulturminner. Det omdømmet har liksom ikke nådd ut, sier byantikvaren og fortsetter;

– Jeg har lyst til å bidra til at Drammen fronter dette, så byen også blir kjent som en kulturminneby. Det ligger et klart potensiale i å forankre kulturminnevernet som en naturlig del av byutviklingen.

Hvordan skal det skje?

– Vi må jobbe systematisk, og byantikvaren skal være en del av byutviklingsdiskusjonen, en stemme ut gjennom folkemøter og media, og få til et bevisstgjøringsprosjekt.

LES OGSÅ: Bibliotekene som forsvant

Rivingsbrems

– Tror du din ansettelse, som er en helt ny stilling, vil bidra til å stoppe den rivingskulturen som vi har sett i Drammen i det siste?

– Jeg vet jo at Drammen har revet mye, jeg har fanget opp det, selv om det jeg ser av Drammen i dag er ganske fint. Men jeg vil jo helt klart komme til å prøve å stoppe noen rivingssaker, det er jo jobben min, understreker Lie og fortsetter;

– En måte å bremse rivingen på er å opprette hensynssoner i kommuneplanen. I forhold til andre byer det er naturlig å sammenligne seg med, har Drammen veldig få slike. Tett innpå byen er det mange helhetlige eldre boligmiljøer og områder som har en veldig fin karakteristisk struktur, her burde det lages hensyn-soner i stedet for ny bebyggelse, det bør være et diskusjonstema.

LES OGSÅ: Husene som forsvant

Hus og folk

Byantikvarens interesse for gamle bygninger går tilbake til unge år, og har resultert i egeneide, gamle bygninger som han selv har restaurert.

– Jeg har drevet med museum og kulturminnevern siden jeg var 11, forteller Vegard Lie, som er fra Solør.

I hans gårdsanlegg fra 1700-tallet rett ved kirken på Røros, drives det galleri med konserter og kafé, og har tidligere vært kunstnerhjem.

– Den har Røros fineste bakgård. Jeg er der ganske ofte, har blitt godt vant til den kjøreveien, ja.

– Det er veldig viktig å ta vare på både hus og folk. Drømmen er jo å skape eierskap i stedet for forslumming, påpeker Vegard Lie, som opplever at folk generelt har blitt mer og mer interessert i bygningsvern, og blitt flinkere til å tenke bevaring og gjenbruk.  

Den ferske byantikvarens fanesak er gammel trehusbebyggelse, som jo Drammen er full av.

– Fremtiden trenger kulturminnekvaliteter. Jeg er særlig opptatt av at alle skal ha tilgang til kulturminner. En del eldre trehusbebyggelse ligger i områder som skårer lavt på levekårsundersøkelser. Det hadde vært fint med et prosjekt, der vi jobber med antikvarisk løft i slike områder, der folk blir motivert og lært opp til å ta vare på dette.

Byantikvaren ønsker både å jobbe med kommunesaker, men også ut mot folk.

– Jeg skal være både en trofast skrivepultbyråkrat og en fanebærer, sier Vegard Lie, Drammens første byantikvar.

Så om du har en gammel låve eller et uthus – byantikvaren vil hjelpe til med hvordan man skal gå frem, hvor folk kan søke om midler til istandsettelse og bevaring.

– Jeg ønsker å være en byantikvar for alle – min telefon er åpen og jeg snakker gjerne med folk.