Nyheter

Var det noen som visste at Mohammed Morsi skulle dø?

Egypts avsatte president, Mohammed Morsi, døde før han rakk å fortelle hemmelighetene han hadde sagt han skulle avsløre.

JERUSALEM (Dagsavisen): Rett før han falt om mandag hadde Egypts tidligere president Mohammed Morsi stått inne i et bur i et rettslokale i Kairo og avvist regimets mange anklager om forræderi. I stedet svarte Morsi at skulle det gå mot nok en rettssak, ville han ha «mange hemmeligheter» han kunne avsløre. Så kollapset han.

Drept?

Ifølge myndighetene døde Morsi av hjerteinfarkt. Hans støttespillere i Det muslimske brorskapet sier han ble drept. FN ber om en uavhengig etterforskning av dødsfallet. Ellers i Midtøsten følger naboene med på om dødsfallet vil utløse nye store gatedemonstrasjoner i Kairo. Dødsfallet kan bli en test for president Abdel Fattah el-Sisi.

Familien til ekspresidenten fikk ikke engang lov til å begrave ham i hans hjemlandsby.

– Vi vasket kroppen hans i sykehuset ved Tora fengslet, så ba vi for ham i fengslets moske, og begravelsen fant sted ved gravlunden for Det muslimske brorskapets åndelige ledere, skrev sønnen Ahmed på Facebook.

Les også: Egypts jernleder snakker varmt om menneskerettigheter

Vold

Tortur og vold mot innsatte er utbredt i egyptiske fengsler. Senest i 2016 ble Giolio Regeni, en 28-år gammel italiensk forsker, bortført og torturert til døde. Liket ble funnet i en grøft langs motorveien mellom Kairo og Alexandria. Regimet trodde han var en spion. Flere titusen politiske fanger sitter i fengsel uten at det vekker internasjonal oppsikt.

AMR Adly, en politisk analytiker, er usikker når det gjelder dødsfallets følger.

– På den ene siden var han en viktig figur i egyptisk historie bare fordi han var folkevalgt. Men han var også kontroversiell. Det er mange som mener at han er årsaken til at Egypt er kommet i den situasjonen landet er i i dag, sier Adly på telefon fra Kairo.

Undertrykking

Dagens Egypt – etter kuppet som veltet Morsi i 2013 – er mer undertrykkende enn regimet til president Hosni Mubarak, diktatoren egyptere gjorde opprør mot i 2011.

Men professor Mira Tzoreff, Israels ledende ekspert på nabolandet Egypt, tror at virkeligheten under overflaten er langt vanskeligere enn man kan få inntrykk av.

– Både regimet og folk flest har foreløpig reagert på en dempet måte, men det reflekterer ikke det som skjer. Over tid vil det ikke gå å undertrykke Det muslimske brorskapet, de vil helt sikkert dukke opp igjen. Nå er brorskapet under jorden, og fra å være en gruppe som søkte politisk legitimitet, er de blitt en undergrunnsbevegelse, sier hun til Dagsavisen.

– Men døde Morsi en naturlig død? Han var bare 67 år gammel, og hadde han fått medisinsk behandling i fengslet, skulle han ha overlevd, sier hun.

– Opposisjonen kaller dette en «forbrytelse». Og før eller senere vil det slå tilbake som en bomerang. Den yngre generasjonen vet hva den vil. Vi har allerede hatt en revolusjon, og det kan skje igjen, sier Mira Tzoreff.

Les også: Mens folket lever i nød, bygger landets leder en kunstig elv til fire milliarder

Avsatt

Morsi ble avsatt i 2013 i et militærkupp av al-Sisi, forsvarsministeren han selv utnevnte. Til siste slutt anså Morsi seg som Egypts rettmessige leder. Men han hadde liten kontakt med omverdenen etter at han ble kastet i fengsel for seks år siden, hans familie så ham kun tre ganger.

Etter at Morsi kom til makten i 2012 – som følge av et demokratisk valg – ble han raskt en skuffelse. I stedet for å være inkluderende, som lovet, brukte han tiden til å forskanse makten for Det muslimske brorskapet. På mange måter var han med på å skape omstendighetene som muliggjorde militærkuppet.

– Egypts eneste demokratiske valgte leder hjalp til med å drepe landets demokrati, skrev Thanassis Cambanis, en amerikansk journalist og forsker, i magasinet The Atlantic denne uka.

– Morsi tvang gjennom upopulære lover, lagde en grunnlov som var en fornærmelse for liberale og sekulære egyptere. Det var ingen konsensus, ingen rådslåing, skrev Cambanis.

Egypt, med sine over 90 millioner innbyggere, er det klart viktigste arabiske landet. Landet har i mange år spilt en nøkkelrolle som maktfaktor eller megler i regionens konflikter. På grunn av sin historiske rolle mente mange at Den arabiske våren kollapset i øyeblikket det demokratiske eksperimentet i Egypt mislyktes.

«Normalitet»

Mira Tzoreff sier at Vesten misforstår hva det var den arabiske våren i Egypt dreide seg om.

– Det var ikke demokrati de drømte om, men normalitet. De ba om brød, frihet og sosial rettferd. Og med frihet mente egyptere at man skulle kunne gå i gatene uten å være redde for å bli bortført av regimet. Men å si at dette dreide seg om demokrati i vestlig forstand – da misforstår man, sier hun.

Likevel er hun optimistisk.

– Folket i Egypt vet hva de er i stand til, og det er dette som er faren for president al-Sisi. Folket vet hva deres absolutte grenser er. Da Morsi tok skritt for å ta Egypt i en mer iransk retning, sa folk nei, sier hun.

Ifølge egypteren Adly er mye avhengig av økonomien.

– Masse dollar renner inn i den egyptiske økonomien nå. Folk føler en viss bedring. Spørsmålet er om bedringen er et resultat av at Egypt har tatt opp massive lån eller at økonomien virkelig bedrer seg. Morsi var en viktig figur, men det er dette som avgjør, sier han.

Les også: Vil sitte til 2034

Mer fra Dagsavisen