Nyheter

Utdanningsdirektør: – Utover dialog blir det et politisk spørsmål

– Jeg skal ikke svare for mine forgjengere, men det står fortsatt litt igjen, sier Lillian Eilertsen i Drammen kommune om hvorvidt dialogen med menigheten har vært tett nok.

Avdelingsleder for byggesak i Drammen kommune Tone Hau Steinsnes sier til Dagsavisen Fremtiden at det ikke er hjemmel for å føre teknisk tilsyn i lokaler som har gyldig godkjennelse for overnatting, så fremt det ikke er mistanke om at det er gjort eller gjøres noe som er i strid med lov, forskrift og gitte tillatelser.

Hva skal til for at kommunen kan anvende tilsyn med etterskole-tilbud?
 
– Da må vi ha noe å hjemle det i, altså en lovgivning som gir det offentlige mulighet til det. Per i dag fins ikke det. Ideelle organisasjoner som driver privat har vi ikke mulighet til å føre tilsyn med – det tilhører frivilighetsarenaen. Vi forholder oss til opplæringsloven og barnevernsloven.
 
Dersom en pinsemenighet eller frikirke praktiserte det samme, i et slikt omfang, med kjønnssegregering og religiøs begrunnelse, tror du Drammen kommune ville reagert tydeligere?
– Jeg tenker at det vi er opptatt av, er barn og unges utvikling. Miljøer som påvirker negativt og gir bekymring rundt barns utvikling mot det å bli trygge gode mennesker vil vi reagere mot uansett, enten det er i det ene eller det andre miljøet.

Ap-politiker og styreleder i Det Islamske Kultursenter i Norge Arif Erkøk: – Lager ikke parallellsamfunn

Møtte menigheten

Eilertsen har tirsdag hatt møte med representanter for Det islamske kultursenter om det som kommer fram i sakene i Aftenposten.

– De er åpne på at de har overnattingsaktivitet, men kjenner ikke igjen fremstillingen av hvor fast de enkelte barna overnatter. Er det sånn at barn bor der gjennom uka og at foreldreansvaret og foreldreomsorgen smuldrer opp, så er det viktig for oss å være oppmerksomme. Det kan jeg ikke se, utfra det jeg har fått informasjon om nå. Deres begrunnelse er at de ønsker å skape en sosial arena der barn kan være sammen med venner og være et alternativ til å drive gatelangs, sier hun.

Men andre alternative sosiale arenaer finner sted på dag- og kveldstid, de færreste barn og unge er sammen med venner eller ute gatelangs om nettene. Er det ikke en glidende overgang mellom å skape et miljø i det omfanget som beskrives her, og indoktrinering?

– Jeg er enig i bekymringen over at noen barn overnatter fast gjennom uka eller i perioder over måneder, og det har jeg gitt utrykk for overfor Det islamske kultursenter.

Hvilke sanksjonsmuligheter har du til å legge bak din bekymring?

– Jeg kan påvirke, samarbeide og gi perspektiver inn og belyse de tingene vi synes er utfordrende.

Dialog har tydeligvis ikke endret så mye, siden Drammens Tidende skrev om praksisen første gang for over femten år siden?

– Jeg skal ikke svare for mine forgjengere, men det står fortsatt litt igjen på å følge opp en tett og god dialog. Jeg opplever at de er åpne om tilbudet sitt, og er villige til å se på det. Det blir til syvende og sist en politisk debatt, og den blir ikke enkel. En del spørsmål må man gå i dybden på, før man bestemmer seg for hva man velger å gjøre. At politikere så langt ikke har klart å samle seg er vel et uttrykk for at det ikke er så enkelt, sier Eilertsen.

Hun er klar på at hun vil gjøre sitt for at problemstillingen ikke drukner i overgangen til en ny kommune. Torsdag denne uka skal integrerings- og fattigdomsutvalget møtes, og det er planlagt at de skal presentere sitt arbeid på det gamle bystyrets aller siste møte 3. desember.

–  Det er naturlig for meg å bringe saken inn til utvalget. Det er viktig at de overleverer noe til nye Drammen, som man kan jobbe videre med, sier utdanningsdirektør Lillian Eilertsen.

Ikke bekymret i 2016

Gruppeleder i Ap Eivind Knudsen sier til Dagsavisen Fremtiden tirsdag at han forventer at kommunen reiser ut til de aktuelle etterskoletilbudene og tar en sjekk av alt det en kommune har mulighet til å sjekke, gjerne i samarbeid med andre instanser.

–  Vi styrer ikke Drammen enda, men jeg regner med rådmannen tar den sjekken i løpet av de neste to månedene, på at alt foregår i lovlige former. Det er klart at en ikke blir voldsomt imponert over Høyre og Frp som har styrt Drammen de siste 16 årene når dette blir tatt opp igjen og igjen, sier Knudsen. Han utdyper at hvis ikke så skjer, vil hans parti sende tydelige signaler til rådmannen for å sikre at alt skjer i lovlige former fra nyttår. Samtidig er han som mangeårig lokalpolitiker og leder i kontrollutvalget klar over at det ikke har foreligget noen sak til lovlighetsvurdering.

Disse barna og ungdommene deltar på skole som vanlig barn, og er med på et etterskole-tilbud i menigheten sin. Menighetens lokaler har muligheter til overnatting, men det er ikke noe ulovlig ved at barn og unge overnatter ved det trossamfunnet de tilhører. Det som er betenkelig er at det skjer svært ofte, og at man bedriver fritidsaktiviteter der man ikke treffer andre drammensungdom enn de som tror det samme som deg.

DIK får ikke støtte av kommunen for å drive tilbudet, ut over det de får i statsstøtte. Den blir gitt gjennom en fordelingsnøkkel, ut i fra hvor store menigheten er, sier Knudsen, som ikke tror praksisen strider mot kravene for å få støtte som trossamfunn.

Da Dagsavisen Fremtiden snakket med utdanningsdirektør Eilertsen i mai i år sa hun følgende:

Vi fanget opp rykter om at noen barn overnattet i moskeen, og dette ville vi undersøke nærmere. Det ble innkalt til et bredt dialogmøte mellom de ulike trossamfunnene og kommunen. De ga oss innsyn og informasjon, og det viste seg at enkelte barn hadde benyttet seg av muligheten til å overnatte, etter å ha deltatt på Det Islamske Kultursenterets SFO-tilbud. Noen hadde behov for leksehjelp de ikke kunne få hjemme, eller tilbrakte tid der på grunn av andre problematiske forhold i hjemmet. Uansett var det ikke grunn til å gå videre med noen bekymringssak overfor trossamfunnet.

Hun framholdt også at kommunen i etterkant av oppslag i LO-magasinet Fontene og lokalmedier i 2016 hadde etablert et godt system for å fange opp bekymringsverdige forhold.

Hvordan kunne du slå fast at det ikke var grunn til å gå videre med noen bekymringssak?
Fordi vi ikke hadde noen bekymringssaker på enkeltbarn i våre systemer. Siden jeg startet i mars 2019 har jeg hatt dette på blokka, og jeg gjorde en undersøkelse overfor barnevern, politi, SLT-systemet hos oss og rektorene. Da jeg sjekket på nytt i mai, var det ingen saker knyttet til dette tilbudet. Skolene har vært oppmerksomme på situasjonen hele veien, men ikke hatt bekymringssaker knyttet til dette.
 
En kommunetopp sammenligner det å få bukt med helheten med å "spikre gele på veggen". Hvilke verktøy har kommunen for å gå videre med dette?
Dette er et tilbud organisert av en frivillig forening, og vi har ingen overvåking av dem. Skolene kartlegger heller ikke barns bruk av frivilige etterskoletilbud. Jeg opplever at rektorene har god oversikt på sin skole, og at når barn og unge har en utvikling som bekymrer oss rundt deres oppvekst forhold er skolene trent i å se og reagere. Det gjelder generelt knyttett til barn og unges oppvekstforhold. Det er diskutert jevnlig på rektormøter og når virksomhetsledere på tvers av oppveksttjenesten møtes.

Skole-hjem-samarbeid og dialog og samarbeid med Det Islamske Kultursenter er de verktøyene vi har, sier Eilertsen.

Er det da tilstrekkelig?

Dette handler også om foreldre og deres valg for sine barn. Da kan vi være i dialog om det. Utover det blir det et politisk spørsmål, i hvilken grad vi skal inn og vurdere.

Berøringsangst, sier Frps Jon Helgheim?
Jeg har ikke lyst til å mene noe om det begrepet.

Mer fra Dagsavisen