Nyheter

Tverrpolitisk enighet om nytt integreringsbarometer

Sluttrapporten til Fattigdoms- og integreringsutvalget fikk skryt fra nesten samtlige hold, og ble videresendt til det nye kommunestyret for snarlig behandling for å unngå å havne i glemmeboken.

Bilde 1 av 5

For 2,5 år siden ble det nedsatt et utvalg som blant annet skulle bidra til å utvikle en helhetlig politikk for integrering, og bedring av innbyggernes levekår. Det på bakgrunn av at barnefattigdommen i Drammen økte, og nesten 30 prosent av byens innbyggere var innvandrere.

Målet har vært å legge grunnlaget for utvikling av en helhetlig politikk for integrering og bedring av levekår, å finne forskning og erfaring fra andre steder og å se på resultatene av tidligere vedtatte mål og tiltak. Rapporten etablerer også et såkalt integreringsbarometer som et verktøy for kommunen til å jobbe mer målrettet.
Tirsdag kveld ble sluttrapporten debattert i bystyret, der utvalgsleder Billy Taranger først tok ordet.
– Jeg fryktet mye uenighet og slossing på møtene, men det har det ikke vært. Tvert imot har de ni som har jobbet i dette utvalget vært enig i det aller meste, selv om det har vært dissens i sju tiltak. Likevel er det viktig for rapporten at det er enighet om de to første delene, som er faktagrunnlaget for rapporten som bereder grunnen for videre tiltak, sa Taranger fra talerstolen.

LES OGSÅ: KrFs Billy Taranger: Gratis barnehage for lavinntektsfamilier!

Mener årlig oppfølging er avgjørende

KrF-politikeren avslørte at de feiret sitt siste møte der sluttrapporten ble ferdigstilt med kake, og sier at han har tro på at partiene i det nye kommunestyret ser på rapportene og tiltakene med positive øyne.
– Vi har brukt mest tid på å opprette integreringsbarometeret, og det er viktig at dette arbeidet følges opp årlig. Slik at vi gjennom årene kan se om vi lykkes med vårt arbeid, og hvilke tiltak som fungerer eller ikke. Videre er det viktig at alle tiltak og prosjekter evalueres hvert år, for det er ikke alle prosjekter i kommunens historie som har vært like målrettet, sa Taranger.
Han ønsket å understreke barnehagedekningen på 92 prosent hos barn med minoritetsbakgrunn, og mener det er en vesentlig del av grunnen til hvorfor andelen som har mottatt særskilt norskopplæring i 1. klasse har stupt fra 141 til 49.
– Det vi ser gjennom arbeidet med rapporten er at språk og arbeid er essensielt. Etter at det ble satt i gang oppsøkende barnehagetid og innført gratis kjernetid for lavinntektsfamilier  har barnehagedekning økt fra 86 til 92 prosent. Det mener jeg er en grunn til at færre trenger norskopplæring i 1. klasse, og viser at tiltaket fungerer, sier Taranger.

LES OGSÅ: Integreringsutvalget klar med rapporten

Ber den nye kommunen behandle rapporten

Utvalgslederen avsluttet med å takke politikerne i bystyret for sin innsats gjennom de siste fire årene, og sa at han ser en klar positiv trend de siste fire årene.
– Det er trist at det fortsatt er 824 barn som lever i lavinntektsfamilier, men samtidig ser vi at tiltakene som Drammen kommune har innført fungerer. Hvis jeg skal trekke frem ett tiltak vil jeg se på dette med gratis barnehage. Rådmannen har foreslått å øke innslagspunktet til 4,5G, men vi foreslår et gradert innslagspunkt med 50 prosent rabatt fra 3,5G til 4G og 25 prosent fra 4G til 4,5G, sier Taranger.
Han avsluttet med å trekke frem Frps Ole Hovengen og hans bidrag til rapporten, og Hovengen selv kom med et siste bidrag til rapporten han har vært med på å lage.
– I konklusjonen står det at denne sluttrapporten vil være relevant for den nye kommunen, og det er riktig. Samtidig synes jeg ikke det kommer tydelig nok fram ut fra rådmannens forslag til vedtak. Det er viktig at dette kommer politikerne i den nye kommunen til gode som et verktøy de kan bruke, og havner der den er mest nyttig og ikke i en skuff der den forsvinner, sa Hovengen.

LES OGSÅ: Gjennom årene lærte jeg hvor vanskelig det er å være en deltagende borger

Skrøt av integreringsbarometeret

Han kom derfor med forslaget om at rapporten overleveres uten opphold til nye Drammen kommune for politisk behandling i det nye kommunestyret. Det ble senere lagt til at rapporten skulle overleveres til nye Drammen ved ordfører Monica Myrvold Berg for politisk behandling. Den politiske behandlingen var også Lavrans Kierulf opptatt av.

Jeg skal innrømme at jeg var skeptisk da dette utvalget ble nedsatt, og var blant dem som tenkte at dette ikke kom til å medføre annet enn fine festtaler og en rapport som ble dyttet ned i en skuff så fort som mulig. Jeg har blitt veldig positivt overrasket av arbeidet, som virkelig har tatt inn over seg et område som på ingen måter er problemfritt, sa Kierulf og fortsatte:

– Jeg vil spesielt rose opprettelsen av integreringsbarometeter, slik at vi kan stille mer kritiske spørsmål og få mer fakta på bordet. Det at vi ser hvordan de ulike tiltakene går, og at vi får litt mer kjøtt på beinet i innsatsen er veldig bra. Utfordringen med mange av de foreslåtte tiltakene er at de koster mye penger, og er det en ting vi som sitter med budsjettarbeidet i den nye kommunen vet er det at der handler det mer om innsparinger, sier han.

LES OGSÅ: Takket av etter 16 år som ordfører

Gilani: – Integrering koster penger

Derfor støttet Kierulf sin partikollega Hovengen i det at rapporten så kjapt som mulig må behandles av det nye kommunestyret, slik at de kan se på mulighetene for å implementere de 62 ulike tiltakene som foreslås i rapporten.
– En slik rapport lager store forventninger om hva vi kan få til, men tertialrapporten som vi har fått forelagt i dag viser at vi har større fart inn i den nye kommunen enn det som er ønskelig og at vi må bremse pengebruken i den nye kommunen. Det er ikke for å helle kaldt vann i årene på noen, men vi må også ta med oss den økonomiske realiteten inn i behandlingen av denne rapporten, sa Aps gruppeleder Eivind Knudsen om rapporten i behandlingen av tertialrapporten.
Avtroppende varaordfører, Yusuf Gilani, var blant dem som pekte på at god integrering koster penger.
– For meg er arbeid og språk helt klart en nøkkel til bedre integrering, og jeg håper virkelig det nye kommunestyret vil prioritere å bruke penger på tiltakene i denne rapporten. Integrering koster penger, men skal vi ha god kvalitet i integreringsarbeidet koster det penger. Men siden 29,5 prosent av våre innbyggere har innvandrerbakgrunn håper jeg det er penger det nye kommunestyret prioriterer å bruke, sa han.

LES OGSÅ: Norsk skole svikter gutta

Incentiver fremfor passiv støtte

Høyres Fredrik Haaning var blant dem som satt i utvalget, og brukte sin tid på talerstolen til å takket for godt samarbeid og fortelle Ap at de kom til å følge med på om de gjorde nok for å fortsette den positive trenden.
– På disse områdene finnes det ingen quick fix, men mange av forslagene som har kommet gjennom denne rapporten er særdeles gode. Spesielt det som går på arbeid og språk, og for meg er det helt åpenbart at incentiver fremfor passiv støtte er løsningen på mange av utfordringene. Derfor er det gledelig at tiltak for å fremme språk og arbeid er vektlagt i rapporten, sa Haaning.
Selv om de aller fleste benyttet muligheten til å takke utvalget for innsatsen og skryte av jobben de har gjort, var det også flere som pekte på svakheter i rapporten. SVs Sadi Emeci pekte på at kulturarbeidet som kommunens egne arbeidere står for ikke er tatt med i integreringsarbeidet,mens Haydar Øzbal i Drammen Byliste i det hele tatt lurte på nytten av rapporten.
– Jeg var vel den eneste som stemte i mot å opprette dette utvalget, og mener fortsatt at bedre integrering ikke bestemmes gjennom et utvalg. Etter å ha lest rapporten lurer jeg egentlig på hva som er nytt her. Det er mye informasjon som er samlet på ett sted, men det aller meste som står her er noe vi allerede vet. I tillegg er det ikke definert hva integrering er, og hvordan skal man da kunne måle om man lykkes eller ikke hvis man ikke har definert hva man ønsker å oppnå, ønsket Øzbal å vite.

LES OGSÅ: SSB: Muslimske trossamfunn vokser

– Når er man integrert nok?

Øzbal fortsatte med å lure på når man er integrert nok. Om det var når man kunne stemme, når man gikk på julearrangementer, deltok i arbeidslivet eller når man hadde lært seg å snakke norsk.
– Det jeg skal berømme rapporten for er at den foreslår å subsidiere gratis språkopplæring. Hvis en foresatt har valget mellom å kjøpe brød eller gi barnet sitt norsk språkopplæring for 3500 kroner måneden velger man brødet. For meg er språk alfa og omega, så det er virkelig noen en bør satse på. Det ser vi også i at andelen som trenger særskilt norskopplæring stuper som følge av gratis kjernetid, og de tiltakene må vi fortsette med, sier han.
Utvalgsleder Taranger sa at han var overrasket over at Øzbal ikke fant noe nytt i rapporten, men medga at de kunne innlemmet medianinntekten i den elektroniske versjonen.
Etter debatten var over ble Ole Hovengens og ordfører Tore Opdal Hansens forslag om at rapporten oversendes uten opphold til den nye kommunen ved ordfører Monica Myrvold Berg for politisk behandling enstemmig vedtatt.

LES OGSÅ: Disse satsene foreslås som godtgjøring for politikerne

Mer fra Dagsavisen