Togparkeringa som splitter kommunen

Skal nytt togparkeringsanlegg plasseres på verdifull matjord, eller midt i et attraktivt sentrumsområde? Nesten det eneste bøndene og bybeboerne er enige om, er at plasseringa vil styre Drammens fremtid.

Tåka ligger lavt over jordene denne onsdagen. Bilen humper på nedslitt asfalt under jernbanebrua. Familien Lundteigen bor bare 10-15 minutter utenfor Drammen sentrum. Så langt øyet kan se strekker jordene seg, bare avbrutt av jernbanelinja og en vei.

Familien er en av de siste i området som driver med jordbruk på fulltid. Midt på flata på Ytterkollen, mellom Drammen og Mjøndalen. 

Fra nyttår ble gården en del av nye Drammen. Som takk kvitterte politikerne med å vedta at de vil legge det nye toghensettingsanlegget på Ryggkollen – noe som vil bety ny trasé og mulig veiutbygging over matjord på Ytterkollen. Hvor sporet vil gå, vet ingen.

– Hvis de skal ha hensettingsanlegg her vil de måtte legge inn ny vei, og nye spor. Det vil gå over jorda jeg leier. Og vi er helt avhengige av leiejorda. Uten den vil vi ikke kunne dyrke kålrot. Kålrot utgjør halve omsetninga, sier Per Martin Lundteigen.(Og før du spør: nei, han er ikke i slekt med Per Olaf Lundteigen.)

Han er vant til at jorda hans og nabojordene som han leier foreslås utbygd. Både nytt dobbeltspor, nytt sykehus og nå toghensetting er blitt foreslått lagt til området. Ikke alt påvirker familiens produksjon direkte, men tendensen er tydelig. 

– Det virker litt som om de bare kaster ut ideer for hva jorda her kan brukes til. Det er vi lei av, sier datteren Anne Marte Lundteigen.

Sammen med broren Per Håkon vil hun ta over gården, og fortsette å dyrke grønnsaker, som blant annet skal på drammensernes tallerken. Holde jorda i hevd. Drive med det som av regjeringen er fastslått som en prioritet: matproduksjon på norsk jord.

Men de opplever ikke at Drammen er særlig opptatt av matjord, tross fagre ord i kommuneplattformen om jordvern.

Anne Marte og Per Håkon Lundteigen planlegger å ta over gården til faren. Men stadige planer om utbygging i området skaper stor usikkerhet.
Foto: Jenny Dahl Bakken

Anne Marte og Per Håkon Lundteigen planlegger å ta over gården til faren. De er sterkt kritiske til at Drammen kommune vil legge togparkeringsanlegg i området.

At det stadig kommer nye planer, samtidig som at Mjøndalen og Drammen spiser seg inn fra hver sin side, skaper usikkerhet. Og uro.

– Jeg skjønner jo at de foreslår bygging her, fordi det er flatt. Men det må jo også være flatt for å drive med grønnsaksproduksjon. Vi kan ikke bare flytte drifta et annet sted, sier Anne Marte.

– Du blir sliten, og litt trøtt i huet. Det hender jeg ikke sover så godt, fordi jeg tenker på hvordan det skal bli med disse tingene, sier Per Martin.

– Jeg har tenkt tanken: det hadde vært like greit å selge.

Til kamp for matjorda

Et lite stykke unna familien bor Hilde Nordlid. Hun er blitt en slags talsperson mot flere av forslagene til toghensettingsanlegget Bane Nor har lagt fram – blant annet alternativene Ryggkollen og Pukerud. Hun er ganske oppgitt over at området legges inn i planer gang på gang. Beskjeden er tydelig:

– Ytterkollen er ikke et ledig areal, det produseres mat der. Blant annet til befolkninga i Drammen. Vi kan ikke bygge ned den matjorda vi har i Norge, vi har så lite. Bare tre prosent av Norges areal er dyrkbart. Og bare én prosent av Norge har kvaliteten vi har på Ytterkollen. Jorda på Ytterkollen er av nasjonal verdi, sier hun.

Før vi går videre, må vi gå tilbake et par år. I 2018 fikk Bane Nor beskjed av Jernbaneverket om å finne mulige plasseringer for et permanent hensettingsanlegg for tog – altså et parkeringsanlegg, der togene kan stå når de ikke er i bruk. Det er et slikt anlegg i Drammen i dag – på Sundland. Men det må flyttes. Mer om det senere.

De kom med ni alternativer. Samlede anlegg på Sundland, Kleggen, Pukerud, Narverud eller Ryggkollen – eller kombinasjoner av Sundland og de andre alternativene.

Det skapes ganske mye usikkerhet når det er så mange alternativer på bordet?

– Når kommunedelplanen blir vedtatt så løses det opp i de ulike alternativene. Da sitter vi forhåpentligvis igjen med kun ett alternativ. Forhåpentligvis er det kort tid til kommunen kan fatte dette vedtaket, sier prosjektleder Fredrik Haga i Bane Nor.

De er tydelige på at de mener et samlet anlegg på Sundland er det beste alternativet.

I september gikk høringsfristen ut. Det var kommet inn 102 innspill, med klager på alle alternativene. Og veldig mange av klagene gjaldt alternativet Bane Nor går inn for, nemlig Sundland.

Oslo-livet i Drammen

Leiligheten til Kristin Viko Gaupset og familien kunne vært på Grünerløkka i Oslo: moteriktige møbler i tre, kaffekopper med 70-tallsmønster og blågrønne fargetoner.

Og det er fra Oslo de har flyttet, til en leilighet i Proffen hageby. Planene lokket drammensjenta Gaupset tilbake til hjembyen. Her har de nærhet til alt: togstasjonen, sentrum, skole og barnehage. Grøntområder, men ikke egen hage som krever mye arbeid. I korte trekk: de vil leve som de gjorde i Oslo, men med bedre plass.

– Vi vil ha et urbant liv. Vi vil at områder rundt her kan brukes til å leve i, med for eksempel en kafé, fritidsaktivitetene til ungene, kanskje en skøytebane, steder der barna kan vokse opp. Dette var planlagt å skulle bli et sånt område, sier hun.

Men nå kan utvidelsen av toghensettingsanlegget sette en stopper for drømmen.

Monica Ulriksen Wang (til venstre) og Kristin Viko Gaupset (til høyre) er akkurat slike innflyttere Drammen vil ha: unge, moderne og høyt utdannede.
Foto: Jenny Dahl Bakken

Monica Ulriksen Wang (til venstre) og Kristin Viko Gaupset (til høyre) er akkurat slike innflyttere Drammen vil ha: unge, moderne og høyt utdannede. Foto: Jenny Dahl Bakken

Hun mener Proffen ville hatt potensiale til å trekke folk ut av hovedstaden. Det er nabo Monica Wang Ulriksen enig i.

– De som flytter hit er ikke de som vil flytte til Solbergelva og ha et stort hus med hage. De vil bo i sentrum. Og du kan bo her uten bil. Dét er det ikke mange steder i Drammen du kan. Alternativet til slike områder som dette i Drammen, er å bli i Oslo. Eller flytte til Asker eller annet som er nærmere.

Også Ulriksen har nylig flyttet inn fra Oslo, men er opprinnelig fra Drammen. De er begge eksempler på innflyttere kommunen gjerne vil ha: hjemflyttere som tar med seg familie og høyere utdanning i bagasjen.

Føler seg lurt

Planene for området er inngått mellom Drammen kommune og utbygger Bane Nor eiendom. Akkurat det siste har fått mange til å føle et visst svik. For hvordan kan det henge sammen at eiendomsselskapet Bane Nor eiendom og togutbyggingsselskapet Bane Nor ikke snakker sammen? Leser man høringsinnspillene er tendensen tydelig: mange føler seg lurt.

Det kommer påstander om at Bane Nor Eiendom bevisst selger for dyrt, eller ikke egentlig er interessert i å selge, slik at man kan si at det ikke er interesse for eiendommene i prosessen rundt hensetting. 

– Det er definitivt feil. Vi har store planer for videreutvikling og jobber med detaljprosjektering av Proffen-området. Vi vil transformere det, i tråd med føringene fra kommunen. Det vil si både boliger og næringsutvikling. Vi jobber ikke sammen med i Bane Nor. De er et helt separat selskap, sier Bane Nor Eiendoms utviklingsdirektør Morten Austestad. 

De forholder seg til reguleringsplanene som foreligger.

– Noen føler seg litt lurt når planene for området sier én ting, og Bane Nors planer noe annet?

– Det viktigste å få fram er at vi utvikler eiendom i tråd med vedtatte planer og reguleringer. Planene for området har ikke endret seg.

Hvis det blir hensettingsanlegg der, kan likevel planene påvirkes. Og de kan tape mye penger. Usikkerheten står i veien for salget.

– Potensielle kjøpere er usikre på framtidsutsiktene, sier Austestad.

En tapt sak?

– Området er så sentrumsnært at det er helt utrolig at man i det hele tatt vurderer å ha tog, ikke mennesker her, sier beboer Monica Wang Ulriksen.

Men det er ikke sånn at hvis det blir Sundland, vil togsporene som ligger der i dag fjernes. For det første skal det legges nytt dobbeltspor til Kobbervikdalen, med trasé samme sted. Det er også et verksted der. Det blir også på samme sted. Da melder spørsmålet seg:

 Det er jo allerede mye togrelatert her, som ikke skal fjernes. Har det så mye å si om området utvides?

– På kort sikt blir det nok ikke så stor forskjell. Men på lang sikt vil det bety at utviklinga skjer et annet sted, sier Gaupset.

Hun og mannen gledet seg over planene for utbygging i hele området - et transformasjonsområde, et av kommunestyrets prioriterte området for byutvikling. Nå er det ikke sikkert det i det hele tatt blir noe byggetrinn 2.

– Vi ble forespeilet at dette skulle være en miljøgate uten biler. Så ble buskerudbypakka vraket. Og nå ser det ut til at neste byggetrinn droppes. Det er veldig stor usikkerhet, og frykt for at barna vokser opp i et byggefelt, sier hun.

Kristin Viko Gaupset elsker Sundland-området. Og vil gjerne at det skal utvikles slik at Drammen kan bli en by stadig flere vil bo i.
Foto: Jenny Dahl Bakken

Kristin Viko Gaupset elsker Sundland-området. Og vil gjerne at det skal utvikles slik at Drammen kan bli en by stadig flere vil bo i.

Alle alternativene til Sundland tar matjord - selv om flere av kommunens politikere omtaler jorda som forsvinner ved Ryggkollen-alternativet som «marginal». Det har derfor kommet flere innsigelser på alle de andre alternativene, blant annet fra Fylkesmannen og Bondelaget. Og matjorda i Norge er under press: mellom 2004 og 2015 forsvant nesten 100.000 dekar. I 2015 vedtok Stortinget at maksimalt 4000 dekar må bygge ned årlig. Men det er ikke Stortinget som bestemmer. Det er kommunene.

Bandt kommunene til masta

Og kommunene, de bygger gjerne ned. Spesielt bykommuner. 

– Mitt funn er at det lønner seg veldig for en kommune å gjøre noe annet med matjorda enn å ha landbruk der. Det er ikke mye skattekroner å hente i landbruk, og bønder er ikke sterke pressgrupper i en by. Men om du får en annen etablering der får du arbeidsplasser, skatteinntekter fra bedriftene og innbyggerne, sier Heidi Vinge. 

Hun er forsker ved Ruralis senter for distriktsforskning - og har tatt doktorgrad om temaet nedbygging av matjord.

Løsningen hvis man skal beholde matjord kan være å frata kommunene valget. 

For et av tilfellene hun tok for seg i doktorgraden var Toronto i Canada. De opprettet i 2005 et grønt belte som strekker seg over 7284 kvadratkilometer, med både bevarte naturområder og aktivt landbruk. Loven om beltet ble vedtatt på delstatsnivå - og dermed må kommunene i belteområdet bare godta det. 

– Kommunene kan ikke da krangle seg i mellom, alle må forholde seg til samme lover og vedtak, sier hun.

Resultatet er at nedbygginga av matjord og naturområder, som før loven ble vedtatt hadde skutt fart, har stanset opp. Og det vil nok ikke oppheves med det første - noe de konservative fikk merke da de tok over makta i provinsen i 2018. I valgkampen varslet de at beltet ville oppheves og de ville tillate utbygging. Men den folkelige motstanden var så stor at de i stedet lovet å bevare beltet.

Dette kan også fungere i Norge, tror hun - at for eksempel verneplaner og planer for områder som gjelder nasjonale interesser vedtas på et høyere nivå enn det kommunale.

Frykter statlig overstyring

Det kan også bli utfallet her. For Bane Nor sier de ikke kan akseptere noe anlegg på Ryggkollen, hvis det er hva kommunen går inn for. Da saken ble behandlet i formannskapet i vår, gikk et knapt flertall inn for Ryggkollen - og slo samtidig fast at Sundland er uaktuelt.

Hvis kommunens alternativ etter Bane Nors syn er uholdbart, kan de klage det videre opp til departementet. Og resultatet kan bli at Bane Nor får fullt medhold.

Det skraverte området viser hvordan parkeringa kan se ut hvis Bane Nor får sitt ønske oppfylt.
Foto: Bane Nor

Det skraverte området er der parkeringsanlegget vil ligge om Bane Nor får det som de vil. Illustrasjon: Bane Nor

Hensettingsanleggets prosjektleder Fredrik Haga vil ikke si om de vurderer å klage, han sier bare at de er i dialog med kommunen og venter på deres vedtak i saken. Men flere av politikerne frykter de vil bli overkjørt.

– Holdninga de nå viser i forbindelse med hensetting på tog viser at det er ett fett for dem om kommunen samarbeider eller ikke. Det reagerer jeg på, sier Aps gruppeleder Eivind Knudsen - som bekrefter at de frykter at Bane Nor vil ta saken ut av deres hender. 

– Vi er bekymra for statlig reguleringsplan, ja. Jeg tenker at det ikke er heldig. Om resultatet uansett blir det samme uavhengig av om vi prøver å legge til rette, kan man spørre seg om Bane Nor ikke forstår verdien av å ha med lokalbefolkningen. Å velge Sundland strider mot all arealpolitikk staten vanligvis legger til grunn. Staten ønsker utvikling rundt knutepunktene, sier han.

Staten ønsker også å bevare matjord, påpeker Senterpartiets Simon Nordanger. Han er også gruppeleder for posisjonen - som i denne saken er delt. Sp mener Sundland er det beste alternativet for anlegget. Det har de ikke flertallet av kommunestyret med seg på, men Nordanger tror man kan ende med at deler av anlegget legges dit.

– Det blir ikke rent flertall for et enstemmig Sundland-alternativ, men kanskje for en delt løsning.

By mot land

For Lundteigen-familien er det uforståelig at man ikke velger Sundland. Ingen boliger må rives, og det er togvirksomhet der fra før. 

– Sundland har ligget der i alle år. De trenger bare 20 mål ekstra. Bane Nor vil ha det der. Der vil det ikke ha noe særlig påvirkning, ingen boliger må rives. For oss kan det ta av jordene våre. Og det er jordene vi lever av, sier Per Martin.

– De som har kjøpt på Sundland, vet jo hva de går til. Der har det alltid vært tog, skyter kona Lisbeth inn.

Per Martin med barna Per Håkon og Anne Marte. De dyrker grønnsaker på Ytterkollen.
Foto: Jenny Dahl Bakken

Per Martin med barna Per Håkon og Anne Marte.

De er forsåvidt enige med politikerne i at det beste alternativet ville vært Pukerud fjellhall. Men Bane Nor mener dette blir altfor dyrt. Og Ryggkollen mener de er det dårligste alternativet. Per Martin mener man må være realistisk:

– Det er ikke realistisk med togparkering på Ryggkollen. Sånn det var tegnet måtte togene først inn til Mjøndalen, og så snu for å komme inn til hensettingsanlegget. Det går ikke rundt rent togmessig.

Datteren Anne Marte frykter dessuten konsekvensene fram i tid. 

– Hvis det først kommer toghensetting her – hva da om 15 år? Da utvider de anlegget, eller finner ut at de like gjerne kan legge noe annet i samme område. Om man gir litt og litt, forsvinner også landbruket litt etter litt, sier hun.

På Sundland mener Kristin Viko Gaupset derimot at det urealistiske er å bevare matjorda rundt Drammen.

– Dette området vil bli bygd ut uansett. Det er bedre med ett anlegg for tog enn at folk bygger boliger der fordi de sentrumsnære områdene er brukt til infrastruktur. Jeg mener vi må prioritere byutvikling i områder rundt byene, så må vi heller prioritere matjord hardere utenfor byområder, sier hun.

Den holdninga reagerer Sp-politiker Nordanger på.

– Å si at Ytterkollen uansett vil vokse sammen med Drammen er relativt ansvarsløst. Det er vi som har bosatt oss i matfatet, da får vi nesten ta konsekvensene av det. Ellers kan man like gjerne si at Lier bare kan bygge ned matjorda si, for de vil jo vokse sammen med Asker og Drammen på et eller annet tidspunkt. Så enkelt er det ikke, sier han.

Trolig vil kommunen ta sin avgjørelse i den betente saken før jul. Og det eneste som er sikkert med vedtaket, er at noen vil bli misfornøyde.