Nyheter

Store lønnsforskjeller etter kommunesammenslåing: – Noen får over 60.000 mindre enn kollegaer

Tillitsvalgte ber politikerne legger penger på bordet i neste års budsjett for å jevne ut lønnsforskjeller i den nye storkommunen.

Til nyttår er det ett år siden nye Drammen så dagens lys. Men fremdeles er det ikke gjort noe med lønnsforskjeller under toppledernivået. Det reagerer de tillitsvalgte sterkt på.

For de tre kommunene Drammen, Svelvik og Nedre Eiker hadde forskjellig lønnsnivå. Det samme gjaldt forskjellige stillingstillegg. For eksempel fikk en kontaktlærer i gamle Drammen rundt 10.000 mer enn i kontaktlærertillegg i Nedre Eiker. Og en avdelingsleder eller rådgiver kunne få 60.000 mer i lønn enn kolleger i nabokommunen.

I den nye kommunen er det ikke gjort noe med disse forskjellene - noe som gjør at folk som jobber på samme kontor eller i samme avdeling med de samme oppgavene kan ha helt forskjellig lønn. Det er urimelig, mener de tillitsvalgte.

– Jeg skjønner at kommunen har mye å drive med. Men lønna til folk er vel noe av det første man bør ordne. Dette er resultatet av kommunesammenslåinga, og burde vært tenkt på, sier leder Elisabeth Schjenken Arntsen i Fagforbundet Drammen.

– Om man ser at folk sier opp jobben, og lurer på hvorfor, så kan man jo se på dette, sier Akademikerforbundets hovedtillitsvalgte Hanne Loennecehen.

– Det stemmer at det er frustrasjon. Det kommer mange henvendelser per uke om dette, sier Fellesorganisasjonens (FO)s Ann Skjellum.

LES OGSÅ: Får 30.000 mindre per barn etter sammenslåinga: – Resultatet kan bli nedleggelser

Satt på vent

Da man oppretta den nye kommunen ble det harmonisert - altså, man fastsatte et felles lønnsnivå - på de to øverste nivåene, for direktører og kommunalsjefer. Men det er fremdeles ikke gjort for resten av de ansatte i kommunen. Det ligger heller ingen plan på bordet for når man skal begynne. Det er urettferdig, mener de tillitsvalgte - som ønsker lik lønn for likt arbeid.

– Vi hadde en forståelse for at det ville gå noen måneder før man fikk oversikt og ryddet opp. Frustrasjonen går nå mest på at det ikke er noen plan for det. Ingen jobber med det. Det kommer til å koste penger, og de pengene er ikke der. Om ingen bevilger penger så hjelper det ikke å kartlegge situasjonen, mener Utdanningsforbundets Kristin Høibakk.

Kristin Høibakk er hovedtillitsvalgt for ansatte i skole og barnehage i Utdanningsforbundet i Drammen.

Kristin Høibakk er hovedtillitsvalgt for Utdanningsforbundet i Drammen kommune. Foto: privat

De tillitsvalgte reagerer på at kommunen har vært slått sammen i så lang tid, uten at det er ryddet opp. Det har for eksempel gjort at skolene ikke vet hvilket nivå som er gjeldende når det gjelder tillegget lærere får for å være kontaktlærer for en klasse.

– Når vi da ansatte nye lærere, så fikk de som begynte i gamle Nedre Eiker-kommunedelen Nedre Eikers tillegg. Mens de som begynte i Drammen fikk gamle Drammens tillegg. For ellers hadde folk fått forskjellig lønn innad på skolene, det kunne vært enda vanskeligere, sier Høibakk.

Nye oppgaver - samme lønn

For flere betydde kommunesammenslåinga også at de fikk nye oppgaver. Som et eksempel har avdelingslederne på skolene i Nedre Eiker ikke hatt personalansvar for lærerne - det er det rektorene som hadde i den kommunen. Men etter sammenslåinga har avdelingslederne på alle skolene fått personalansvar - uten at det er kompensert med mer lønn.

– Det er jo vanlig å tenke seg at får du mer ansvar, får du høyere lønn. Her har man bare fastslått at nivået er akseptabelt, men ikke justert med tanke på nye arbeidsoppgaver, sier Høibakk.

– Jo mer tid som går, jo mer frustrert blir folk. Lederne som har fått nye arbeidsoppgaver blir på den ene siden rost for arbeidet de gjør for å holde skolene i gang. Så vet vi de ikke har blitt kompensert for det arbeidet, sier hun.

Ifølge de tillitsvalgte er de aller største forskjellene mellom for eksempel mellomledere eller folk i rådgivningsstillinger. Alle de tillitsvalgte kjenner til lønnsgap på titusenvis av kroner mellom personer med samme kompetanse, samme oppgaver, samme ansennitet - og som til og med gjerne sitter på samme kontor.

– Det blir snakket om, det er ikke tvil om det. Det er helt naturlig når man sitter skulder ved skulder med samme oppgaver, og den andre kan ha 20.000 mer enn deg i lønn, sier Fagforbundets Arntsen.

Hun sier de har fått inn krav fra enkelte medlemmer på 60.000 og mer som de vil ha forhandlinger på - fordi lønnsgapet er så stort.

Leder for Fagforbundet i Drammen, Elisabeth Arntsen, har bedt kommunens administrasjon om å gå en ekstra runde med sine ansatte før de lander lokaliseringsprosessen.

Det er kommet enkeltkrav fra ansatte på 60.000 kroner for utjevning av det de mener er urimelige lønnsforskjeller. Noe kan søkes tatt gjennom særskilte lønnsforhandlinger, men kommunen vil helst ta alt i vanlige forhandlinger. Det reagerer Fagforbundets Elisabeth Arntsen på. Foto: Katrine Strøm

Ber om penger i budsjettet

Kommunen mener mye av lønnsforskjellene har naturlige forklaringer - og viser til at det innen er flere områder er større forskjeller internt i de gamle kommunene enn mellom dem.

– Dette er ikke forskjeller som omfattes av en eventuell harmonisering i den nye kommunen. Det er heller ikke slik at medarbeidere i samme type stilling, nødvendigvis har samme lønn. Dette henger blant annet sammen med hvilken lønnsansiennitet og kompetanse den enkelte har og hvilke krav som ble stilt til stillingen ved rekruttering, sier stablseder Erik Brun-Pedersen i kommunens fellestjeneste.

Alle de tillitsvalgte understreker at det kan være naturlige variasjoner i lønnn på individnivå. Men at det ansatte reagerer på er forskjeller i faste tillegg - som tillegg for pedagogiske ledere og for kontaktlærere, at nye oppgaver og personalansvar ikke er kompensert og at det har vært forskjellig grunnlønn i de ulike kommunene, noe som kan gi store utslag for samme stilling.

– Det skaper uro og irritasjon når det er ganske store lønnsforskjeller, sier Loennechen. Hun peker på at lønnsfrustrasjonen kommer på toppen av at de ansatte har måttet tilpasse seg nye oppgaver og rutiner, og covid-pandemien.

Hanne Loennechen, hovedtillitsvalgt for Akademikerforbundet i Drammen

Hanne Loennechen i Akademikerforbundet. Foto: Jenny Dahl Bakken

Nå ber de tillitsvalgte politikerne legge penger på bordet i budsjettet, som skal behandles neste uke.

– Det var et politisk ønske å slå sammen kommunene. Da bør politikerne også være tydeligere på sånt som dette, som skaper uro. Det er de som har hatt mulighet til å sette av penger til dette. Vi har forståelse for mye når det gjelder den økonomiske situasjonen, men vi mener forståelsen om at det har vært trange tider også snart burde vises motsatt vei, sier Arntsen.

– Jeg syns det er skuffende at politikerne ikke er tydelige overfor de ansatte som utfører disse oppgavene. Det er mange flinke folk. De burde respektere dem såpass at de får lønna de har vel fortjent.

Vil ta det i lønnsforhandlinger

Kommunens svar er tydelig: lønnsutjevning må tas i lønnsforhandlinger.

– Nødvendige endringer i lønn må skje innenfor de rammene som gis til lokale forhandlinger. I den økonomiske situasjonen kommunen er i er det vanskelig å bruke ekstra penger til dette, sier Brun-Pedersen.

– Det kommer til å ta evig lang tid. Du kan risikere at folk slutter i kommunen før du får harmonisert lønna di. Vi er tydelige på at det må settes av penger, sier Arntsen.

– Å ta det i lokale forhandlinger hvert år vil ikke gå. Da vil det ikke bli nok penger. Og så er det noe med å lage en plan for hvordan det skal foregå, sier Skjellum.

LES OGSÅ: Eva tjener 40.000 mindre enn kollega Beate med samme ansiennitet

De tillitsvalgte mener det er problematisk å binde opp framtidige lønnsforhandlinger, og dessuten vil det bety at mye av potten vil brukes på enkeltpersoner i stedet for alle de ansatte.

– En harmonisering betyr at noen kanskje får mye, og at noen kanskje ikke får noe. Men i lønnsforhandlingene må vi sikre at alle får en lønnsutvikling. Det er urettferdig om du får null i tillegg fordi man skal løfte noen som lå urimelig langt bak, mener Høibakk. Hun mener at harmonisering er en naturlig følge av kommunesammenslåing.

Brun-Pedersen i kommunen sier det er satt ned et utvalg som skal se på lønnsforskjellene, men det holder ikke, mener de tillitsvalgte - de mener kommunen må forplikte seg til harmoniseringen.

– Ikke rom i budsjettet

De tillitsvalgte sier at de opplever at politikerne ikke er særlig opptatt av dette. De er klar over problemet, men det er langt nede på prioriteringslista, hevder de.

Det avviser posisjonens gruppeleder Simon Nordanger (Sp).

– Man er alltid interessert i de ansattes arbeidsforhold. Lønn og betingelser er en del av det. Det er ingen tvil om at det er politisk vilje til best mulig arbeidsforhold. Men det er ikke mulig å gjøre noe politisk vedtak om lønn og harmonisering nå, sier han, og viser til kommunens økonomiske situasjon.

Simon Nordanger reagerer på debattnivået Jon Helgheim tillater på sin facebookside.

Simon Nordanger. Sp. Foto: privat

Han sier videre at harmonisering tar lang tid, ettersom det er snakk om mange ansatte. Men han forstår at de ansatte har forventninger.

– Det er ikke urimelig at folk forventer harmonisering. Vi er opptatt av det, og det tas opp jevnlig. Det er en toveisdialog mellom kommunen og de tillitsvalgte, sier han.

Mer fra Dagsavisen