Nyheter

Stengte landet og flatet ut kurven – kan Sør-Afrika lykkes?

De ventet en tsunami av koronasmitte, men raske og kraftige tiltak i Sør-Afrika ser ut til å ha stanset den. Er det stille før stormen eller tegnet på suksess?

– Vi er litt perplekse. Vi har kalt det stille før stormen i tre uker. Vi har gjort alt klart her. Og det har rett og slett ikke kommet. Det er rart, sier Tom Boyles, lege og spesialist på infeksjoner ved Helen Joseph-sykehuset, et av de største sykehusene i Johannesburg i Sør-Afrika, til BBC.

Det ble advart om en kraftig bølge av koronasmittede i Sør-Afrika for få uker siden. President Cyril Ramaphosa responderte med raske og kraftige tiltak. 26. mars besluttet regjeringen å stenge ned landet med sterke virkemidler à la det vi har sett i Europa, selv om Sør-Afrika, som de fleste afrikanske land, lå etter europeiske land i smittespredning, ifølge statistikken.

Denne uka meldte myndighetene at kurven har flatet ut, og at nedstengningen virker.

– Tallet på smittede har nådd et platå. Det er svært bemerkelsesverdig, sa professor Abdool Karim, sjefrådgiver for den sørafrikanske regjeringen tidligere denne uka. De siste dagene er tallet på smittede omtrent det halve av hva det var da tiltakene begynte i slutten av mars.

Ser Sør-Afrika tegnene på en suksesshistorie med sine tiltak, eller gir tallene falsk trygghet?

– Virker

En frykt er at mørketallene er store, fordi mange ikke testes. Per onsdag 15. april hadde Sør-Afrika 2.415 smittede og 27 døde, ifølge Worldometers.

Professor Abdool Karim sier det ble testet lite i starten, men at testingen har økt, særlig av offentlig ansatte, etter at nedstengningen begynte.

Karim mener det er nedstengningen som virker. Han sier man hadde ventet en omfattende spredning i lokalsamfunnene, men at mye tyder på at dette ikke har skjedd.

– Når et virus kommer inn i et lokalsamfunn sprer det seg som ild i tørt gress. Man hadde ventet seg en eksponentiell økning av tilfeller, sa Karim denne uka ifølge The Daily Maverick.

En slik vekst betyr at stadig flere smittes fordi hver smittede smitter flere enn en person. Men det man ser nå er i stedet at én person kun smtter omtrent én, ifølge Karim.

– Dette er nettopp grunnen til alle våre tiltak; håndvask, sosial distanse og nedstengning, sier Karim.

Les også: Utslippene daler: Vil endringene gi en varig klimaeffekt? (+)

Har kjøpt tid

At sykehusene foreløpig ikke har mottatt en flom av koronapasienter er trolig det sikreste tegnet på at smittespredningen ikke har tatt av, understreker eksperter.

Spørsmålet er hva som skjer når man begynner å slippe opp – særlig i de fattige strøkene rundt storbyene, der folk bor svært tett under kummerlige forhold. Karim frykter situasjonen endrer seg da, men mener likevel at de sterke tiltakene er viktige akkurat nå.

– Med nedstengningen har vi kjøpt oss tid, sier Karim.

Han sier at myndighetene, før man forsiktig åpner opp, skal sørge for mer testing og smittesporing.

God leder

Professor Henning Melber ved Nordiska Afrikainstitutet i Uppsala i Sverige har i en årrekke forsket på det sørlige Afrika, og har fulgt Sør-Afrika tett.

Han oppsummerer situasjonen i Sør-Afrika med to poeng: At president Cyril Ramaphosa har vist seg som en svært god leder i denne krisen –  men at forholdene er så vanskelige i Sør-Afrika at det ikke er gitt at landet klarer å unngå en stor krise av koronaepidemien.

– Ramaphosa skal ha ros for å ha reagert svært raskt og effektivt. Måten han har snakket til nasjonen på er blitt mottatt svært godt, og dette er den typen president folk ønsker å se. Jeg kan ikke peke på noe han burde gjort annerledes, sier Melber til Dagsavisen.

South African President Cyril Ramaphosa (C) conducts a media briefing at the end of a meeting with various business leaders and political party leaders on matters relating to the COVID-19 outbreak at the Union Buildings in Pretoria on March 22, 2020. (Photo by Phill Magakoe / AFP)

President Cyril Ramaphosa får ros for å ha gjennomført raske og harde tiltak. Foto: NTB scanpix

Straffes av politiet

Samtidig mener han det er umulig å slå fast om landet har suksess i kampen mot koronaviruset.

– Det er altfor tidlig å si, blant annet fordi det er en stor del av befolkningen som ikke er testet. Man skal ha i tankene at regjeringen, som i så mange andre land, ønsker å gi et positivt budskap og vise at man gjør det rette, sier Melber.

Han er i tvil om landet på sikt klarer å hindre spredning i de fattige områdene.

– Det er ingen tvil om at Sør-Afrika står overfor en stor utfordring. Man kan ikke sammenligne nedstengning i Sør-Afrika med nedstengning i for eksempel Norge, fordi de har en helt annen demografi og leveforhold. Hvordan praktiserer man sosial distanse i en township, der folk bor tett i tett og kanskje ikke har vann, sier Melber.

Han sier det er eksempler på at polititet tar i bruk svært sterke midler overfor folk for å få dem til å holde seg i ro.

– Det har versert videoer der man ser at politiet straffer folk ved å slå dem, ta fra dem matvarer eller tvinge dem til å ta push-ups. Man ser også at politiet også ikke alltid vet hva som er lov. Det er ikke slik man overbeviser folk, sier Melber.

–  Sulter

Det er også stor bekymring for konsekvensene for økonomien.

–  Tiltakene fra regjeringen er gjort med de beste intensjoner, nemlig å tenke på menneskers helse i stedet for økonomien. Men en av de største bekymringene er hvordan dette rammer alle som lever av det uformelle markedet. Når småselgere tvinges til å stenge, rammer det både dem selv og dem som er avhengig av å kjøpe fra disse. Dette er noe av det som gjøre dette så vanskelig for mange afrikanske regjeringer. Noen mennesker sier nå: «Vi sulter før viruset tar oss», sier han.

Homeless people queue for food at a camp set up by disaster management authorities during the 21-day nationwide lockdown aimed at limiting the spread of coronavirus disease (COVID-19) in Cape Town, South Africa, April 9, 2020. REUTERS/Mike Hutchings

Hjemløse står i kø for mat i Cape Town. Mange lider økonomisk under nedstengningen. Foto: NTB scanpix

Nylig utvidet president Ramaphosa perioden med nedstengning. I likhet med alle andre land må de effekten av tiltakene veies mot de økonomiske konsekvensene.

Men i motsetning til for eksempel Norge har ikke land som Sør-Afrika store summer til å kompensere folk og næringsliv med økonomiske mottiltak, sier Melber.

–  Norge har denne luksusen. Hvordan gjør Sør-Afrika det? Det er spørsmålet nå. Det er et slags «mission impossible», sier han.

Les også: Frykter tallet på døde blir enormt høyt i Afrika

Mer fra Dagsavisen