Står fram etter å ha skrevet om rasisme i ti år

Martinsen forklarer at hensikten med å publisere kronikken var å få frem en bevisstgjøring, å fremme noe som andre kan relatere til og å belyse et tema hun mener får for lite fokus.

– Jeg ønsker å skape en følelse hos andre ved å si noe som andre kanskje går og bærer på, men ikke klarer å si selv. Det er et tabubelagt tema som det er vanskelig å snakke om. Jeg har selv vært det barnet som har gått og båret på mange ting – det gjør vondt, og det hjelper å få det ut, sier Martinsen, som i dag er administrerende direktør i IRMI Group AS.

LES KRONIKKEN HER: Ja, vi elsker dette landet

Saken fortsetter under bildet.

May Martinsen som barn. FOTO: PRIVAT

Bruker ikke energi på å være sint

I møte med rasistiske tilnærmelser i voksen alder, forteller Martinsen at hun har reagert med alt fra humor til irritasjon eller sarkasme.

–  Noe av det kommer av uvitenhet, og da er det ikke nødvendigvis rasisme selv om det kan oppfattes slik. Da svarer jeg med humor og glimt i øyet. Andre tilfeller er direkte ugreit, og da blir jeg irritert. Men jeg bruker ikke energi på å være sint – det er dessverre bare sånn det er, sier Martinsen.

Ble oppfordret til å stå frem

Martinsen forteller at hun skrev teksten som en metode for å få vanskelige ting ut av systemet, og at den ikke var ment for publisering. Da hun viste frem teksten til Adopsjonsforum i sammenheng med fokuset på rasisme mot adopterte etter drapet på Johanne Zhangija Ihle-Hansen, ble hun derimot oppfordret til å stå frem.

– Jeg fikk høre at jeg hadde truffet spikeren på hodet og at mange hadde kommet til å kjenne seg igjen i det jeg skrev. Slik ble jeg overtalt til å sende den inn likevel, sier hun.