Småbarnsmødre jobber mindre etter at regjeringen økte kontantstøtten

KrF presset på for å få regjeringen til å øke kontantstøtten i 2017. Resultatet er at mødre med små barn jobber færre timer i måneden, viser en fersk rapport fra Nav.

I 2017 ble kontantstøtten for ettåringer kraftig oppjustert, fra 6.000 til 7.500 kroner i måneden. Det skjedde etter regjeringens budsjettforhandlinger med Kristelig Folkeparti (KrF), som da foreslo å øke kontantstøtten med det dobbelte. 

– Vi ønsker en reell valgfrihet for barnefamiliene. Skal det være en reell mulighet til å både velge kontantstøtte og bruke mer tid med barna, så må den økes, sa daværende Knut Arild Hareide (KrF) under forhandlingene.

Nå viser en fersk Nav-analyse at økningen i kontantstøtten har ført til at småbarnsmødre jobber mindre enn før. 

I snitt har denne gruppen redusert arbeidstiden sin med 1,4 timer i måneden. Det tilsvarer nesten 500 fulltidsstillinger, viser analysen. Småbarnsforeldre født i øst-europeiske EU-land har redusert arbeidstid mest, sammenlignet med foreldre fra andre land.

Økningen i kontantstøtte kan ha gjort det mer gunstig for småbarnsmødre å jobbe mindre, ifølge rådgiver Magne Sortland i kunnskapsavdelingen i Nav.

–  Når satsene for kontantstøtte øker, er det rimelig å anta at preferansene for arbeid blir svekket. En økning i kontantstøtteutbetalingene kan med andre ord gjøre det mer gunstig å redusere antall arbeidstimer, fordi det er mindre å tjene på å være i arbeid, sier Sortland, som også er forfatteren av analysen. 

Les også: Mødrene jobber litt mindre – selv om barna er i barnehage

Mindre populær

Økningen i kontantstøtten kom i en tid der ordningen aldri har vært mindre populær. Mens over 80 prosent av ettåringer mottok kontantstøtte i 2001, var det samme tallet drøyt 37 prosent i 2016. Bedre barnehagedekning er en viktig årsak. 

Sortland i Nav forteller at når kontantstøtten økes, som den gjorde i 2014 og i 2017, reduseres sysselsettingen blant mødre med barn i kontantstøttealder. Reduksjonen er mindre enn antatt, på 1 prosentpoeng, men den er signifikant. 

– Hva skjer dersom den økes enda mer? 

– Våre funn og tidligere studier på området viser at økte satser bidrar til å redusere yrkesdeltakelsen blant foreldre som kan motta kontantstøtte i selve kontantstøtteperioden. Med bakgrunn i dette er det rimelig å anta at en ny oppjustering også vil redusere sysselsettingen noe.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Småbarnsmødre som mottar kontantstøtte jobber i snitt færre timer i måneden etter at regjeringen økte satsen med 1.500 kroner i 2017, viser en fersk Nav-analyse.
Foto: NTB Scanpix

Småbarnsmødre som mottar kontantstøtte jobber i snitt færre timer i måneden etter at regjeringen økte satsen med 1.500 kroner i 2017, viser en fersk Nav-analyse. Foto: NTB scanpix

Fungerer som ventestøtte

En rekke eksperter har anbefalt å avvikle hele ordningen. Et flertall i utvalget som i 2017 så på støtten til barnefamilier, gikk inn for å fjerne den. Det samme gjorde Brochmann I-utvalget i 2011. 

Blant regjeringspartiene er det kun KrF som har tatt til orde for å utvide kontantstøtten. Høyre vil beholde den, mens Venstre vil avvikle dagens ordning og erstatte den med en ventestøtte for familier som venter på barnehageplass. Frp vil gjøre den kommunal.

Heller ikke opposisjonen er samlet om kontantstøtten. Senterpartiet vil beholde dagens ordning, mens Arbeiderpartiet og SV i likhet med Venstre går inn for en ventestøtte. 

Et viktig argument venstresiden har brukt for å støtte opp under at kontantstøtten må fjernes, har vært at den motvirker integrering og svekker arbeidslinjen. 

– Vi har ikke empirisk grunnlag til å si at kontantstøtten er en fattigdomsfelle, sier Sortland i Nav. 

– Forskningen viser derimot at kontantstøtten bidrar til å holde småbarnsmødre utenfor arbeidslivet i kontantstøtteperioden. Dette innebærer for mange et inntektstap. I tillegg gir det tapt pensjonsopptjening som ikke blir kompensert, og det kan få konsekvenser for karriereutviklingen. 

Ifølge Sortland fungerer kontantstøtten for de fleste som en ventestønad frem til barnet får barnehageplass.

– Samtidig ser vi at det er en mindre gruppe som fortsatt velger å ta ut full ytelse i hele stønadsperioden. I denne gruppen er foreldre med minoritetsbakgrunn overrepresentert.

Les også: Kraftig nedgang i kontantstøtte-mottakere

Frp: Ordningen kan ryke

Forskningen overrasker ikke innvandringspolitisk talsperson i Frp Jon Helgheim.

– Dette er i tråd med tidligere forskning på området, sier Frp-politikeren.

Han er redd kontantstøtten er den første velferdsordningen som ryker fordi den svekker spesielt innvandrerkvinners tilknytning til arbeidslivet.

Saken fortsetter under bildet. 

Jon Helgheim (Frp) frykter at kontantstøtten kommer til å ryke. Foto: NTB Scanpix 

Sammen med Frp-statsråd Sylvi Listhaug leder han nå et internt innvandringspolitisk utvalg i Frp som skal foreslå politikkendringer på innvandrings- og integreringsfeltet fram mot partiets neste stortingsprogram. I vår foreslo de at retten til kontantstøtte skal opptjenes gjennom arbeid, slik at du ikke har rett til kontantstøtte hvis du ikke var i arbeid i forutgående år.

– Dette blir en av de største debattene vi har fremover. Egentlig er det god Frp-politikk å la familiene ha full valgfrihet. Noen mener det er for tidlig å sende barna i barnehagen når de helt små. Samtidig er det viktig at barn i familier der de ikke snakker norsk hjemme, går i barnehage. Da er det uheldig at disse barna er hjemme, samtidig som mor er mindre på jobb, sier Helgheim.

– Så da er ikke valgfrihet det viktigste lenger?

– Det er det som gjør dette vanskelig. Med høy innvandring til Norge kan vi ikke beholde en ordning som egentlig har fungert godt slik den er i dag, mener Frp-politikeren.

Les også: Ny undersøkelse: Kontantstøtte mest brukt av vårbarn på vent

KrF forsvarer fortsatt støtten

Mens Frp skal debattere om ordningen skal strammes inn, vil regjeringspartner KrF øke kontantstøtten fra 11 til 14 måneder og innføre lovfestet rett til å jobbe i 80 prosent stilling for småbarnsforeldre.

– Det er noen foreldre som ønsker å jobbe mindre mens barna er små. Kontantstøtten skal gi flere muligheten til det. Jeg er glad for at regjeringens satsing på barnefamiliene gir økt fleksibilitet i hverdagen, sier barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad i et skriftlig svar til Dagsavisen.

Saken fortsetter under bildet. 

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) forsvarer fortsatt kontantstøtten. Foto: NTB Scanpix

Han peker på at rapporten viser at økningen i kontantstøtten ikke har ført til at flere småbarnsforeldre går ut av arbeidsmarkedet.

– Men det har ført til at flere foreldre jobber redusert i en periode, sier Ropstad og viser til en tidligere rapport fra Institutt for samfunnsforskning (ISF).

Han minner om at kontantstøtten er en  økonomisk støtte til å være hjemme med barna når de er helt små.

–  Rapporten viser at foreldre har gjort dette gjennom å redusere arbeidstiden, sier barne- og familieministeren. 

Les også: Inga Marte Thorkildsen (SV): – Folk låses i fattigdomsfeller

 

Kontantstøtten

● Kontantstøtte er en utbetaling til foreldre med barn mellom ett og to år som ikke eller bare delvis benytter barnehageplass med statlig driftstilskudd.

● Støtten ble en lovfestet rettighet i 1998

● Kontantstøtten er nå på 7.500 kroner pr måned.

● Hvis barnet begynner i barnehage, blir kontantstøtten utbetalt til og med den måneden barnet er tildelt barnehageplass.

● Antallet mottakere av kontantstøtte synker. Per september 2019 var det litt over 10.000 personer som mottok kontantstøtte, en nedgang på 6,5 prosent fra året før.

● Høyest andel barn i kontantstøttealder som fikk utbetalt kontantstøtte var det i Vest-Agder, der 28,4 prosent av barna fikk utbetalt kontantstøtte i september 2019.

● Per september 2019 var det 1.022 personer som mottok kontantstøtte etter EØS-reglene. Det vil si at barnet det mottas støtte for ikke bor i Norge.

● Det er en nedgang på 4,2 prosent sammenlignet med september 2018. Mesteparten av eksporten går til polske mottakere.

● I 2017 ble det innført et botidskrav for kontantstøttemottakere som krever at søker har minst 5 års medlemskap i folketrygden.

Kilde: Nav