Nyheter

Slik snakker du med barn som er bekymret

– Det kan oppleves dramatisk når skole og barnehage må stenge, og det er viktig å anerkjenne barnas bekymring fremfor å avfeie det med et enkelt «dette vil gå bra», sier samspillsveilederen.

Torsdag ettermiddag ble det kjent at skoler og barnehager over hele landet stenges som et ledd i regjeringens smittevernstiltak. Det vil påvirke mange barnefamilier. For oss voksne innebærer det kanskje fravær fra jobb eller hjemmekontor, men hva med barna?

– Det kan oppleves både dramatisk og litt spennende, og det kommer helt an på barnets personlighet og alder, sier pedagogisk veileder ved Embla Helse, Monica Iversen.

###

– De to viktigste tingene du bør huske på når du snakker med barnet ditt om denne situasjonen, er at du ikke undervurderer barnet og at du gir det tid.

Førskolelæreren har mange år bak seg som pedagogisk leder med en studiefordypning i småbarnspedagogikk.

– Bruk situasjonen til å betrygge

Iversen påpeker at barn ofte har en større evne til å forstå ganske komplekse situasjoner enn vi voksne er bevisste på.

– Samtidig er alle barn forskjellige, så legg opp til et nivå som passer nettopp for ditt barn, sier hun.

Å innlede med en nøktern og informativ forklaring på situasjonen, kan være en god åpning for videre samtaler med barnet.

– Det som kan oppleves som dramatisk, kan også brukes til å betrygge. Fortell ganske enkelt at nå stenger skolen eller barnehagen. Nå er det de som bestemmer i Norge som har tatt ansvar for at det viruset som kan gjøre oss syke ikke skal kunne få spre seg mer. Det er det tryggeste og beste for alle som bor i Norge, og vi må være med på å hjelpe til sånn viruset ikke spre seg. Dette kommer ikke til å vare for alltid, men det er sånn vi har det akkurat nå, råder Iversen.

Skille mellom syk og alvorlig syk

Hun minner om at det er viktig å bruke de samme begrepene for ikke å forvirre barna. Bruker du ord som basiller, virus eller «baktuser», så hold deg til den samme begrepsbruken.

– Og husk å skille tydelig og få fram forskjellen mellom det å være syk og alvorlig syk. Det er viktig for barna å vite at de ikke står i fare for å dø av dette selv om de skulle bli syke. Samtidig kan vi fortelle at de som er syke fra før, må beskyttes mot dette, og det er derfor vi skal unngå å bli smittet og å smitte andre.

Passe tempo

– Tid er også veldig viktig for å få til en god samtale med barnet. Vi voksne har ofte et høyere tempo enn barn, og vi velger gjerne å gå fort videre hvis vi snakker om noe som er ubehagelig, som for eksempel alvorlig sykdom, død eller lignende.

Iversen råder til å still åpne spørsmål – og vente til du får svar.

– «Er det noe du lurer på?» kan være en fin inngang. Barn trenger gjerne litt mer tid på å fundere på sånt enn det som er naturlig for oss voksne. Hvis barnet ikke har mange spørsmål, trenger ikke du som voksen å pøse på med mer informasjon, men la alltid barnet få snakke seg helt ferdig om sine tanker og refleksjoner.

For barn som er bekymrede, påpeker Iversen at det er viktig å være betryggende på en ærlig måte. Å avfeie engstelse med at «dette kommer til å gå bra», kan skape mer utrygghet enn å anerkjenne alvorlighetsgraden i det som skjer og vise empati med barnets frykt.

– Når du først har lyttet til å anerkjent frykten, kan du begynne å berolige, for eksempel med å si at «jeg skjønner at du blir redd, men de som er alvorlig syke får hjelp av legene, og dette kommer til å gå over».

Skjerming og skjermbruk

De kommende dagene vil skjermtid være et tema i mange familier, men Iversen er mest opptatt av at vi voksne begrenser tilgangen på nyheter og oppdateringer om situasjonen.

– Etter å ha involvert og snakket med barna, kan det være fornuftig og nødvendig å skjerme dem fra en kontinuerlig strøm av nyheter fra TV og radio. Selv for skolebarna kan det være vanskelig å sortere alle inntrykk og informasjon. Dersom vi voksne i tillegg snakker med store bokstaver og utropstegn hver gang det kommer en oppdatering, vil det kunne oppleves ganske skummelt.

Når det gjelder barnas skjermtid, er Iversen mindre streng. Hun presiserer at dette er en situasjon som er helt ny for oss alle, og at hver enkelt familie må finne ut hva som fungerer for dem.

– Det har blitt sagt at det er ikke det som skjer på skjermen som er verst, men det barna kunne gjort i stedet, og det er ganske klokt. Pass på å sette av tid til å være ute og til lek også, så balanseres det opp mot skjermbruken, er hennes tips.

Mer fra Dagsavisen