Nyheter

Slik bygget sykepleier Grith opp en bærekraftig gruppe sjøspeidere og skippere

Christiane har gått fra å gå i «reke- og hvitvinstrafikk» i helgene med et fåtall kvalifiserte skippere, til å være et jevnlig syn på fjorden lastet med barn og unge.

Ti år etter at hun tok over i 2010 ble gruppeleder Grith Overgaard Fosnæs tirsdag overrakt et spesialdesignet og unikt Christiane-anheng i gull for eksepsjonell gjennomføringskraft og systematikk. I hennes tid har den gamle Brannvakta på Rundtom blitt totalrenovert og godkjent som forsamlingslokale, gjennom aktiv bruk av kompetansetrapp har gruppa skapt skippere og ledere av stadig flere sjøspeidere, og medlemstallet er igjen stigende.

LES OGSÅ: Feirer ærverdige Christiane av Drammen med gamle og nye venner

Sju ferske skippere

At lisensprisen for å kjøre utleieturer steg til værs har gruppa klart å snu til en fordel. I stedet for å gå i «reke- og hvitvinstrafikk» i helgene med et fåtall kvalifiserte skippere, er Christiane på fjorden med barn og unge støtt.

– Vi har utdannet sju kystskippere de siste fem årene. Jeg har en drøm om at det skal bli to hvert år, men det er alltid noen som er opptatt med å gå på vgs. eller er lærling. Så foreløpig er det mer et par hvert annet år. Men vi er allerede selvforsynt! sier gruppelederen. Til Dagsavisen Fremtiden utdyper hun snuoperasjonen hun vil dele æren med tidligere troppsleder Hermann Franer for.

– Da jeg først kom inn med mine sønner for femten år siden var det ikke så mye struktur. Den ungdommen som hadde mest lyst ble troppsleder, mens det var litt tilfeldig hvem som var gruppeleder, fikk jeg inntrykk av.

Da hun selv gikk inn som leder, forsterket det hennes inntrykk av en gruppe som syntes de var noe eget.

Saken fortsetter under bildet.

###

Foto: Privat

Sprikende fokus

– De har gjort mye som de selv vil og ikke nødvendigvis forholdt seg så mye til Norsk Speiderforbund. Gruppa bidro heller ikke mye inn til kretsen, men levde ganske separat. Det var båt, båt og båt – og selvsagt Christiane, sier Fosnæs. Hun ble overrasket over hvor lite «speiderfokus» det var, og til tross for at stiftelsen Christianes venner var den som formelt ivaretok skutas interesse, savnet hun godt samspill i drift og bruk.
Til sammen var det flere ting som gjorde at hun så hva som måtte til: Å trekke mot samme mål.

– Så ble det slik at de første årene jeg var leder, fikk speiderne heller ikke vært ute med skuta som før, og det gjorde det kanskje lettere for meg, på en måte, sier hun.
At Christiane forsvant i en periode for tyngre restaurering åpnet det muligheter. Hun oppdaget av forbundet hadde en egen gren for sjøspeidere, og satte rekruttering på dagsorden, da det manglet flere hele årskull.
Fosnæs er utdannet palliativ sykepleier, men også veileder og kompetanseutvikler innen både personal- og prosjektledelse.
– Jeg har mange år bak meg som leder, og vet at man må ha noen mål å se mot, ellers står det litt stille. Hermann Franer som var troppsleder og jeg ble et godt tospann – vi er nok begge opptatt av struktur og mål, og bygget kompetansetrappen sammen. Hermann laget kvalifikasjonskrav til seilebiten, mens jeg tok det med ledelse og strategi, samt å få inn foreldrene mer også i praksis, forteller gruppelederen.
– Jeg er ingen diktatortype, men er nok direkte og konkret på hva jeg forventer. Det er ikke bare å komme med ungene og hente og bringe – til det er det for mye å styre med ti båter, Vakta og Christiane. Alle vil være med på tur, men vi må alle bidra for å få det til.

Dramatisk for rovere på tur i Børvasstindene: - Jeg tok av meg på overkroppen, satte meg bak ham og klemte ham

Alfa og omega

Hva betyr Christiane for speidergruppen i dag?
– Den er alfa og omega. Hadde vi ikke hatt Christiane, måtte vi rigget oss mer som en landspeidergruppe. Det er helt klart det store samlingspunktet, og tiltrekker seg nye barn og voksne. De små ønsker fort å bli med ut og sove over, og jeg legger alle foreldremøter og alt om bord, for da er også de solgt! Herman var tidlig ute med å bruke seilene mye mer, en av mange ting vi har gjort for å holde lenger på de unge, sier Fosnæs.

Noen rovergruppe hadde det ikke vært flere år, men ved å la roverne automatisk bli del av Christianes venner er begge miljøene blitt mer solide.
Som en fin bonus er muligheten til å få jobbe om bord, om man fullfører kystskippersertifikat.
– Da den kom tilbake og var fin og nyrestaurert, lå den fortsatt mye stille når det ikke var utleietur. Speiderne var kanskje ute én gang i året, husker hun. Men trappen var med å få Christiane tilbake på farten flere ganger per uke. Også Drammen kommunes sommerskole har betydd mye. Faste oppdrag et par uker i skoleferien gir Christiane både en økonomisk grunnplanke og fin praksis for skipperne.
De melder seg med en gang, og tar to dager her og to dager der, forteller gruppeleder Grith.
– I stedet for å være reke- og hvitvinsbåt fredag og lørdag kveld, ble Christiane igjen en båt for barn og unge, sier hun.

Mer fra Dagsavisen