Skrøt av Fjell-prosjekt - men nye tall gir et annet bilde

Prestisjeprosjektet Fjell 2020 ble avsluttet i år - og målet har vært blant annet å bedre levekårene for beboerne på Fjell i Drammen. Men nye tall tyder på at mye går feil vei. Flere i lokalsamfunnet er kritisk til prioriteringene.

«Gjennom sluttevalueringen fremkommer det at Fjell 2020 har vært en svært vellykket satsning med gode og viktige tiltak som har hatt stor betydning for befolkningen på Fjell,» sto det i sluttvurderingen av i områdesatsinga Fjell 2020 fra januar i år. 

Hundrevis av millioner er brukt på prosjektet, stat og kommune har spleiset.

Formålet var å bedre situasjonen for beboerne i Drammen, etter at det kom fram at bydelen relativt sett hadde de dårligste levekårene i Drammen.

Blant annet er det snakk om høy andel med lav utdanning, lav inntekt, og en høy andel barn i lavinntektsfamilier.

Prosjektet konkluderer likevel med at det er vanskelig å si om de har oppnådd hovedmålene for sysselsetting og kvalifisering. Det er bygget et nytt bydelshus og knutepunkt, to flerbrukshaller, og flere uteområder og lekeplasser er oppgradert.

Erfaringene fra Fjell skal kommunen ta med inn i arbeidet med neste områdeløft - Strømsø 2030.

Mye har blitt bedre

Mange av dem som bor på Fjell nå opplever at mye har blitt bedre. En av dem er sykepleier og ildsjel Fadumo Abdi, som blant annet jobber opp mot eldre med somalisk bakgrunn for å informere om korona.

– Ting har jo blitt bedre, det er kommet finere arealer, lekeplasser, idrettsbaner. Det er bedre enn før, sier Abdi. Hun har også inntrykk av at flere studerer, går til skole og jobb. Og at det er mindre politi og kriminalitet.

Fjell-ildsjel og frivillig Fadumo Abdi.
Foto: Signe Myklebust, Fjell kirke

Fadumo Abdi er frivillig i nærmiljøet på Fjell, og opplever at forholdene der har blitt bedre de siste årene. Foto: Signe Myklebust, Fjell kirke

Det siste er også diakon Signe Myklebust i Fjell kirke opptatt av:

– Inntrykket er at folk trives, og det er rolig og trivelig å bo her. Det er ikke mer kriminalitet her enn andre steder.

Nye tall 

Nye tall som kommunestyret skal diskutere tirsdag viser likevel at samtidig som prestisjeprosjektet pågikk har utviklinga på Fjell gått i feil retning på flere områder.

Det er levekårindikatortall som politikerne får presentert som en del av arbeidet med folkehelse. Tallene de får på bordet i dag er for 2019, og mange av dem sammenligner med 2017. 

 

LES OGSÅ: Sammen skal de flytte Fjell

En del av forklaringa på disse tallene er trolig at en høy andel av personene bosatt på Fjell er innvandrere som har kommet til Norge i voksen alder, uten høyere utdanning. Dermed holder disse tallene seg ganske stabile over tid.

Flest dropper ut

Fjell er sonen i kommunen der flest ungdommer dropper ut av videregående skole. 51,6 prosent av dem mellom 21-29 år på Fjell sto uten fullført videregående fem år etter at de er ferdige på grunnskolen.

– Det er ekstremt høye tall, og svært bekymringsfullt, sier Frps Ulf Erik Knudsen.

Hassan Etminan, leder i organisasjonen BevisstUng og miljøarbeider ved Galterud skole, ungdomsskolen der flertallet av Fjell-ungdommene går, peker spesielt på én mulig årsak til de høye frafallstallene.

– Mange ungdommer på skolen vår har for dårlige norskkunnskaper. De forstår ikke uttrykk, de forstår ikke sammenhenger. Da blir det gjerne til at lærerne snakker over hodet på dem. Så kan heller ikke foreldrene deres språket, og da får du ikke oppfølging hjemme heller. Og da er det fort gjort å tenke at jeg skjønner det ikke, jeg får det ikke til, og droppe ut, sier han.

Hassan Etminan er leder i BevisstUng og miljøarbeider ved Galterud skole.
Foto: Privat

Hassan Etminan er leder i BevisstUng og miljøarbeider ved Galterud skole. Foto: Privat

Som Etminan påpeker er det også mange voksne på Fjell som har for dårlige norskkunnskaper. Tallene viser at over halvparten av de voksne på Fjell kun har grunnskoleutdanning - og ikke alle har det, heller.

Voksenopplæringa jobber mye med å få folk gjennom grunnskolen, men flere har behov for noe annet enn teoretisk læring, sier konstituert virksomhetsleder Helge Opstad hos voksenopplæringen.

– Vi har et inntrykk av at de aller fleste som starter på grunnskole for voksne svært gjerne vil lære, de ofrer mye for å gå på skole, og står på. Samtidig ser vi at mange har dårlige forutsetninger til å fullføre et langt skoleløp med både grunnskole og videregående.

– Krana er skrudd igjen

FAU-leder Jorunn Lyng Haugseth ved Fjell skole er født og oppvokst på Fjell - og bor nå på Galterud. Hun vil først og fremst si at Fjell er et utrolig fint sted å bo. Men det er noen levekårsutfordringer.

Noe av det viktigste for å få folk ut i jobb og utdanning er at de lærer norsk, og der er det satt inn mye mer ressurser på Fjell skole de siste årene, forteller hun. Så skoleresultatene i barneskolen har blitt bedre - det var en av målsetningene for Fjell 2020. 

Og Haugseth var en av dem som var positive til Fjell 2020-prosjektet. Men hun er usikker på hva de sitter igjen med, om kommunen prioriterte riktig.

– Vi har fått lekeplasser, ny fin skole. Men det vi trenger er fritidstilbud til barn og ungdom, og uformelle møteplasser for voksne. Vi trenger idrettslag med flere idretter, vi trenger kulturskolen, sier Haugseth.

Hun opplever dessuten at pengene forsvant når prosjektet tok slutt.

– Vi hadde store forhåpninger til Fjell 2020. Nå føler vi at krana er skrudd igjen, og at alle ressurser satses på Strømsø. At vi er blitt litt glemt, sier hun.

For eksempel ble Familiehjelpen etablert som et viktig lavterskeltilbud for familier, men det er nå flytta til Strømsø.

Anna Staniszewska (foran), fysioterapeut i hjemmetjenesten i Drammen kommune, leder treningen en kveld i uka og setter stor pris på oppgaven. – Jeg tror treningen kan bidra til at jeg slipper å se igjen akkurat disse damene som pasienter om noen år, sier Staniszewska. FOTO: PERNILLE VESTENGEN

Aerobic-timer for kvinner i nærområdet er et av tilbudene som har kommet gjennom områdesatsingen Fjell 2020. Foto: Pernille Vestengen

Frp: – Bekymringsfullt

Frps Knudsen mener folkehelsetallene politikerne får på bordet er bekymringsfulle, og at det åpenbart må sees i sammenheng med Fjell 2020: Samtidig som man har satsa mye penger og ressurser på å løfte Fjell har levekårene gått tilbake på en del områder.

– Vi har ikke fått til den sosioøkonomiske utviklinga vi hadde mål om. Med flere i jobb, utdanning, bedre integrering. Vi har ikke fått barnefattigdommen ned, sier Knudsen. Han mener de andre partiene i for liten grad har erkjent at prosjektet ikke lyktes.

– Tallene bør være en oppvekker for det politiske flertall. Vi må sammen se på hva vi kan gjøre. Både hva som er gjort tidligere, for eksempel i intgreringsutvalget, og samtidig tenke kreativt. Jeg håper vi kan komme med noen tiltak på møtet tirsdag, sier Ulf Erik Knudsen (Frp). For tirsdag skal kommunestyret diskutere blant annet tallene som omtales i saken her.

 

Ikke hele bildet

Men tallene sier ikke noe om trivsel, eller mestringsfølelse. Det er dessuten løsrevne tall for 2019 og 2016/17. Endringene kan være tilfeldig, selv om tendensen er tydelig. 

Både Myklebust og Haugseth peker dessuten på noe annet som gjør tallene usikre: Fjell har høy mobilitet. Det vil si mange som flytter inn og ut i løpet av år.

– De som får høyere inntekt tenker kanskje at de flytter. Så kommer det nye inn som er nederst på stigen. Hvor sammenlignbare er de tallene, når de ikke nødvendigvis handler om de samme folka og kanskje ikke fanger opp de som får bedre levekår?, spør Haugseth.

LES OGSÅ: Mange vil ta «nye Fjell» i øyesyn

Trengs mer enn ti år

En ting både Etminan, Myklebust og Haugseth er enige om er at ti år ikke er nok. 

– Man har hatt en satsing her i ti år. Det tar tid før man høster fruktene, tror Etminan.

Myklebust mener de andre steder har fått til å ta i bruk potensialet i lokalbefolkningen mer. Hun viser til bydelsmødrene i Groruddalen, arbeidet idrettslag har gjort for å inkludere lokal ungdom som trenere og forbilder, og lignende.

– Det har vært gjort forsøk, men lyktes mindre her. Det er litt synd. Det er typisk at en som innvandrer, i hvert fall som nyinnflytta, har lite nettverk. Da er det vanskeligere å komme i posisjon for å få arbeid, nettverk som kan henvise deg videre. En sånn type satsing burde vektlegge å løfte potensialet i folk.

God Hjelp: Signe Myklebust, diakon i Fjell og Strømsgodset menigheter, har støttet Entusiastene fra dag én. FOTO: PRIVAT

Signe Myklebust i Fjell kirke. Foto: privat

Diakon Myklebust understreker at hun er glad for at kommunen ville prioritere Fjell, og at mye har blitt bedre. Uteområdene som er pusset opp er tatt i bruk, Fjell har ny skole, eget bibliotek, ny idrettshall.

Lærer av Fjell til Strømsø

Nå skal kommunen i gang med sitt neste store områdeløft, Strømsø 2030. Knudsen og Frp har også her vært kritiske til om det primært blir fasadeløft og lite innhold. Men det har de ikke grunn til, ifølge områdekoordinator Kine Korsmo.

Hun sier en av tingene de tar med seg fra Fjell-prosjektet er behovet for å ha konkrete ting å måle resultatene på.

Og at de bygger prosjektet på fire velferdspillarer: sysselsetting, utdanning og oppvekst, bo- og nærmiljøkonsepter, helse. De skal jobbe mer på tvers, sier hun, blant annet gjennom knutepunktet der mange tjenester er samlet.

– Det vil nok være mindre fokus på nye bygg enn det var på Fjell, og enda større fokus på tjenester.

LES OGSÅ: På Fjell feirer man forskjellene

Hun oppsummerer:

– Vi må ta med oss det som funket i Fjell 2020, og lære av det som ikke har funket. Og så må vi tilpasse det nye prosjektet til Strømsø, som er et helt annet område. Fjell er en drabantby med hovedsakelig boliger, mens Strømsø er som en by i byen – du har både mye arbeidsplasser, uteliv, boliger og næring. Og du har noen områder med veldig lav inntekt og andre med høy. Det gjør Strømsø til et mer variert område å jobbe med.