Nyheter

Skatter og avgifter kuttet med 34 milliarder under Erna Solberg

Etter høstens budsjettenighet er samlet skatte- og avgiftsnivå i Norge 34 milliarder kroner lavere enn da Erna Solberg overtok.

Bilde 1 av 2

Av Johan Falnes

Det viser beregninger som NTB har fått oversendt fra Finansdepartementet.

Summen inkluderer kun varige skatte- og avgiftslettelser, målt i 2021-kroner etter budsjettenigheten mellom regjeringspartiene og Frp.

I koronakrisepakkene ligger det i tillegg midlertidige lettelser på ytterligere 2,6 milliarder kroner.

– Riktig medisin

Høyres finanspolitiske talsperson Mudassar Kapur sier lettelsene betyr at en vanlig familie får 14.000 kroner mer å rutte med, sammenlignet med nivået i 2013.

– Vi mener at det å få ned skatte- og avgiftstrykket i Norge er riktig medisin. Og vi kommer til å fortsette å gå til valg på det, sier Kapur til NTB.

Kapur mener lettelsene også fører til bedre lønnsomhet for næringslivet.

– Det kommer den enkelte familie til gode, og ikke minst så trygger det norske arbeidsplasser, sier han.

Les også: Vaksinebevis for å komme inn på pub, fotballkamp eller fly? Ja, sier politikere og flyselskaper

Avgiftene høyere enn i 2013

Det er i skatten man finner de store lettelsene. Her er nivået kuttet med 36,5 milliarder kroner.

Avgiftsnivået, derimot, vil fortsatt være 2,3 milliarder kroner høyere i 2021 enn da Høyre-leder Erna Solberg overtok som statsminister i 2013.

Dette skyldes primært at miljøavgiftene har økt med om lag 6,7 milliarder kroner siden de borgerlige fikk regjeringsmakten. Andre avgifter er i samme periode kuttet med 4,3 milliarder, ifølge oversikten fra Finansdepartementet.

– Isolert sett er det riktig at vi har økt avgiftene på det som er relatert til klima. Det er villet politikk, og det er stort flertall for det i Stortinget, poengterer Kapur.

– Men det er det samlede skatte- og avgiftsnivået som teller for folk og næringsliv, sier han.

Fikk gjennomslag for kutt

Avgiftsnivået lå egentlig an til å bli enda høyere. Men i budsjettforhandlingene fikk Frp gjennomslag for store kutt, deriblant lettelser på 3,4 milliarder kroner i avgiftene på grensehandelsutsatte varer som øl og vin, snus, sukker og sjokolade og alkoholfri drikke.

En god start, mener Frps finanspolitiske talsperson Sylvi Listhaug.

– Det viser at Fremskrittspartiet får til mer nå på utsiden enn vi gjorde i regjering, der vi måtte samarbeide med Venstre og KrF. De sto bak mange av avgiftsskjerpelsene som vi var imot, men som vi da måtte være med på, sier Listhaug til NTB.

Den tid er forbi, forsikrer hun.

– Nå er det vi som styrer dette ballet, og vi kommer ikke til å være med på den slags framover.

Kritisk til fordelingseffekten

Arbeiderpartiets finanspolitiske talsperson Eigil Knutsen mener for sin del at de borgerlige partienes skattekutt fører til økte forskjeller i Norge.

– Først og fremst har det ført til at de aller rikeste har blitt enda rikere. De tusen rikeste personene i Norge har fått en champagneflaske om dagen, tilsvarende 600 kroner. Mens ni av ti har fått en tom bærepose på butikken, tilsvarende 2 kroner. Fordelingseffekten av dette er brutal, sier Knutsen til NTB.

Men Arbeiderpartiet har ingen plan om å reversere kuttene. Den eneste skatteskjerpelsen partiet har varslet, er en økning i formuesskatten på 7,2 milliarder kroner fra dagens nivå.

– Det er vårt hovedgrep på skatt fordi de aller rikeste har mulighet til å betale mer skatt enn de gjør etter åtte år med Erna Solberg.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.

Mer fra Dagsavisen