Sjelden fargeklatt i Drammenselva

Mange har lagt inn bilder av den gilde gjesten på sosiale medier den siste tida, for eksempel på «DRAMMEN – Før og Nå!» på Facebook. Søndag var det igjen godt oppmøte på elvebredden, for det er mange som ønsker et glimt av den kjappe og fargerike anda. Mange måtte likevel gå med uforrettet sak.

Merete Hellberg var dog blant de mest tålmodige. Hun ventet ved elva i rundt fem timer, mens hovedattraksjonen gjorde seg «kostbar». Men hun fikk lønn for strevet, da anda til slutt kom fram. Den dyktige hobbyfotografen har tatt bildene Dagsavisen Fremtiden nå kan vise fram.

Merete Hellberg tar mye fuglebilder - men har også vært på fototur til Svalbard og på moskussafari på Dovrefjell. FOTO: PRIVAT

– Det er en utrolig vakker fugl – og nå har jeg kunnet følge den en god stund. Først lurte vi faktisk på om det kunne være en hunnfugl, men det var bare til fjærdrakten begynte å forandre seg – for cirka en måned siden, forteller fugleentusiasten.

(Teksten fortsetter under bildene.)

Det var nok ikke alle som fikk med seg at denne litt tuslete fyren var en sjelden gjest - da han først ankom Drammen. FOTO: MERETE HELLBERG.

Men så begynte den å få litt mer farge. FOTO: MERETE HELLBERG

Skifter farge

Hellberg kjenner til at mandarinanda egentlig stammer fra Øst-Asia, men også at den har spredd seg til flere europeiske land etter hvert.

– Eller dette kan også være en rømling. For i vår nordlige del av verden er det vanligere å holde slike ender som prydfugler – i parker og hager. Uansett har jeg lagt merke til at noen har ringmerket den – og det er et godt tegn – for det betyr jo i hvert fall at noen prøver å følge med på hvordan det går med den, sier Hellberg.

Hun forklarer at mandarinand-hannen får stadig mer fargesprakende drakt fram til hekketiden, og at eksemplaret i Drammenselva fortsatt ikke har fått hele stasdrakten på plass. Etter hekkingen går den imidlertid gjennom et fjærskifte – og blir igjen mer grå- og brunspraglet og anonym. Dette gjør den naturligvis også mindre synlig for eventuelle fiender.

Og fortsatt vil den bli mer fargesprakende - før hele stasdrakten er på plass. FOTO: MERETE HELLBERG

Ingen kjent risiko

Dette skriver Artsdatabasen om mandarinandas utbredelse:

Mandarinanda er en andefugl som er hjemmehørende i Øst-Asia, men som har en stor, forvillet bestand i Europa som utgjør omtrent 50 % av den totale verdensbestanden. Arten ble innført til Storbritannia allerede på 1700-tallet, og i 2014 antok man at den forvillede bestanden besto av cirka 2.300 par – og fortsatt i stor vekst. Arten hekker og har økt i antall også i flere andre europeiske land. I Tyskland regner man det er 430–600 par, Nederland skal ha 200–260 par og 80–95 par holder til i Belgia. I 2005 ble den totale hekkebestanden i Europa estimert til ca. 3.900 par. Habitatendringer og jakt i artens opprinnelige leveområder har medført en dramatisk reduksjon i bestanden her. Den europeiske bestanden kan derfor være viktig mht. bevaring av arten globalt.

De aller fleste individer i Norge antas å stamme fra de store forvillede bestandene i Europa. Det observeres et økende antall individer også her, men fortsatt forekommer under 50 individer årlig».

Generelt ønsker man ikke innførsel av nye arter i norsk fauna, siden det kan få konsekvenser for stedegne arter. Her konkluderer likevel artsdatabasen med at mandarinender ikke utgjør noen kjent risiko. Dette skyldes det lave antallet observasjoner, at det stort sett dreier seg om enslige hanner – og at det ikke er kjennskap til noen hekkinger etter 2000. Dette kan imidlertid endre seg i takt med klimaendringene.