Nyheter

Røe Isaksen vil se på om AAP-innstrammingen har fått urimelige konsekvenser

Torbjørn Røe Isaksen (H) er ny sjef i Arbeids- og sosialdepartementet. Nå åpner han for å gjøre justeringer i AAP-regelverket slik at personer som er i et behandlingsløp ikke mister ytelsen.

For to år siden kortet regjeringen ned tida man kan motta arbeidsavklaringspenger (AAP) med ett år og gjorde det langt vanskeligere å få forlengelse ut over makstida. Det har ført til at flere tusen personer har falt ut av ordningen. Mange har mistet folketrygdytelsen uten å være avklart verken mot arbeid eller uføretrygd. En rapport fra Nav viste at antallet personer som går fra AAP til sosialhjelp har økt markant som følge av innstrammingen.

Vil lytte til dem som er rammet

Torbjørn Røe Isaksen som tok over som arbeids- og sosialminister etter Anniken Hauglie for tre uker siden, mener likevel at innstrammingen var riktig.

– Den gamle ordningen fungerte ikke. Hvis du har lav terskel for å komme inn og du blir gående år etter år etter år uten aktivitet, uten å få avklaring, uten å komme videre, så har det store problemer ved seg.

Men Røe Isaksen gjør det klart at han vil lytte til dem som er rammet og høre på hva de har å si.

– Vi er nødt til å vite mer om den gruppa som vi ser i statistikken, som et halvt år etter AAP fortsatt har nedsatt arbeidsevne. Hvordan blir de fulgt opp? Hvilke tiltak får de fra Nav? Får de andre typer ytelser? Det må vi vite mer om. Vi kommer til å sende en bestilling til Nav og be om å få mer fakta på bordet om det, sier han og legger til:

– Selv om jeg mener omleggingen i det store og hele var riktig, så er det slik at vi hele tida må vurdere om regelverket treffer eller får urimelige konsekvenser. Det betyr ikke at vi kommer til å reversere det som er gjort, men at det kan komme justeringer, det er jeg åpen for.

Les også: Mistet AAP før operasjon: Nå må Torgeir og Torunn selge huset

Sosialhjelp eller ingen inntekt 

I en rapport som ble publiserte i fjor, skrev to Nav-forskere: «Det er liten tvil om at regelverksendringene for AAP har ført til at flere avslutter til sosialhjelp eller ingen registrert inntekt.» Forskerne gjorde det klart at de fleste «som avslutter til sosialhjelp eller ingen registrert inntekt» fortsatt står registrert med nedsatt arbeidsevne, men uten at de «nødvendigvis» får innvilget uføretrygd.

– Var det regjeringens intensjon at folk skulle ende på sosialhjelp før de er ferdig avklart mot arbeid eller uføretrygd, slik vi har sett i veldig mange saker? 

– Det er en polemisk måte å spørre på. Hensikten med omleggingen var å få tettere og bedre oppfølging, raskere og tidligere. Ved å ha et mer komprimert løp, kan du følge opp tettere. Så må vi ha mer informasjon om hva som skjer med dem som ikke får forlengelse, og som ikke er ferdig avklart og som kanskje fortsatt er i et behandlingsløp. Hensikten er ikke at systemet skal gi dem opp, det er viktig å si.

Les også: Lege om nye Nav-regler: – Det er helt krise for mine pasienter

Argumenter for å justere regelverket

Sammenlignet med perioden 2015-2016, var det i fjor 2.200 flere personer som verken var registrert i jobb, som mottaker av uføretrygd eller andre Nav-ytelser seks måneder etter at de gikk ut av AAP-ordningen, ifølge Nav. Totalt var det over 10.000 personer som havnet i denne kategorien i 2018.

– For å motta AAP må du ha medlemskap i folketrygden. Er det greit at AAP-mottakere mister en folketrygdytelse før de er ferdig avklart? 

– Jeg er ikke sikker på om jeg skjønner problemstillingen og om det du mener er at det greit at man har en maksperiode og ikke bare går videre i årevis uten å bli avklart. Vi har redusert antall år og vil ha raskere avklaring og bedre oppfølging. Det at man er ferdig med AAP, betyr ikke at man er ferdig med oppfølging fra NAV.

Tidligere var det vanlig praksis at AAP-mottakere fikk forlengelse til man var ferdig avklart. 

– Noe av det som var svakheten med systemet, som gjorde at det fungerte dårlig, var at du fikk mange som kunne gå opp mot 10–12 år på ytelsen. Man fikk ikke til avklaringen. Hvis spørsmålet ditt er om jeg forsvarer tidsbegrensningen og karensperioden, så er svaret ja.

Spørsmålet er om du forsvarer at folk mister folketrygdytelsen før de er ferdig avklart? 

– Det er litt vanskelig når du sier avklart. Det kan være argumenter for å justere på regelverket på enkelte ting. For eksempel hvis du er i et behandlingsløp som tar lengre tid. Jeg kan ikke si noe mer konkret enn det, også fordi jeg har en del spørsmål og ting jeg vil se nærmere på. Men det er naturlig å se på om omleggingen har fått enkelte utslag som verken er ønsket eller villet.

Les også: Hardt ut mot AAP-innstrammingen: – Vi snakker om fortvilte og desperate mennesker

Mer fra Dagsavisen