Økonomer tar til orde for koronaskatt: – Vi må ha en felles skattedugnad

På de få ukene som er gått siden regjeringen innførte en rekke kraftige krisetiltak for å stagge koronaviruset, har 300.000 personer søkt om dagpenger fra Nav. Arbeidsledigheten i Norge har ikke vært høyere siden andre verdenskrig.

Det er dyrt ikke bare for de mange som har mistet jobben, men også for staten. Regjeringen har lagt fram krisepakker for næringslivet på flere hundre milliarder kroner og anslår at de ekstraordinære koronatiltakene kommer til å svekke balansen i årets statsbudsjett med 196 milliarder.

Mens finansminister Jan Tore Sanner (H) tidligere har åpnet opp for å bruke flere oljekroner for å håndtere koronakrisen, mener flere økonomer at kostnadene bør dekkes inn av fellesskapet.

Saken fortsetter under bildet. 

– Regjeringen har sagt at vi er klare for å gjøre det som er nødvendig for å sikre norsk økonomi og arbeidsplasser, sa finansminister Jan Tore Sanner (H) under regjeringens budsjettkonferanse tidligere i mars. 

Økonomiprofessor Bertil Tungodden ved Norges Handelshøyskole (NHH) i Bergen er en av dem. Han påpeker at alle frisørene og restaurantene som må holde stengt på grunn av regjeringens krisetiltak, gjør det for fellesskapets beste. Derfor må fellesskapet ta på seg kostnaden disse bedriftene nå blir påført, mener Tungodden.

– Når statsministeren sier at huseiere må vise godvilje og ta del i dugnaden, blir det en for vilkårlig tilnærming. Det vi trenger, er en felles skattedugnad, sier Tungodden.

Les også: Ber politikerne om bærekraftige krisepakker: – Nå har vi en gyllen mulighet (+) 

Progressiv «koronaskatt»

Dugnaden bør komme i form av en type «koronaskatt» som går til å dekke inn underskuddet i norsk økonomi framover, foreslår Tungodden.

Saken fortsetter under bildet. 

Økonomiprofessor Bertil Tungodden ved Norges Handelshøyskole (NHH) i Bergen. Foto: NHH

– Det mener jeg vil være en legitim måte å fordele kostnadene på. Man kan ha ulike oppfatninger om hva som er et godt skattesystem, men utformingen av dette er underlagt grundige demokratiske prosesser, sier han.

Tungodden ser i første omgang for seg en progressiv skattemodell, altså at de med mye penger betaler mer enn de med mindre.

– Min klare holdning er at denne skatten må være progressiv, men nøyaktig hvordan den skal utformes er noe vi må diskutere. Poenget er at vi har et skattesystem for fellesskapets beste, og dette må vi også bruke i krisetider, sier han.

Ifølge økonomiprofessoren er det mye som står på spill dersom byrdene av koronakrisen må bæres av bedriftseiere og permitterte arbeidstakere alene.

– Skattemoralen vår bygger i stor grad på tillit. Vi bidrar fordi vi føler det er rettferdig. Hvis de som nå trenger det, ikke blir kompensert for tapet de lider, frykter jeg at skatteviljen blir undergravd. Da kan staten tape virkelig store summer.

– Det er selve samfunnskontrakten vår som testes nå, konkluderer Tungodden.

Les også: Økonomiprofessor om krisepakkene: – Det er alltid lettest å tyne den lille mann

Ta fra de rike, gi til de fattige  

Også økonomiprofessor Jo Thori Lind ved Universitetet i Oslo (UiO) tror koronakostnadene må dekkes inn over skatteseddelen. Han er kritisk til å bruke for mye av oljefondet.  

– Det er det vi skal leve av når vi blir gamle og som skal sikre framtida til kommende generasjoner, så det synes jeg ikke vi har rett til. På sikt tror jeg utgiftene bør tas over skatteseddelen, at vi betaler tilbake på et vis. Men det er ikke lett å selge inn politisk, sier Lind.

Oljefondet ble opprettet i 1996, nettopp for at kommende generasjoner skulle kunne bruke det i tunge tider. Selv om fondet preges av nedgangen i verdens aksjemarkeder, har det fortsatt en verdi på rundt 10.000 milliarder kroner.

Saken fortsetter under bildet. 

Økonomiprofessor Jo Thori Lind ved Universitetet i Oslo (UiO). Foto: UiO 

Lind tror også det kan bli aktuelt med en kraftigere omfordelingspolitikk hvor de med trygge jobber tar en større del av regningen for koronakrisen enn andre.

Blant dem som nå blir arbeidsledige, er lavtlønnede og lavt utdannede overrepresentert, viser en fersk analyse fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

– Enkelte har foreslått at alle med trygge jobber i staten bør gå ned 20 prosent i lønn for å kompensere for de frisørene som nå blir permittert. Det kan det være nyttig å smake på, sier Lind.

Les også: NHO-sjefen om videreføring av koronatiltak: – Svært krevende

Tror ikke skatt er løsningen 

Spørsmålet om fordelingsbyrden er etisk vanskelig, påpeker økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe ved UiO. Hun tror ikke en type koronaskatt vil være politisk eller praktisk gjennomførbart, selv om det kan være fornuftig ut fra et fordelingsperspektiv.

– Når vi åpner opp igjen økonomien vil en del ting skje automatisk, men mange bedrifter kommer til å gå dårlig. Vi er en del av et globalt system, og mange vil slite både med leveranser og med manglende eksportetterspørsel. En rekke bedrifter vil sannsynlig også ha gått konkurs. For å få fart på sysselsettingen vil vi derfor trenge stimulans, snarere enn en ny skatt, for å få hjulene i gang igjen, sier hun.

Saken fortsetter under bildet. 

Økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe ved UiO. Foto: UiO 

Les også: Hva skjer med pensjonen min om jeg permitteres? Her er seks spørsmål og svar (+) 

– Alle blir fattigere 

Torfinn Harding, førsteamanuensis i økonomi ved NHH, tror konsekvensene av koronakrisen blir at alle sitter igjen med litt mindre penger enn før.

– Vi blir alle litt fattigere, sier han.

Grunnen til det er at produksjonen stopper opp, forklarer Harding. Alle varene og tjenestene vi er vant til å benytte oss av, er nå utilgjengelige, og den produksjonen vi går glipp av i år, er det ikke sikkert vi klarer å ta igjen neste år. Enkelt sagt:

– Det blir ikke dobbelt så mange på påskefjellet neste år eller dobbelt så store festivaler neste sommer. Dette er tapte verdier, sier Harding.

Saken fortsetter under bildet. 

Torfinn Harding, førsteamanuensis i økonomi ved Norges Handelshøyskole i Bergen. Foto: NHH

Ifølge Harding tyder mye på at disse tapte verdiene kommer til å dekkes inn av oljefondet, slik Sanner tidligere har antydet.

– De som betaler for det, er framtidas generasjoner, sier Harding og presenterer følgende regnestykke:

Handlingsregelen begrenser den årlige bruken av oljepenger til tre prosent av oljefondets verdi. La oss si at denne regelen videreføres og regjeringen bruker 100 milliarder kroner på koronakrisen. Tre prosent av 100 milliarder er tre milliarder. Altså har vi tre milliarder mindre å rutte med i hvert eneste statsbudsjett for all evig framtid.

– I Norge, som i andre land, betyr det at vi enten må betale mer skatt for å få samme velferdstjenester, eller at vi må ha færre velferdstjenester med samme skattenivå, sier Harding.

I valget mellom de to, er det mest sannsynlig at vi velger det første, tror han.

– Historien viser at det meste av det ekstra handlingsrommet oljefondet gir oss, har gått til å øke bruken over statsbudsjettet framfor å redusere skattene, sier Harding.

Les også: Korona-krisen: Nav har ikke fattet et eneste vedtak om utbetaling av dagpenger

Er Norge forberedt på krisen?

Mens milliardene flyr ut til redningspakker under koronakrisen, er Erna Solberg (H) glad for at hun har oljefondet og slipper å låne.

– Vi er i en veldig gunstig posisjon målt mot de fleste andre land. I Europa låner nå mange land mye penger, har Solberg tidligere sagt til NTB.

Saken fortsetter under bildet. 

Statsminister Erna Solberg (H) har tidligere uttalt at hun er glad for oljefondet fordi det betyr at Norge slipper å ta opp lån i forbindelse med koronakrisen. Foto: NTB Scanpix 

Selv om Oljefondet gir Norge en trygghet som andre land kanskje mangler, betyr ikke det at vi er bedre forberedt på denne krisen enn andre, ifølge Harding

Han viser til at den kommende eldrebølgen allerede legger et stort press på offentlige budsjetter, som forsterkes av at oljefondet trolig blir mindre. I tillegg har oljesektoren fått en skikkelig trøkk på grunn av den lavere oljeprisen, påpeker han.

– Jeg er redd vi ikke er så godt rustet som vi kanskje tror, sier han.

Ifølge Harding er det produktivitetsveksten som kommer til å avgjøre hvor rike vi er i framtida, og den er ikke like høy som vi skulle ønske oss.

– Vi ligger ikke like godt an som vi gjorde før finanskrisen. Vi har vært ekstremt heldige og rike en stund, men det vil kanskje endre seg, sier han.

Jo Thori Lind ved UiO mener på sin side at Norge er bedre rustet enn mange andre land til å møte det som ligger foran oss, men også han tror koronakrisen vil sette sitt preg på landet.

– Vi produserer mindre for eksport, og vi produserer mindre i Norge slik at vi har mindre å forbruke. Det er en ordentlig knekk for oss og de langsiktige konsekvensene kan bli store. Levestandarden vår kan gå litt ned, arbeidsledigheten kan gå kraftig opp og vi kan få et litt fattigere Norge i andre enden.

Samleside: Alt du trenger å vite om korona