Nytt kutt i formuesskatten møter raseri

Ap-leder Jonas Gahr Støre mener at regjeringen i statsbudsjettet prioriterer skattekutt til de rikeste framfor å få unge inn i jobb. Han kaller det en skatteskandale. Og får støtte av flere i opposisjonen.

Av Kristian Skårdalsmo

Opposisjonen er rasende over at regjeringen i neste års statsbudsjett nok en gang kutter i formuesskatten.

Den økte utgiften neste år på 1,37 milliarder kommer som følge av at regjeringen går inn for å øke verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler fra 35 til 45 prosent neste år.

Det skjer få dager etter at regjeringen fikk enda mer dokumentasjon på at kutt i formuesskatt ikke virker, ifølge SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski.

– Ingenting er viktigere for dem enn bankkontoen til landets aller, aller rikeste, sier hun.

– Skatteskandale

Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre mener regjeringen prioriterer skattekutt til de rikeste framfor å få unge inn i jobb.

– Selv i krisetid prioriterer regjeringen å gi gavepakker til de rikeste framfor å få folk i jobb, forhindre velferdskutt i kommunene og å bedre situasjonen for vanlige folk. Dette er intet mindre enn en skatteskandale, sier han.

Regjeringen fører en forskjellspolitikk til å bli kvalm av, mener Rødt-leder Bjørnar Moxnes.

– Regjeringen gir formuesskattekutt i milliardklassen når de øker rabatten på aksjer og driftsmidler fra 35 til 45 prosent. Samtidig sparer de milliarder på å kutte i dagpengene fra nyttår og på å redusere maksimal permitteringsperiode fra 52 til 26 uker fra 1. juli, sier han.

Finanspolitisk talsperson og Ap-nestleder Hadia Tajik mener at budsjettet viser at regjeringen gjør mer for rikfolk enn for vanlige folk.

– Arbeidsfolk har fått økt skatt for å pendle til jobben, og familier betaler mer for å ha barn i barnehagen. Mens de med mye penger fra før av får skatterabatt for å spare penger i aksjer og store momsfritak for å kjøpe luksus-elbiler, sier Tajik, som også kaller arven etter Solberg en skatteskandale.

Les også: Mest i skattekutt for de med høyest inntekt

– Smålig og usosialt

Finanspolitisk talsperson Sylvi Listhaug i Fremskrittspartiet mener statsbudsjettet er en god påminnelse på hvorfor partiet hennes gikk ut av regjering.

– Tusenvis av mennesker er permittert eller arbeidsledige. Regjeringens svar er å øke avgiftene for både folk og bedrifter. I tillegg sender de en ekstraregning til syke mennesker gjennom å øke egendelene både på medisiner, legebesøk og behandling. Det er smålig og usosialt, sier hun.

Listhaug reagerer særlig på forslaget om å hente 3.000 kvoteflyktninger til Norge. I tillegg kaller hun forslaget om å redusere avgiften på sukkerfri brus, men ikke andre varer som ofte handles over grensa, for «sponsing av Sverige».

Hun stiller tydelige krav til regjeringspartiene når de skal forhandle om budsjettet med Frp.

– Fremskrittspartiet er veldig tydelige på at norske interesser nå må settes i høysetet.

Avgiftskarusell

Totalt sett reduseres skatter og avgifter i regjeringens budsjettforslag med 2,6 milliarder kroner.

Men Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum fortviler over at flere avgifter som har vært kuttet under koronakrisen, fra nyttår kommer tilbake for fullt. Regjeringen vil straffe vanlige arbeidsfolk og bedrifter, mener han og kaller det en avgiftskarusell.

– Høyre har innført tidenes største avgiftsøkning på drivstoff og økt elavgiften til rekordnivåer. Nå gjeninnfører regjeringen sin egen flypassasjeravgift, og avgiften på reiseliv, kultur og transport (reiselivsmomsen) øker med 100 prosent, sier han.

Vedum er heller ikke fornøyd med at det innføres en ny fiskeavgift.

Ulikhetene vil øke av det nye statsbudsjettet, frykter Senterpartileder Trygve Slagsvold Vedum. Han mener vanlige arbeidsfolk taper mens de rike kan le hele veien til banken.

– Høyre fortsetter å prioritere sine rike onkler framfor vanlige arbeidsfolk i hele Norge, sier han, noe han frykter vil føre til økte forskjeller mellom folk.

Flere grep

Samtidig ser regjeringen for seg å hanke inn 28 millioner kroner på å øke verdsettelsen av primærboliger med markedsverdi over 15 millioner kroner.

Regjeringen foreslår også å «oppjustere formuesverdiene av fritidsboliger med 20 prosent». Tiltaket anslås å bringe inn 75 millioner kroner i 2021.

Videre foreslås å redusere verdsettelsen av bolig og næringseiendom ved å forenkle sikkerhetsventilen. Dette belaster budsjettet med 300 millioner kroner.