– Vi arrangerer denne markeringen i håp om å åpne opp for bedre dialog og forståelse på tvers av religioner, kulturer og etnisiteter i Drammen, sier Lük alvorlig.
Det er full sommer på Gulskogen, og man får en ordentlig syden-følelse av Lüks hage med overbygget terrasse, sofagruppe, solsenger – og basseng. Kaffe og sjokolade står på bordet, og Lük tar en slurk fra koppen sin.
– Det er viktig for meg å få frem at dette ikke er noen mot-demonstrasjon som skal svare på SIANs demonstrasjon i Oslo- eller på brenningen av Koranen på torget her i Drammen. Vi ønsker kun å skape en dialog – jeg er glad i dialog, det kan løse mange problemer.
Les også: «Muslimer må holde hodet kaldt mot slike provokasjoner»
Starter med dialogforum
Markeringen, som heter «Markering for respekt, toleranse og fellesskap», har oppmøte på Strømsø torg klokken tre på søndag. Der vil det bli utdelt roser, før man skal gå over til Bragernes torg, hvor det vil bli holdt appeller.
– Vi vil starte det hele med et dialogforum, og vi forklarer gjerne hvis noen lurer på noe innen islam, eller andre ting. Det vil være mennesker fra forskjellige kulturer her, blant annet fra Tyrkia, Pakistan og Somalia, forteller Lük, og legger til at arrangementet er godkjent av kommunen, og i tråd med smittevernsreglene.
– Vi kommer til å ha munnbind og desinfeksjonsmiddel tilgjengelig for dem som trenger det, og de som deler ut roser vil ha på seg hansker. Og så håper vi at alle som kommer passer på å holde minst én meters avstand.
Les også: SIAN-profil sier han vil brenne Koranen igjen
Vil fremme den flerkulturelle byen Drammen
Hatice Lük flyttet fra Ankara i Tyrkia til Norge da hun var 19 år gammel. Nå har hun bodd i Norge i 30 år, og i Drammen i 20, og hun mener det er på tide å vise at etniske minoriteter er en del av samfunnet- både nasjonalt og lokalt.
– I Drammen er vi 29 prosent innvandrere. Vi vil fremme at vi bor i en flerkulturell by, og vi har gode folk som vi vil vise frem.
Saken fortsetter under bildet.
Hatice Lük mener det er viktig å respektere hverandres forskjeller i det norske samfunnet. Foto: Helle Svanevik
– Viktig å anerkjenne forskjeller
Lük forteller at hun hovedsakelig opplever det flerkulturelle lokalsamfunnet i Drammen som harmonisk, hvor man respekterer hverandres forskjeller.
– Se bare på tyrkere og pakistanere. Jeg hadde et møte med pakistanske imamer nylig, og mellom oss er det mange forskjeller knyttet til både religion og kultur, men likevel klarer vi å forstå- og respektere hverandre, sier Lük og fortsetter:
– Det blir det samme med nordmenn for meg. De fleste etnisk norske som jeg kjenner har ikke en religion eller tro, og jeg er muslim – jeg både ber og faster. Men det betyr ikke at jeg begynner å krangle med dem av den grunn. Det er så viktig å anerkjenne at man er forskjellige.
Les også: SIAN-demonstrasjon på Mortensrud torg i Oslo
– Dette er ren og skjær rasisme
På den annen side, forteller Lük at enkelte marginale- og ekstreme grupper kommer med utsagn- og utøver handlinger som både krenker og sårer norske muslimer, også i Drammen.
– I fjor kastet Sian koranen i bakken under en demonstrasjon her i Drammen, og nylig var det noen som tente på koranen på torget i Drammen. Dette mener jeg ikke er ytringsfrihet – ytringsfrihet ville vært å kritisere islam, som selvfølgelig er lov, mens handlinger som dette er ren og skjær rasisme for meg.
– Det føles som et knivstikk
Lük forklarer at hun tolker slike handlinger som et forsøk på å fremprovosere sterke reaksjoner fra norske muslimer. Ved å arrangere en rolig markering fremfor en stor demonstrasjon, mener hun minoritetene i Drammen får frem budskapet om at de ikke ønsker å skape uroligheter.
– Det virker som om de ønsker å utløse noe som gjør at de får rett når de kaller muslimer «barbarer». Vi muslimer er rolige folk som ikke liker uroligheter. Så vi vil heller strekke ut en hånd og oppfordre til at man kan komme og prate med oss, heller enn å bruke boken vår til å krenke oss.
Les også: Sivile og politi måtte skille partene da SIAN-stand fikk sinnene i kok på torget i Drammen
– Påvirker slike religionskrenkelser tilhørighetsfølelsen din?
– Ja, det føles som et knivstikk. Det blir til at man tenker slik at nå er det noen som vil krenke meg fordi jeg bor i Norge, og fordi de ikke vil ha meg her. Det er veldig sårt.
Lük ser på Drammen som sitt hjemsted. Hun trives veldig godt, og forteller at hun ikke kunne tenkt seg å bo noe annet sted. Likevel spør hun seg noen ganger om hun virkelig hører til i det norske samfunnet.
– Hvis vi ikke er en del av det norske samfunnet, hva er vi da en del av?
