Jorda rundt med Ho-Ho

Hva en liten kameratgruppe på tre kan utrette når viljen og evnen er til stede, er Ho-Ho-gutta et godt eksempel på. Med den lille seilskøyta Ho-Ho på 39 fot, greide de i årene 1933 til 1937 å gjennomføre den jordomseilingen de hadde planlagt og drømt om.

De tre het Bryhn, Schyberg og Østmoen. En fjerdemann, Borgen fra Skien, trakk seg fra seilasen i Las Palmas. De tre var alle drammensere; Østmoen forble trofast mot sin by og kjent som direktør på Central Hotell. De to andre kom etter seilasen ut i verden, som det heter; Schyberg endte i Etiopia der han ble keiserens venn, og Bryhn dro til Auckland på New Zealand der han bosatte seg.

Ferden gikk fra Pipervikbrygga i Oslo en grå og iskald novemberdag i 1933. Øvede seilere kan en ikke si de var ved starten, og de grunnstøtte allerede ved Jeløya og måtte gå i dokk i Fredrikstad for å finne ut hvor stor skaden var etter grunnstøtingen. Der ble det brann i motorrommet, motoren ble ubrukelig og de måtte gjennomføre resten av seilasen som en ren seilskøyte uten motor.

Seilasen gikk videre til København. Der fikk de spørsmål om å være på utkikk etter skoleskipet København som var sporløst forsvunnet i Sydishavet noen år før. Senere under seilasen, i februar 1935 passerte Ho-Ho øyene Prince Edward, Crosset og Kerguelen, uten å finne det minste spor etter skipet eller mannskapet.

De la ut på Nordsjøen vinterstid, og dagens seilere rister på hodet og kaller Nordsjøseilasen deres vågsom og dumdristig med slikt et fartøy. Vinterstormene i Nordsjøen er ikke å spøke med, selv med moderne skip med motorkraft.

Men Ho-Ho kjemper seg ned gjennom Kanalen, gjennom Biskaya, krysser seg fram som best de kan, og når Las Palmas 1. mars 1934. Der opplever de brann om bord i den tidligere tyske keisers store yacht, blir feilaktig fengslet og frastjålet mye av utstyret om bord. Ingenting stopper gutta fra Drammen!

De krysser Atlanterhavet til Sør-Amerika, er innom byene Pernambuco, Rio de Janeiro, Montevideo, og ankrer i Buenos Aires 3. november. Det holdes skipsråd. Gutta vil prøve å seile Antarktis-kontinentet rundt på 40 til 60 grader sørlig bredde, uten å gå til lands underveis. En overmodig og dristig plan, må en kunne si: Ingen hadde prøvd seg på noe slikt før.

6. januar 1935 befinner Ho-Ho seg med stormseil i et veldig hav 1.500 km sør for Afrika. Enorme bølger ruller fram og Ho-Ho blir kastet helt rundt i en kjempebølge, en braker. Heldigvis holder de tre seg i kahytten akkurat da. Det berger de livet på. Båten ender i en sørgelig forfatning, og de må oppgi planen sin om å gå rundt Antarktis og tvinges til å følge vind og strøm mot Australia. Etter 103 døgn i sjøen når de Hobart på Tasmania 17. mars. Nå har slektningene hjemme i Drammen begynt å miste troen på at de skulle få høre noe mer fra Ho-Ho. Men både på Tasmania og i Australia (Sydney) blir de tatt hånd om på beste måte, og får all den hjelp og assistanse de kan ønske seg.

21. juli 1935 er de klare for Stillehavet. De velger seg anløpssted Norfolk Island, som de har lest om, den opprinnelige fangeøya, befolket av etter-kommere etter Bounty-mytteristene 1789. Det skulle bli et skjebnes­vangert valg. Til ankers i Ball Bay, Norfolk, mister de ankerfestet, driver inn fjæresteinene og får slått inn hele babord side. Ved hjelp av befolkningen på øya får de trukket Ho-Ho på land, får reparert skøyta med hjelp av folket aldeles gratis og kan seile videre etter elleve måneders ufrivillig opphold.

Fra Sydhavsparadiset på Tahiti (langt fra noe paradis for øvrig), er de innom mytteristøya Pitcairn, før kursen legges mot Panama via den øde øygruppen Sala y Gomez. Panamakanalen venter, Balboa - Colon, og så opp til New York, der de blir tatt imot av entusiastiske norskamerikanere. Kalenderen viser 1. juli 1937, og gutta begynner å tenke på å komme seg hjem til jul.

På vei til Azorene kommer de ut i en fryktelig storm, er nær på å bli rent ned av en Atlanterhavsdamper, men kommer seg videre. Målet er Norge og Egersund. 4. desember kunne Fremtiden melde at Ho-Ho var ankommet Egersund etter 4.500 sjømils seilas fra Amerika. Ho-Ho blir slept av Redningsselskapets skøyter helt til Drammen der de fortøyer ved Honnørbrygga 20. desember. Tusener er møtt fram for å hilse jordomseilerne velkommen hjem til Drammen.

Enda er det drammensere som husker begivenheten, der de satt på pappas skuldre og så ut over folkehavet. NRK var der med sin reportasjebil, talene ble tatt opp på grammofonplate, det ble filmet, gutta ble påhengt æresmedaljer, og fikk altså feire jul hjemme.

Året etter kommer boka ut. Den kommer ut i flere opplag, blir en salgssuksess og kommer også i engelsk utgave.