Boligformidling skal hjelpe unge ut av rusen

- «Ditt valg - bolig først» baseres på den amerikanske modellen «Housing First», og har hatt god effekt på dem som sliter med å komme inn på boligmarkedet eller å beholde en leilighet. Det er deltakeren selv som bestemmer hva han vil ha hjelp til. Vi blir et alternativ, fordi vi ikke stiller krav om behandling, sier prosjektleder Asgeir Bergseth.

- Fikk ikke nok hjelp

Franck hadde fått hjelp av Nav og Senter for rusforebygging, men følte at han trengte mer hjelp.

- Før jeg gikk på Senter for rusforebygging klarte jeg ikke å se et liv uten rusen. Jeg startet med ingenting. Jeg var på mitt verste, kom inn på avrusning i tre uker, og ble jo bedre der, fordi jeg var sulten på å få det bedre, forteller 21-åringen åpenhjertig til Dagsavisen Fremtiden.

Han ønsker ikke å ha navn og bilde i avisen, av hensyn til familien sin.

Overgangen føles stor fra hans opplevelse av å sitte på Nav i timevis og vente på hjelp, forteller han.

- I stedet for å sitte fire timer på Nav, kan jeg nå ringe veilederen min i «Bolig først».

Bedring

Siden desember i fjor har mye endret seg. Fra å være på sitt verste og starte med ingenting, begynte ting sakte å bedre seg for ham, etter at han ble en del av prosjektet.

- Jeg har vært på kurs på Nordic Academy, jeg har fått jobb på en barneskole og fått meg en leilighet som jeg leier. Jeg føler at ting har gått oppover­, sier han.

Huseieren krevde husleie og depositum på dagen.

- Franck hadde ikke fått leiligheten hvis ikke vi kunne ha vært der på dagen for å hjelpe ham, forteller veileder Lene Gleisner i boligprosjektet.

Hjelp på dagen

Det ble en positiv forandring for Franck å komme inn i «Ditt valg - bolig først», fordi han der kunne få hjelp på dagen med hva enn det måtte være.

- Jeg fikk etableringspenger samme dag, og vi fikk til og med dratt på IKEA for å kjøpe møbler til leiligheten, forteller Franck. Han roser at det er så lett å komme i kontakt med dem som jobber i prosjektet.

- De bryr seg

- Jeg får hjelp når jeg trenger hjelp og kan ringe når som helst. De sender melding, mail og ringer og spør hvordan det går og når det passer med hjemmebesøk. Jeg hadde ikke vært i prosjektet fortsatt hvis det ikke hadde fungert. De bryr seg faktisk om meg, sier Franck.

Han forteller at han var i Nav-systemet i noen år, men følte ikke at han kjente noen der. Det ble for stort, og for mange mennesker å forholde seg til.

- Men i prosjektet kan jeg ringe dem når som helst, og de kan møte meg om en halvtime, hvis det er nødvendig, sier han.

- Det er veldig fint hvordan vi kan se deltakerne og kunne forstå hvor skoen trykker. Er det noe, legger vi merke til det raskt, siden vi drar på hjemmebesøk en gang i uka, og har kontakt med deltakerne såpass ofte, sier Lene Gleisner.

Franck snakker åpent om livet sitt og sine erfaringer. Det har ikke alltid vært like enkelt.

- Jeg vil jobbe med ungdom som sliter, siden jeg har slitt selv, og vet hvordan det er. Det hadde vært fint å jobbe i Uteteamet eller på Senter for rusforebygging, sier han.

Har tro på framtida

Friheten i prosjektet har hjulpet ham på vei mot et bedre liv.

- Målet mitt er å jobbe, tjene penger og forsørge en familie. Her får jeg moralsk og økonomisk støtte, og så betyr det mye bare å være der. Jeg har tro på framtida. Jeg gir meg ikke, er ikke kravstor og er fornøyd med det jeg har, sier Franck, og Lene Gleisner legger til: - Jeg tror også du kommer til å holde deg rusfri. Vi slipper deg ikke så lett, sier hun lattermildt.

liv-christine.hoem@dagsavisen.no