Drammen

Betzy Kjelsberg i våre hjerter

Kapteinsdatterens sosiale engasjement ble vekket i Svelvik, da faren døde. Etter å ha mistet alt startet moren pensjonat i Drammen.

Betzy Kjelsberg er av de kvinner som alltid vil bli husket i vår historie. Et sosialt menneske av første rang; en arbeidskraft av det sjeldne; en glimrende organisator, et livslangt samfunnsengasjement spesielt for kvinnenes sak. Betzy ble av de fremste kvinnesakskvinnene i vårt land.

Hun var opprinnelig fra Svelvik. Faren var skipskaptein Thor Børresen og moren Jessie McGlashan var fra Skottland. Betzy ble født i 1866. Bare seks år senere, i 1872, døde faren, og etterlot seg bare gjeld. I tillegg til farens død, opplevde Jessie og Betzy den tort at alle familiens eiendeler ble solgt på tvangsauksjon. Det glemte Betzy aldri:

- Jeg husket hvor mamma og jeg led da de tok fra oss alt der ute i Svelvigen.

Hun fortalte seinere i livet at denne hendelsen var bakgrunnen for hennes sosiale engasjement.

For å opprettholde livet drev Jessie et pensjonat i Drammen. Hun giftet seg på nytt med kjøpmann Anton Enger. Familien flyttet til Kristiania 1879, da Betzy var 12 år gammel. Etter folkeskolen måtte hun ut i arbeid. Hun tok handelsutdannelse, og det ble lagt merke til hvor flink hun var. Det ble ordnet med økonomisk støtte slik at hun kunne begynne på et privat artiumskurs, men eksamen tok hun aldri. Hun valgte isteden kjærligheten og giftet seg 18 år gammel med overrettssakfører Oluf Kjelsberg. Ekteskapet varte i 38 år. Betzy og Oluf fikk seks barn, tre jenter og tre gutter. Betzy innrømmet seinere i livet at hun angret på at hun ikke fullførte utdannelsen.

- Men jeg hadde ingen støtte av mine egne, og så seiret kjærligheten over trangen til å fortsette studiene.

Moren og stefaren syntes det var «gromt» at datteren skulle bli gift med en «sagfører».

- Selv må jeg tilstå at jeg var forelsket i den vakre og dertil begavede og radikale unge mand, innrømmet hun seinere. Vi forstår henne!

Oluf åpnet sakførerkontor i Drammen i 1886. Hun ble betjent i deres felles forretning med ansvar særlig for kredittopplysning.

I Drammen begynte nå det vi kjenner som hennes livsverk: Arbeidet for kvinnens rettigheter. Sammen med venninnen Cecilie Thoresen, Norges første kvinnelige student, og de kvinnene hun ble kjent med på artiumskurset, startet hun diskusjonsklubben «Skuld» i 1883. Andre pionerer som var med var Marie Holst, Anna Bugge, Laura Rømcke og Minda Ramm.

«Skuld» ble en forløper for Norsk Kvinnesaksforening som Gina Krog og Hagbard E. Berner, Dagbladets første redaktør, stiftet i 1884. Fra 1887 ga foreningen ut Nylænde, et feministisk tidsskrift med Gina som suveren redaktør livet ut. For drammensere kan det være greit å vite at Villa Fredrikke i Hauges gate er oppkalt etter Fredrikke Qvam, en annen av kvinnesakslederne den gang. Hun stiftet Norske Kvinners Sanitetsforening 1896. Det var to Frederikker; den andre var Fredrikke Mørck som ble redaktør av Nylænde etter Gina Krog. (1916)

I Drammen ble Betzy ganske snart kjent som «den røde sakførerfruen på Torget». «Betzy på sykkelen» ble også et begrep. Hun er den første kvinne som tok i bruk sykkel i byen vår. Hun brukte bukseskjørt når hun syklet; meget praktisk, men aldeles uhørt på den tid. Og hvem stiftet Drammen Kvinnesaksforening?

Betzy selvsagt; hun ble foreningens drivkraft gjennom mange år. (1896 - 1925!). Ut av byens kvinnesaksforening kom også ideen om en husmorskole, landets første fagskole i husøkonomi. (1903) Da Statens lærerinneskole i husstell ble opprettet 1908 (Ringstabekk, Bærum) ble Betzy Kjelsberg styreleder 1925 til 1938.

Den kvinnelige Handelsstands forening i Drammen ble stiftet etter initiativ av Betzy. i 1894. Der var det nok å rydde opp i: 12-14 timers arbeidsdag, lønn 25 til 40 kroner måneden. Dette var før fagorganisasjonen ble en maktfaktor i samfunnet.

Norske Kvinners Nasjonalråd var vår kvinne i Drammen med på å stifte sammen med bl.a. Gina Krog og Fredrikke Qvam. Det var i 1904.

Den mest betydningsfulle og største folkeaksjonen for kvinnelig stemmerett kom i forbindelse med unionsoppløsningen med Sverige. Kvinnene hadde fått begrenset kommunal stemmerett i 1901, den var begrenset til dem som hadde en viss årsinntekt (300 kr på landet, 400 kr i byene). Spørsmålet ble reist om kvinnene kunne delta i folkeavstemningen 13. august 1905. Utfallet ble negativt for kvinnene; de fikk ikke delta i avstemningen, vedtok Stortinget. Dette vakte selvsagt forferdelse og raseri blant mange kvinner. En kvinneaksjon kom i stand, her var vår Betzy også foregangskvinne; en underskriftkampanje ble startet. I Drammen og distriktet ble det samlet inn 12 379 underskrifter, i landet som helhet 244 765.

Betzy var spesielt interessert i arbeidsmiljøsaker og ble medlem av fabrikktilsynet i Drammen. I 1910 ble hun landets første kvinnelige fabrikkinspektør, reiste land og strand rundt, holdt foredrag og høstet stor anerkjennelse for sitt arbeid.

I lokalpolitikken kom hun med i bystyret for Avholdspartiet, en slags avart av Venstre. Venstre ble siden hennes parti. Hun prøvde seg som Venstres representant ved stortingsvalget i 1918, men vant ikke fram. Hun håpet å bli statsråd i Mowinckels regjering 1928, men fikk ingen «telefon». (Den første kvinnelige statsråd i Norge kom i Gerhardsens samlingsregjering 1945, Kirsten Hansteen, NKP). Betzy advarte statsminister Mowinckel i klare ord: Kvinnene vil ikke lenger «finde sig i at bli brukt som stemmekvæg og som gjenstand for vore mandlige partifællers begeistrede skaaltaler ved vore fester».

Også internasjonalt markerte Betzy seg: International Council of Women, den internasjonale kvinnebevegelsen der hun var nestleder i årene 1926/38. Ingun Norderval forteller i Norsk Biografisk Leksikon om en episode på en ICW‘s kongress i Jugoslavia: Betzy var forsamlingens president, det var uro i salen, og myndig lød hennes stemme på norsk gjennom høyttalerne «Ti stille!». Og stillhet inntrådte øyeblikkelig!

I årene 1921 til 1934 var hun den norske regjerings representant på møtene til Den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO.

I Drammen har Betzy fått oppkalt en gate etter seg: Betzy Kjelsbergs gate på Åssiden. Oluf Kjelsberg døde i 1923, 62 år gammel. Betzy overlevde sin mann med 27 år og døde i 1950. De ligger begge gravlagt på Vår Frelsers Gravlund i Oslo.

Som et appendiks kan nevnes at arbeiderbevegelsen i Drammen først en kvinnealder etter Betzys fødsel fikk kvinner som Alma Kjeldseth, frilansjournalist i Fremtiden, og Thina Thorleifsen, leder av Arbeiderpartiets kvinnesekretariat og sentralstyremedlem. Hun begynte for øvrig sin yrkeskarriere som hushjelp hos Wenche og Per Sivle.