276 barn risikerer å vokse opp uten mammaen eller pappaen sin

– Det dreier seg om barn, norske barn, flyktningbarn som ikke har noen annen stat enn den norske stat til å ivareta deres interesser, men hvor staten svikter å ivareta deres grunnleggende rettigheter, retten til familieliv, sier seniorrådgiver Jon Ole Martinsen i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS).

De siste tre årene har 276 barn opplevd at en av foreldrene utvises fra Norge. 106 av barna er norske statsborgere, ifølge Baumannsrapporten.

Likevel viser tre forskjellige rapporter at barn ikke i tilstrekkelig grad blir hørt i utvisningssaker, og at det ikke innhentes nok opplysninger til å vurdere barnas beste.

• En Fafo-rapport avdekker at UDI ikke hører barn direkte i utvisningssaker, og at UNE kun unntaksvis hører barn. I mange saker framkommer det ingen opplysninger om barnas egne synspunkter og perspektiver.
• En rapport fra NOAS med Redd Barna slår fast at det i liten grad innhentes opplysninger om omsorgsevnen til den gjenværende forelderen.
• Baumannsrapporten konkluderer med at det er tvil om «barnas beste» vektlegges tilstrekkelig i utvisningssaker.

Både FNs barnekonvensjon og grunnloven er tydelig på at barn skal få tilgang til å uttale seg og medvirke, og at «barnas beste» er det viktigste hensynet i saker som berører barn.

Vil la foreldrene få bli midlertidig

NOAS mener det er høyst problematisk at regjeringen sitter på flere rapporter som tilsier at barnas rettigheter er manglende i utvisningssaker, uten å gjøre nødvendige tiltak.

– De har all nødvendig informasjon og mer til for å gjøre noe med dette. Men til tross for løfter i deres egen regjeringsplattform om å styrke barnets beste, lar de barna fortsette å leve i uvisshet og frykt, sier seniorrådgiveren.

Organisasjonen mener utvisningssaker der barn er involvert må stanses i påvente av at nødvendige regelverksendringer som sikrer barnas rettigheter.

– Det er ikke umulig at Norge i flere av disse sakene kunne ha blitt dømt i den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) for ikke å ha lagt tilstrekkelig vekt på barnas beste i forholdsmessighetsvurderingen i tråd med de internasjonale forpliktelsene for Norge, mener Martinsen.

[ Velger heller fengsel fremfor utvisning av familien: – Vi har ingenting å dra tilbake til ]

– Arbeidet er ikke prioritert

Det har gått ett år siden Baumannutvalget la fram sin rapport med konkrete forslag til nødvendige tiltak for å sikre at barnas rettigheter blir tilstrekkelig hensyntatt, blant annet med alternative reaksjoner istedenfor utvisning.

I fjor behandlet Stortinget et representantforslag fra KrF om å nettopp pause saker i utlendingsforvaltningen som berører barn, og et representantforslag fra SV om alternative reaksjoner til utvisning og styrking av barnets beste.

Ingen av representantforslagene ble vedtatt.

– At disse tiltakene ennå ikke har kommet på plass viser dessverre at arbeidet ikke har hatt den nødvendige prioritert, sier Martinsen.

[ Kriminelt god ]

Fortsetter å utvise foreldre

Astrid Bergmål, statssekretær for justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl, sier at regjeringen er opptatt av at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn som vurderes, før det fattes et utvisningsvedtak i disse sakene.

– Det har i de senere år skjedd synlige oppmykinger i praksis i saker som berører barn, blant annet gjennom en justering av innreiseforbudets lengde, sier hun og legger til at statistikken viser at i de sakene hvor det vurderes utvisning, og hvor barn blir berørt, ender det store flertallet av sakene med at det ikke utvises, sier hun.

I sommer ble retten til fritt rettsråd styrket i nærmere bestemte saker, i tillegg til dette vurderer departementet flere andre mulige tiltak, derfor mener Bergmål at arbeidet har blitt prioritet, og departementets endelige oppfølging vil bli besluttet så snart som mulig i 2023.

– Vi vil sikre en rask og effektiv saksbehandling som ivaretar rettssikkerheten og unngår å sette barn og unges liv på vent. I tildelingsbrevet til UDI og UNE har vi derfor bedt etatene sikre at barnets beste er et grunnleggende hensyn i behandlingen av alle asylsaker som berører barn.

Hun understreker at det er vanlig at departementet arbeider med utvikling av regelverk og instrukser, men mener ikke at slike prosesser gjør det nødvendig å stanse utvisningssaker.

– Forvaltningen og domstolene må på helt vanlig måte håndtere verserende enkeltsaker og veie hensynet til barnets beste opp mot innvandringsregulerende hensyn i henhold til det regelverk og de internasjonale forpliktelser som til enhver tid gjelder, sier hun.

Til dette svarer NOAS at når et regjeringsoppnevnt utvalg advarer om mulige menneskerettighetsbrudd, holder det ikke å vise til at det er vanlig at departementet arbeidet med utvikling av regelverk og instrukser.

– Å ta barns rettigheter på alvor innebærer å stoppe opp når det varsles om mulige rettighetsbrudd for å faktisk sikre at dette ikke skjer, sier Martinsen.

[ Jamshid blir kastet ut av Norge etter 16 år – 650 afghanere risikerer samme skjebne ]

[ Over 400 mindreårige asylsøkere har forsvunnet i Norge ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen