Tidligere har Dagsavisen skrevet om småbarnsfamilien fra Tønsberg, som kjemper om å få lov til å bli i Norge.
Mamma Atman innrømmer at hun løy i asylsøknaden sin. Hun opplyste at hun var gravid før hun kom til Norge, og at en annen mann var faren til barnet. I virkeligheten ble hun gravid med mannen sin Dakhwaz Khirto etter at hun kom til Norge. Dette gjorde hun fordi Dakhwaz Khirto, som først kom til Norge, allerede hadde fått avslag på asylsøknaden sin.
– Dette gjorde jeg fordi Khirto ikke hadde fått opphold, og da trodde jeg avgjørelsen ville gå ut over asylsøknaden min, har hun tidligere fortalt. Derfor unnlot hun å fortelle hvem som var faren til barnet hun hadde i magen.
Sammen har de fått tre barn i Norge, Delnaz, Khairi og Della. Ingen av barna har vært i Nord-Irak, hvor de nå risikerer å bli tvangsreturnert.
Familien tilhører religionen jesidismen, som er en forfulgt minoritet i Irak.
Støttegruppen og lokalsamfunnet i Tønsberg har slått ring rundt familien, og gir ikke opp kampen helt ennå, selv om familien tapte i lagmannsretten.
Har flyktningstatus
Terje Einarsen, professor i rettsvitenskap og folkerett ved Universitetet i Bergen, fikk i oppdrag fra støttegruppen til familien å se om saken kan ankes til Høyesterett.
Med hans hjelp har de sendt anken til Høyesterett.
Einarsen forteller at det kun er ti prosent av sivile saker som kommer gjennom i Høyesterett, og dette er saker som handler om prinsipielle spørsmål.
Han forteller videre at det er flere grunner til at han mener at saken bør gå helt til Høyesterett. Det gjelder spørsmål om UNE og lagmannsretten i denne saken har tolket utlendingsloven §63 om tilbakekall av oppholdstillatelse og den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) artikkel 8 korrekt.
– Det ene spørsmålet er relatert til utlendingsloven §63 om tilbakekall av oppholdstillatelse, her gjelder kravet til vesentlighet. Selv om mor løy om hvem som var faren til barna, ble situasjonen slik at mens hun oppholdt seg i Norge, så skjer det folkemord på jesidier i Nord-Irak. Det var på dette generelle grunnlaget at mor Atman og datter Delnaz fikk opphold i 2015, fordi de risikerte forfølgelse på grunn av sin tro. Spørsmålet er derfor om mors opplysninger hadde vesentlig betydning for vedtaket om asyl, sier Einarsen.
Han mener at svaret avhenger delvis av hvordan §63 skal forstås og delvis av om det hadde vært mulig å henvise hele familien inkludert far til internflukt i Irak hvis mor hadde gitt riktige opplysninger.
[ Over 400 mindreårige asylsøkere har forsvunnet i Norge ]
Folkemordet
Den 3. august i 2014 erobret IS områder i Nord-Irak der de fleste jesidier bodde. IS mente dette folkeslaget var djeveldyrkere, og brukte dette som en begrunnelse for at folket både kunne drepes og gjøres til slaver.
Mange tusen jesidier ble drept og enda flere tatt til fange. Flere hundre tusen ble drevet på flukt, og mange er fortsatt savnet.
Dette skjer etter at Atman og familien har bodd i Norge i noen år. Det gjorde at mor og de to eldste barna fikk flyktningstatus, og denne statusen hadde de fortsatt da de fikk brevet om tilbakekallelse av oppholdet sitt i 2019.
Einarsen forteller videre at når man får flyktningstatus gjelder FNs flyktningkonvensjon og at det er konvensjonen som definerer hvem som har rett til status som flyktning, og hvordan slik status kan tapes.
– De to eldste barna ble flyktninger på selvstendig grunnlag ved fødselen på grunn av situasjonen for jesidier. De har ikke selv inngitt uriktige opplysninger. Saken reiser også et spørsmål om det var lovlig å tilbakekalle barnas flyktningstatus slik det er gjort her i medhold av lovens §63, fordi det kan synes å være i strid med flyktningkonvensjonen, sier Einarsen.
Saken reiser også spørsmål om forvaltningen og domstolene har forstått EMK artikkel 8 riktig, som handler om retten til respekt for privatliv og familieliv.
– Det har blitt lagt til grunn at barna ikke hadde noe vern etter denne bestemmelsen fordi de ikke hadde fått permanent oppholdstillatelse i Norge, bare midlertidig tillatelse som flyktninger, sier Einarsen.
Han nevner en storkammerdom fra 2021, som gjaldt en klagesak mot Danmark og hvor en flyktning med midlertidig tillatelse en periode på vel ett år av EMD ble ansett for å ha oppnådd et vern etter artikkel 8.
– Samlet sett er det derfor grunn til å tro at ankeutvalget i Høyesterett må vurdere nøye om denne saken reiser så prinsipielle spørsmål at den bør prøves av Høyesterett, sier Einarsen.
[ Har levd på under 70 kr dagen – nå økes støtten ]
Basert på uriktige opplysninger
Ifølge dommen fra lagmannsretten mener retten at Utlendingsnemnda ikke la Atmans asylforklaring til grunn i vedtaket om oppholdstillatelse. Utlendingsnemnda la imidlertid til grunn hennes forklaring om at hun var en jesidi fra Irak.
Forholdene i Irak hadde endret seg etter hennes ankomst til Norge, og Utlendingsnemnda fant at Atman ved å være jesidi var å anse som flyktning etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a. Men retten til anerkjennelse som flyktning gjelder ikke dersom klageren kan få effektiv beskyttelse i andre deler av hjemlandet enn det hun har flyktet fra. Det var etter denne lovbestemmelsen den gang også et vilkår at det ikke må være urimelig å henvise klagere til å søke beskyttelse i disse delene av hjemlandet.
Utlendingsnemnda mener derfor at de la feil faktum til grunn for sin vurdering, siden mor hadde oppgitt uriktige opplysninger. Videre står det at det er på det rene at Atman ikke var en enslig kvinne. Dette var et forhold av vesentlig betydning for vedtaket. Det ble også lagt til grunn at hun «ikke synes å ha nettverk i de kurdiskkontrollerte områdene i Nord-Irak». Slik saken er opplyst for lagmannsretten legger retten til grunn at også dette er uriktig, fordi barnas far og hennes ektemann kommer fra områder som var kurdiskkontrollerte.
Anken til Høyesterett ble sendt 14. desember.
[ Kun en av fire ukrainere vil hjem – selv om krigen slutter ]
[ Jamshid blir kastet ut av Norge etter 16 år – 650 afghanere risikerer samme skjebne ]
