Nyheter

En må til retten, mens den andre slapp

– En av de sakene ligger nok nærmere hva rasismeparagrafen var ment å ramme i utgangspunktet, forteller førsteamanuensis, Anine Kierulf.

7. desember starter rettssaken mot imam Noor Ahmad Noor fra Drammen. Han ble anmeldt av Antirasistisk Senter og drammenser Hans-Christian Holm. Bakgrunnen for dette var et innlegg imamen skrev på Facebook-profilen sin. Et av innleggene var på urdu, som avisa Dagen fikk oversatt til:

«Hitler etterlot noen jøder slik at verden kunne se hvor ond denne nasjonen er. Og hvorfor det er nødvendig å drepe dem».

I etterkant beklaget Noor innleggene og fjernet dem. Han håpet at beklagelsen kunne gjenoppbygge tilliten til ham.

Likevel valgte styret i Minhaj ul-Quran Norge å avskjedige imam Ahmed Noor etter hans ytringer.

Saken ble først henlagt, men så snudde politiet og så på saken på nytt. Dette resulterte i at han ble tiltalt under straffeparagrafen 185.

Saken fikk stor oppmerksomhet i mediene. En annen sak som havnet under samme paragraf, og som fikk enda større oppmerksomhet, var saken mot komiker og programleder, Atle Antonsen.

Det hele skal ha begynt med at han snakket engelsk til Sumaya Jirde Ali som er samfunnsdebattant. Antonsen skal ha reagert aggressivt da hun fortalte at hun kunne snakke norsk. Hun valgte å dele sin opplevelse i et innlegg på Facebook, der hun skriver:

«På sekunder skifter Antonsen ansikt. Han går fra å være en smilende mann til en som skriker «SHUT THE FUCK UP» til meg slik at jeg får spyttklysene hans i ansiktet.»

Deretter skal hun ha forsøkt å roe ned situasjonen. Dette skal han ha reagert på med å gripe henne i armen.

Etter dette skal han også ha kommet med nedlatende kommentarer om hennes hudfarge.

Hun skrev: «Antonsen ser meg rett i øynene og sier med foraktfullt mine «du er for mørkhudet til å være her». Jeg tror nesten ikke det jeg hører.»

Jirde valgte å anmelde saken, som ble henlagt etter bevisets stilling av Oslo statsadvokatembeter.

Vurderingen var at ytringen ikke er kvalifisert krenkende i den sammenhengen den er fremsatt.

Antirasistisk Senter har i etterkant sendt klage til riksadvokaten.

Jurist Anine Kierulf ledet det regjeringsnedsatte utvalget som nylig leverte en viktig rapport om akademisk ytringsfrihet.

Ønsker å endre paragrafen

Begge sakene var anmeldt under rasismeparagrafen, mens en av sakene ble henlagt og den andre gikk til retten.

– Det er vanskelig for meg å si hva som ligger bak de konkrete bevisvurderingene her, sier Anine Kierulf, som er førsteamanuensis ved institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo.

Men på generelt grunnlag mener hun at Stortinget bør se på hatparagrafen på nytt.

– Dette er fordi tanken var ikke egentlig at hatparagrafen skulle beskytte enkeltindivider mot følelsen av å bli krenket, men å ramme offentlige ytringer som kan påvirke andre i samfunnet til å hate minoriteter.

Når jurister vurderer slike saker, må de se på to ting, forklarer Kierulf:

  • Det ene er om ytringen er grov nok, siden det bare er «kvalifiserte krenkelser» som rammes.
  • Det andre er om den som sa noe fælt måtte forstå at det ville bli oppfattet som en forhånelse.

Hun forteller videre at bevisvurderingene kan være vanskelige, særlig fordi ytringer må tolkes i den sammenhengen de er fremsatt i.

Kierulf bygger videre med et eksempel:

– Hvis for eksempel den episoden med Antonsen og Jirde Ali hadde utspilt seg mellom bare de to alene, så hadde saken klart falt utenfor den samme paragrafen. Men her var det vitner til stede og det skjedde i offentlighet, så må påtalemyndigheten vurdere de to andre kriteriene: om han måtte forstå at han ble oppfattet forhånende, og om det som ble sagt var grovt nok, forklarer hun.

Om en slik episode skjer mellom to personer så finnes det andre straffebestemmelser som kan brukes. Ifølge Kierulf kan paragraf 266 i straffeloven om hensynsløs atferd brukes på noen av ytringene som i dag faller innunder rasismeparagrafen. Hvis de er rasistiske, kan straffen bli strengere etter paragraf 77.

Ønsket å motvirke hatet som kan oppstå i storsamfunnet

– Uten å ha vurdert saken med imamen konkret, ligger den typen ytringer nærmere hva paragrafen var ment å ramme i utgangspunktet. Fordi den sentrale tanken bak straffeloven § 185 var opprinnelig å ramme ytringer som skaper hat i samfunnet mot minoriteter, eksempelvis ved løpesedler, appeller og så videre, forklarer hun.

Imam Noor har tidligere sagt at han hadde kopiert innlegget og delt innlegget på sin Facebook profil.

På et generelt grunnlag sier Kierulf at det i utgangspunktet er personen som har skrevet et innlegg som er ansvarlig for det, men når en annen person deler det samme innlegget uten å ta avstand fra det som står der, så kan også personen som har delt holdes ansvarlig.

Trenger klare retningslinjer

Hun forteller videre at ulike varianter av hatefulle eller plagsomme ytringer mot minoriteter er saker som har gått under radaren i mange år, men som det siste tiåret har fått økt oppmerksomhet.

Derfor ønsker hun oppmerksomheten velkommen, men viser til at det er et problem at det ikke finnes gode nok retningslinjer for hvordan juristene bør håndtere disse sakene.

Gammeldags ordlyd, diffuse kriterier og uklar praksis gjør at flere jurister nå klør seg i hodet over hva hatytrings-paragrafen nå rammer.

– Dreiningen fra ytringer egnet til å skape offentlig hat, og i retning av vern mot individkrenkelser har flere årsaker. Noe er nok skjedd fordi man har ønsket å prioritere den såkalte hverdagsrasismen. Og det kan jo ha gode grunner for seg. Men straffebud bør ikke brukes til å beskytte mot andre ting enn det Stortinget har villet straffe for. Samtidig har vi også et forbud mot å krenke en annens fred med hensynsløs atferd. Man kunne brukt denne bestemmelsen, og latt rasismen komme inn som et straffeskjerpende element, sier Kierulf.

Tidligere har også daglig leder ved Antirasistisk Senter, Hatem Ben Mansour uttalt at det er for store variasjoner i hva politiet vurderer som innenfor og utenfor ytringsfriheten.

– Det virker litt som at det nå er opp til hver enkelt jurist å avgjøre hva som er innenfor ytringsfriheten, mener han.

Kierulf sier at hun skjønner hvorfor Ben Mansour sier dette, selv om hun ikke er enig i at det er slik.

– Men inntrykket hans nok er ganske representativt. Faren er jo at hvis dette fester seg, så er dette dårlig for ytringsfriheten og ikke minst for vernet mot rasisme. Jurister er opplært til ikke å strekke strafferetten lenger enn de vet den kan brukes, så usikkerhet vil kunne føre til at paragrafen brukes mindre.

Hun legger til at det er få jurister i Norge som jobber med denne problematikken, og sier at det positive med oppmerksomheten er at flere av dem nå grubler over dette. Det kan forhåpentligvis skape større forståelse, fremholder Kierulf.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra Dagsavisen