Jamshid blir kastet ut av Norge etter 16 år – 650 afghanere risikerer samme skjebne

Som barn forlot Jamshid Faqiri landet sitt, Afghanistan, som følge av krigen med USA.

– Jeg fikk beskjed fra faren min at jeg og søsteren min måtte forlate landet. Det ble bestemt at jeg skulle bli med min tante til Norge, og at hun skulle være min mor fra det tidspunktet, forteller Faqiri.

De ønsket seg til Norge fordi onkelen hans allerede var i landet. Planen ble at både Faqiri og søsteren skulle oppgi at de var biologiske barn til tante og onkel, fordi familien mente at det ville bli lettere å få opphold.

Ble oppfordret til å lyve

Reisen begynte gjennom flere land, men til slutt blir Faqiri, søsteren og tanten tatt i Slovakia, etter noen måneder klarer de likevel å komme se til Norge i 2006 og søker gjenforening. Myndighetene finner ut at tanten har fingeravtrykk i Slovakia, i og med Faqiri og søsteren var nevnt som biologiske barn, ble alle tre deportert til Slovakia igjen. Her måtte de bo i et lukket mottak. I 2007 bestemte familien igjen at de tre skulle prøve lykken i Norge, men nå skulle de ikke oppgi at de var barna deres og alle skulle søke asyl hver for seg.

– Jeg ble rådet av familien min til å oppgi et annet navn, siden jeg allerede hadde søkt om gjenforening i Norge. Jeg gjorde som jeg ble bedt om. Jeg var bare 14 år gammel da, og visste ikke noe bedre, forteller Faqiri og innrømmer at siden da har han levd i frykt om at myndighetene skal skjønne hvem han egentlig er.

I Norge tok barnevernet over omsorgen hans, mens søsteren som er et år eldre ble sendt tilbake til Afghanistan fordi myndighetene hadde hennes fingeravtrykk.

Årene gikk og Faqiri forteller om en vanskelig oppvekst i barnevernet. Han er nå utdannet helsefagarbeider og jobber i Asker.

– Jeg ville bli en omsorgsperson en person som jeg trengte når jeg var liten, sier han.

I 2016 gifter han seg med sin barndomsforelskelse i Afghanistan, og et år senere får de en sønn.

Avslørt

Men da han søker om familiegjenforening for å få kona og sønnen til Norge, faller korthuset sammen.

Myndighetene velger å ta en ekstra titt på identiteten hans i forbindelse med den nye søknaden, og finner bilder av da han kom til Norge under to forskjellige navn. Bildene var mistenkelige like. Faqiri ble innkalt til forvaltningsintervju der han blir konfrontert med nye opplysningene, uten advokat.

– Jeg gikk inn i en sjokktilstand. Angsten jeg hadde hatt i flere år kom sterkere tilbake. Hva skulle jeg gjøre? Lyve igjen? Hvordan kommer familien min til å reagere. Hva med framtiden til barnet mitt? Jeg valgte til slutt å nekte for alt, sier han.

Men etter mye krangling med familien og i samråd med sin advokat valgte han å legge kortene på bordet.

– Jeg sendte inn min ekte fødselsattest og ikke minst fødselsattesten til faren min, men likevel tror ikke UNE på meg, sier han.

Frykter for sikkerheten sin

Han fortalte også om risikoen ved å vende tilbake. Familien til kona var nå i konflikt med ham fordi de mistenker at Faqiri ikke ville hente henne til Norge. Ifølge Faqiri har kona sin familie stor innflytelse i landet og han kan risikere represalier.

Likevel fikk han ikke medhold, og har fått frist til 24 november for å forlate landet.

Til Utrop sier UNE at de ikke utviser for handlinger man har gjort som barn, men dersom man som voksen opprettholder uriktige opplysninger, kan det føre til utvisning.

– Denne saken dreier seg om opplysninger gitt som voksen. Når man er voksen har man et selvstendig ansvar for å gi korrekte opplysninger til norske myndigheter, sa enhetsleder i UNE, Erik Mathisen.

Faqiri sier sin side at han levert inn dokumenter som beviser hans riktige identitet.

– Jeg har bodd i landet i nesten 16 år nå, jeg er oppvokst landet. Jeg er norsk. Jeg kom som barn til landet og gjorde som foreldrene mine fortalte meg, sier Faqiri.

[ – Regjeringen fører Frp-politikk når de kutter i antall kvoteflyktninger ]

– Bør være en foreldelsesfrist

Det er ikke bare Faqiri som blir tvangsreturnert. Per 10. november har UDI 650 tilbakekallssaker til behandling. Hovedtyngden av sakene de har til vurdering for tilbakekall fra Afghanistan går på mulige uriktige opplysninger om eget familienettverk, eller en ikke opplyst tilknytning til Pakistan. Dette er personer som kom før 2006 og helt til 2021.

Flere er nå mistenkt for å ha benyttet seg av muligheten til å søke asyl når krigen i Afghanistan sto på det verste.

Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS) mener dette er resultatet av økt fokus fra myndighetene om å «ta» de som lyver om sin identitet. De viser til et tildelingsbrev, der det kommer fram at UDI har fått økt bevilgning med 10, 6 millioner kroner for å redusere antallet ubehandlede saker der man er mistenkt for å ha gitt uriktige opplysninger.

Om det er riktig av myndighetene er det vanskelig å si, forteller Andreas Furuseth, som er juridisk seniorrådgiver ved NOAS.

– Om det er snakk om returnering til Afghanistan, så ber vi myndighetene om å trå ekstra forsiktig med sin avgjørelse, sier Furuseth, og refererer til den manglende rettsikkerheten og menneskerettighetene under Taliban.

Frem til januar i år var det besluttet av Utlendingsnemnda (UNE) og Utlendingsdirektoratet (UDI) å stanse tvangsreturer til Afghanistan. Bakgrunnen var at Taliban igjen tok kontroll over Afghanistan i 2021.

– Det betyr at mange av disse sakene er ferske, og vi er i gang med å se på hvilken praksis myndighetene vil føre nå, sier han.

Et annet element her er at mange afghanere har bodd i over 10 år i Norge nå, flere av dem har familie og ikke minst fått barn som har stor tilknytning til landet.

– Det finnes jo en foreldelsesfrist i Norge når det gjelder tunge kriminelle saker. Vi mener at dette bør gjelde i disse situasjonene også, sier Furuseth.

Hvor lenge en slik frist bør være på, har ikke NOAS vurdert konkret enda, men mener den bør ligge på maks ti år.

[ Forlater Norge: – Regjeringen plasserer kvinnelige aktivister i Mo i Rana og Alta, mens de flyr Taliban til Oslo i privatfly ]

Mange saker på vent

Fagleder for kontroll i UDI, Dag Bærvahr, avviser at en ny bestilling fra myndighetene eller en spesiell ressursinnsats som er bakgrunnen for de mange sakene fra Afghanistan.

– Dette er et resultat av et langvarig arbeid med saker der vi etter nye opplysninger får en mistanke om at tillatelsene er gitt som følge av uriktige opplysninger, sier han.

Fra februar 2017 til 15. januar 2020 var behandlingen av tilbakekall etter statsborgerloven berostilt. I denne perioden hadde det bygget seg opp mange ubehandlede saker, og Bærvahr sier dette er bakgrunnen for tilleggsbevilgningen for å redusere antall ubehandlede saker.

Han erkjenner at tallet 650 virker stort, men sier dette kan forklares med at det er lettere å fabrikkere historier fra enkelte land enn andre.

Mener sikkerhetssituasjonen er forsvarlig

– Er det forsvarlig å sende mennesker tilbake til Afghanistan?

– Menneskerettssituasjonen under Talibans styre er svært alvorlig, og rammer jenter og kvinner særlig hardt. Likevel er det ikke sånn at alle afghanere risikerer alvorlige overgrep fra Taliban. Det er i første rekke de som trosser Talibans regler for atferd, som vil være utsatt. De begrensningene som gjelder for hele befolkningen, er ikke så inngripende at det i seg selv gir rett internasjonal beskyttelse, forklarer han.

UDI har sammen med andre europeiske land gått gjennom sikkerhetssituasjonen i Afghanistan, og både Norge og andre landene mener at ikke alle som returneres risikerer alvorlige overgrep.

Enkelt formulert er det bare når risikoen for alvorlige overgrep er reell, at en søker har rett til beskyttelse. Selv om situasjonen er vanskelig og oppleves som utrygg, betyr ikke det nødvendigvis at søkere har rett til beskyttelse.

– Hvis søkere ikke har rett til beskyttelse skal UDI i tillegg vurdere om oppholdstillatelse kan gis av humanitære grunner. På grunn av den alvorlige humanitære situasjonen i Afghanistan kan søkere som tilhører sårbare grupper gis en slik tillatelse, sier han.

Tilknytning til Norge er et av kriteriene UDI vurderer når de skal avgjøre om utlendingen får fornyet tillatelse. For voksne som ikke er en del av en familie er det sjelden at en slik tilknytning alene gir grunnlag for opphold, opplyser Bærvahr.

[ Rop om hjelp fra Afghanistan: – Familiene har begynt å selge døtrene for å få råd til mat på bordet ]

[ Afghan Witness: Taliban henretter motstandere uten lov og dom ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Antall tilbakekallelsessaker til behandling, per 10.11.2022:

Tilbakekall av statsborgerskap:

• De som ankom i året 2006 eller før til 2015, totalt: 283

Tilbakekall av permanent opphold på grunn av flukt:

• 2007 eller før til 2016 eller senere, totalt: 216

Tilbakekall på grunn av flukt:

• 2011 eller før til 2021, totalt: 151

---