Nyheter
SV om ny voldserstatningslov: – Det er ingen skam å snu
SV legger nå press på regjeringen og ønsker å snu den nye voldserstatningsloven. Med den nye loven kan tusenvis av voldsofre miste retten til å søke om erstatning.

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Voldsoffererstatning går i korte trekk ut på at du kan kreve erstatning fra staten dersom du har fått en skade som skyldes en kriminell handling. En slik erstatning kan innfris selv om den siktede ikke er dømt, så lenge det er «stor sannsynlighet» for at handlingen foregikk.
Nylig skrev Dagsavisen Fremtiden om «Bjørn» som opplevde at retten ikke hadde nok bevis til å dømme den barnehageansatte som var tiltalt for å ha forgrepet seg på barnet hans. For familien ble erstatningen essensiell for å komme seg videre.
– Det handlet ikke om penger for oss. Men ved å få erstatning fikk vi et brev som bekreftet det som hadde skjedd med barnet vårt. Dette var en trøst og en anerkjennelse, forteller han.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
Viktig punktum
I den nye loven faller visse lovbrudd utenfor den nye voldserstatningsloven, slik at flere kan miste retten til erstatning. Endringen trer i kraft på nyåret.
Det betyr dersom man er utsatt for hensynsløs atferd, trusler og kroppskrenkelser så har man ikke lenger mulighet til å søke erstatning.
Stortingsrepresentant Andreas Sjalg Unneland (SV), som også var saksordfører da regjeringen behandlet den nye loven, sier at han frykter at flere vil nå gå glipp av den eneste anerkjennelsen de fikk på det de ble rammet av.
– Det er mange som forteller at ved å få en erstatning kunne de endelig sette et punktum for det som hadde skjedd, men nå er det slik at det er regjeringen som setter et punktum for dem istedenfor, sier han.
Han får støtte av Oxford Research sin rapport om voldsoffererstatningsloven fra 2019. Et av hovedfunnene var at det betyr mye å motta voldsoffererstatning. Rapporten fant at det viktigste ikke var beløpets størrelse, men betydningen av å bli trodd og anerkjent som offer.
Haster
En annen ting Unneland reagerer på er at det begynner å haste for dem som ikke har søkt om erstatning før den nye loven trer i kraft. Det betyr at dersom man fikk sin sak henlagt mellom 01. januar 1975 til 01. januar 2022, er saken dermed foreldet etter ny lov.
Juridisk rådgiver i den ideelle organisasjonen Stine Sofies Stiftelse, Endre Bendixen har også påpekt tidligere.
– Slik det er nå har man bare to måneder på å søke før saken blir foreldet, derfor haster det for de som har blitt utsatt for vold å søke om voldserstatning innen året, sa han.
Unneland med Stine Sofie Stiftelse bak i ryggen håper nå at regjeringen kan ta inn over seg at det er kort søknadsfrist.
– Flere har opplevd dette som et sjokk, og den korte fristen gjør også at man ikke får formidlet denne informasjon raskt nok til de som eventuelt kan bli berørt, sier han.
– Jeg vil si til regjeringen at det er ingen skam i snu. Vi i SV er klare for å sette oss ned og diskutere hvordan vi kan styrke voldsoffererstatningen, sier han.
SV har tidligere fått støtte av partiet Venstre, Rødt og Pasientfokus.
Den nye loven ble foreslått av Solberg-regjeringen, men vedtatt i Stortinget 30. mai i år. Unneland har nå sendt et skriftlig spørsmål til justisministeren, og venter på svar.