– Det finnes ikke rettsvern for barn i Norge, mener «Bjørn». En barnehageansatt ble tiltalt for seksuelt overgrep mot barnet hans.
«Bjørn» ønsker å være anonym for å verne familien. Barnet hans gikk da i småbarnsavdelingen, som har barn fra ett til fire år. I retten ble overgrepet karakterisert som grovt.
– Det var flere barn som fortalte det samme, og det er noe de ikke kan ha funnet på sammen. Til slutt ble det ord mot ord, forteller «Bjørn».
Saken ble henlagt på grunn av bevisets stilling.
«Bjørn» leste seg opp hva familien hadde krav på, og de søkte voldsoffererstatning, noe de også fikk.
Voldsoffererstatning går i korte trekk ut på at du kan kreve erstatning fra staten dersom du har fått en skade som skyldes en kriminell handling. En slik erstatning kan innfris selv om den siktede ikke er dømt, så lenge det er «stor sannsynlighet» for at handlingen foregikk.
– Det handlet ikke om penger for oss. Men ved å få erstatning fikk vi et brev som bekreftet det som hadde skjedd med barnet vårt. Dette var en trøst og en anerkjennelse. Vi fikk noe vi kan vise til når barnet vårt blir stort. Et bevis på at barnet ble trodd, selv om det ikke ble noen strafferettslige konsekvenser for tiltalte. Uten bekreftelsen hadde det blitt vanskelig for oss å komme oss videre etter det som hadde skjedd, forteller han.
[ – Jeg gikk med sønnen min sine bleier i mange døgn ]
Frist på ett år
Tusenvis kan nå miste retten til å søke erstatning når den nye voldserstatningsloven trer i kraft fra 1. januar 2023.
Den nye loven har en frist på ett år etter henleggelse for å søke om erstatning, i motsetning til nåværende lov, som kun forutsetter at den ikke er strafferettslig foreldet. Den nye loven gjelder for saker der første søknad om voldsoffererstatning er sendt etter den nye lovens trer i kraft.
– Først er det sjokket, så er det all kontakten med rettsvesenet, samtidig så begynner barnet å få atferdsproblemer. Det krevde mye oppfølging og alt dette skjedde parallelt, forteller, «Bjørn».
Saken fortsetter under videoene
Han synes det er urovekkende at regjeringen ikke forstår hva som skjer med voldsofre og pårørende når de kommer opp i et slik situasjon. Det å forholde seg til en frist på ett år kan bli for mye akkurat da.
– Når jeg sier at barn ikke har rettsvern lenger, så tenker jeg spesielt på de barna som ikke har ressurssterke foreldre og ikke har mulighet til å betale for en flink advokat eller søke om erstatning, sier han.
[ – Jeg elsker jo ikke bomringen som jeg elsker barnet mitt (+) ]
Flere kan miste retten til erstatning
Dersom man fikk sin sak henlagt mellom 01. januar 1975 til 01. januar 2022, er saken dermed foreldet etter ny lov.
«Bjørn» får støtte av juridisk rådgiver i den ideelle organisasjonen Stine Sofies Stiftelse, Endre Bendixen. Organisasjon ble etablert etter at Stine Sofie (8) og Lena (10) ble brutalt voldtatt og drept i Baneheia i Kristiansand i 2000.
– Det å søke voldserstatning er ikke det første familien til voldsutsatte barn og unge tenker på, de har ofte mer enn nok med å håndtere det som har skjedd.
Den nye loven vil i praksis si at dersom du er en tolv år gammel gutt som har blitt utsatt for overgrep i 2020, hvor saken blir henlagt og det enda ikke er søkt om erstatning, vil saken etter nåværende lov ikke være foreldet. Han kan da søke om erstatning når han bli eldre. Men dersom vedkommende søker om erstatning etter at den nye loven har tredd i kraft, så vil den avvises fordi det er mer enn ett år siden saken ble henlagt.
Bendixen poengterer at flere ofre ikke kjenner ikke til ordningen med voldsoffererstatning, og mener de som brukerorganisasjon har fått for lite til å informere voldsofre om endringene.
– Slik det er nå har man bare to måneder på å søke før saken blir foreldet, derfor haster det for de som har blitt utsatt for vold å søke om voldserstatning innen året, forteller han.
Flere lovbrudd faller bort
En annen urovekkende faktor er ifølge Bendixen at når den nye loven trer i kraft, vil flere alvorlige lovbrudd falle utenfor.
Den nye loven sier at man ikke kan søke om erstatning dersom man har blitt utsatt for hensynsløs atferd, trusler og kroppskrenkelser.
– Problemet er at mange saker som handler om vold i nære relasjoner blir kodet som kroppskrenkelse, fordi det ikke finnes nok bevis, forklarer han.
Bendixen sier de ser på de nye endringene som et innsparingstiltak på bekostning av voldsutsatte barn og unge.
– Det betyr jo færre saker der man kan ha krav på erstatning. Det er utrolig frekt av politikerne å spare på bekostning av voldsofre, sier han.
[ Magnus (12) ble aldri frisk etter koronasmitten ]
Dagsavisen Fremtiden har lagt fram kritikken og sendt inn flere spørsmål til Justis- og beredskapsdepartementet, men har kun fått dette svaret:
– Jeg er glad at vi med ny voldserstatningslov får en mer effektiv og forutsigbar voldserstatningsordning, som vil sikre at de voldsutsatte enkelt kan sette seg inn i hvilke rettigheter de har. Den nye ordningen vil blant annet sørge for en tilnærmet automatisk utbetaling av erstatning som er tilkjent ved dom. Det er mange ulike hensyn som står opp mot hverandre i en slik erstatningsordning. Jeg registrerer at Juristforbundet og Stine Sofies stiftelse kritiserer søknadsfristen på ett år innen endelig påtaleavgjørelse er truffet og erstatningskravet ikke er behandlet av domstolen. Henvendelsene er til behandling i departementet, sier statssekretær John-Erik Vika i Justis- og beredskapsdepartementet.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
