Nyheter

Møter ungdommer som blir utsatt for rasisme fra medelever

Flere organisasjoner kritiserer den nåværende handlingsplanen mot rasisme og diskriminering til å være en plan uten handling. Arbeids- og inkluderingsministeren lover nye tiltak som skal være konkrete og målbare.

– Hvor har regjeringen lagt handlingsplanen mot rasisme og diskriminering? spør leder for Organisasjonen Mot Offentlig Diskriminering (OMOD), Akhenaton Oddvar De Leon.

«I skuffen» mener leder for tenketanken Minotenk, Linda Noor.

I 1970 skrev Norge under på FNs rasediskrimineringskonvensjon, og i 1998 fikk Norge den første handlingsplanen mot rasisme og diskriminering.

Likevel mener de tre organisasjonene som har jobbet med problematikken i flere tiår at innsatsen til regjeringen med å implementere handlingsplanene i samfunnet har vært skuffende.

Den siste handlingsplanen for rasisme og diskriminering ble utformet av Solberg-regjeringen, men nå skal en ny handlingsplan utformes.

Inkluderingsminister, Marte Mjøs Persen, sier at det nye dokumentet på ingen som helst måte ligge i skuffen lenger, men skal bli et viktig arbeidsdokument.

– Vi har mye kunnskap om hvor rasisme skjer, og hva det gjør med de menneskene som blir utsatt for det, og hvor store samfunnsmessige konsekvenser det får. Og så er det ikke slik at handlingsplanen er det eneste verktøyet vi har. Vi har lover og rutiner for arbeidsgivere, vi har kunnskapsutvikling og i tillegg har regjeringen fått en ekstremistkommisjon på plass, sier hun.

Arbeids- og inkluderingsminister
Marte Mjøs Persen (Ap)

Ungdom og arbeidsliv

Persen kan ikke si noe konkret om hvordan handlingsplanen vil være annerledes enn den forrige, fordi de fortsatt er i en prosess med innspill fra samfunnet, men sier at de skal legge hovedvekt på to ting.

Det ene er utfordringer knyttet til arbeidslivet. For det andre skal den fokuserer på rasisme og diskriminering som ungdom møter på de arenaene de ferdes.

– Det er viktig å oppdatere handlingsplanen og lytte til ungdommer, for det kommer stadig nye generasjoner med andre erfaringer.

Hun sier de er godt i gang med å hente innspill fra ulike grupper som kan bli utsatt for rasisme og diskriminering på grunn av deres etniske bakgrunn.

Persen sier hun har møtt mange ungdommer som forteller at de blir utsatt for rasisme og diskriminering av medelever, og som mener at lærerne ikke tar tak i problemet. Hun tror en av årsakene kan være at man ikke har god nok kunnskap og kompetanse til å ta tak i dette, og av til kan det rett og slett handle om tidsklemma.

Når det gjelder arbeidslivet mener hun det trengs en holdningsendring og trekker frem mentorprogrammer som aktuelle tiltak. Hun ser heller ikke bort ifra at dette kan reguleres med pålegg, fordi det er forbudt å diskriminere mennesker i Norge.

– Jeg kan ikke sitte her og konkludere med hvilke tiltak som kommer, men jeg lover at det kommer tiltak som skal være konkrete og målbare, sier hun.

Mangfoldskompetanse

Hun legger også vekt på behovet for økt mangfoldskompetanse i offentlige tjenester.

– Vi trenger å få inn mangfoldskompetanse i helsevesenet, Nav, barnevernstjenesten og så videre. Staten og kommunene har et ansvar for å søke etter denne kompetansen slik at de kan tilby en inkluderende tjeneste for hele befolkningen, sier hun.

Under koronapandemien fikk regjeringen kritikk for å bevilge penger til organisasjoner med få medlemmer med innvandrerbakgrunn, i et forsøk på å nå minoriteter med informasjon om smittevernråd og vaksiner.

– Har regjeringen selv tilstrekkelig mangfoldskompetanse?

– Jeg er sikker på at staten også kan bli bedre på mangfoldkompetanse. Så vil ikke jeg kommentere den forrige regjeringens håndtering av pandemien, men jeg vil si at vi er veldig bevisste i dette departementet og sitter med mye mangfoldkompetanse.

Seniorrådgiver i Likestillings- og diskrimineringsombudet, Natasha Telson

Hovedfokus på arbeidsliv og barn og unge

Seniorrådgiver i Likestillings- og diskrimineringsombudet, Natasha Telson, forteller at de også ble bedt om å komme med innspill til handlingsplanen.

– Det er grundig dokumentert at omfanget av etnisk diskriminering i arbeidslivet har holdt seg stabilt i flere tiår. Vel så alarmerende er det også at etterkommere av innvandrere utsettes for etnisk diskriminering i arbeidslivet i like stor grad som foreldregenerasjonen, forteller hun.

Ombudet etterlyser målrettede tiltak som retter seg mot diskrimineringen, og mener at det bør innhentes mer kunnskap om hvordan det går for etniske minoriteter som er i jobb, både når det gjelder forekomsten av trakassering, likeverdige muligheter for utvikling og karriere, og eventuelle forskjeller i lønn og arbeidsbetingelser.

Ombudet ønske også at alle skoler skal få på plass rutiner for å håndtere rasisme og sørge for at anførsler om rasisme tas på alvor. De mener også at ansatte i barnevernet skal få et løft.

– Utover disse temaene, er det viktig at det følger med friske midler til nye tiltak, mener Telson.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra Dagsavisen