– Handlingsplanen mot rasisme og diskriminering er fine ord som ligger i skuffen

Siden 2019 har Norge hatt en handlingsplan mot rasisme og diskriminering. Til neste år skal regjeringen utforme en ny handlingsplan. Men Linda Noor, daglig leder ved Minotenk, minoritetspolitisk tenketank og stiftelse, mener handlingsplanen kan virke mot sin hensikt.

– I handlingsplanene går mange av tiltakene ut på å innhente mer kunnskap, og det er selvsagt viktig at politiske tiltak bygger på faktiske forhold, men det blir også en hvilepute for å faktisk få til endringer som kan måles, sier hun.

I 2019 kom Solberg- regjeringen med en handlingsplan mot rasisme og diskriminering på bakgrunn av etnisitet og religion. Noor sier at tiltakene i handlingsplanene ofte er for diffuse og mangler styringsmål, som gjør det vanskelig å måle effekten. Nå som handlingsplanen skal fornyes, mener Noor at mye må endres.

– Handlingsplanene består av alt for mange fine ord som i realiteten blir liggende i skuffen, sier hun.

Etterlyser konkrete tiltak

Minotenk har kartlagt norsk forskning på rasisme og diskriminering de siste 20 årene. Rapporten peker også på blindsoner, og kommer med forslag til konkrete tiltak.

– Dessverre viser vår gjennomgang at det i liten grad følger konkrete bevilgninger til forskning med denne etterlysningen av kunnskap og forskning.

Som eksempel trekker hun frem tiltaket som handler om å styrke kunnskapen om diskriminering og rasisme rettet mot barn og unge.

– I delsetningen her står det at «de vil vurdere å styrke kunnskapsgrunnlaget». Dette tiltaket er helt umulig å ettergå, hvis det i det hele tatt kan kalles et tiltak, når det kun er snakk om å vurdere å styrke kunnskapsgrunnlaget om barn og unges erfaringer med rasisme og diskriminering, sier hun.

Det samme gjelder tiltaket som handler om bolig.

«Det er behov for oppdatert og økt kunnskap om både diskriminering på boligmarkedet og hvilke tiltak som kan bøte på dette. I tilknytning til den kommende stortingsmeldingen om boligsosial politikk, vil Kommunal- og moderniseringsdepartementet undersøke omfanget og vurdere mulige tiltak for å motvirke diskriminering på boligmarkedet.»

– Dette er igjen, veldig hårete. Hva skal gjøres og når? Og igjen er dette umulig å ettergå, sier hun.

Selv om vi ikke har nasjonal statistikk som konkluderer med at rasisme og diskriminering er et økende problem i Norge, kom det fram i en fersk rapport fra Oslo kommune at over 60 prosent av folk med innvandrerbakgrunn mener de har opplevd diskriminering i møte med kommunen det siste året. En annen rapport som Bergen kommune sto for viste at fire av ti opplever diskriminering når de søker jobb.

– Jeg tror ikke det handler om uvilje, men manglende handlingskraft, mener Noor.

[ Skriver om å være adoptert: - Jeg har vært redd for å bruke rasisme-begrepet ]

– Se mot Finland

Hun mener Norge bør se til Finlands handlingsplan.

I 2019 meldte Europarådet at rasistisk og krenkende ordbruk er blitt vanlig på nettet i Finland og øker også i den politiske debatten.

Noor forteller at handlingsprogrammet til Finland fastsatte åtte hovedmål med 52 tiltak. Programmet er basert på forskningsdata, tilbakemeldinger fra interesseorganisasjoner og anbefalinger fra internasjonale tilsynsorganer som overvåker menneskerettigheter.

– Den har detaljert tidsplanlegging for hvert tiltak, og motivasjonene bak hvert tiltak skal presiseres og kostnadseffekter skal beregnes.

Ifølge Noor har Finland også involvert innbyggerorganisasjoner som representerer ulike befolkningsgrupper, regionale delegasjoner og ekspertgruppen underveis for å sikre arbeidet.

[ Dette kjemper innvandrerkvinnene for: – Vi har norskfødte jenter som har gjort alt riktig, men fremdeles ikke får jobb ]

– Kritikken er uforståelig

Det var Høyre-regjeringen som utformet handlingsplanen Noor kritiserer. Turid Kristensen (H) er medlem av Stortingets familie- og kulturkomité er ikke enig i Noor beskrivelse av handlingsplanen uten handling.

– Det er ganske uforståelig å høre at Noor mener at handlingsplanen mot rasisme og diskriminering består av altfor mange fine ord som i realiteten blir liggende i en skuff. Det stemmer rett og slett ikke. Det ble i 2021 publisert en statusrapport for arbeidet med handlingsplanen som viser til konkrete eksempler på hvordan handlingsplanen har blitt fulgt opp til da. Denne rapporten i seg selv viser at Noor bommer i sin kritikk, sier hun.

Hun forteller videre at Solbergregjeringen sørget for å forbedre hatkriminalitetslovgivingen.

– Vi etablerte et nasjonalt kompetansesenter som er til støtte for politidistriktene. Det ble i forbindelse med dette for første gang prioritert midler til arbeidet mot hatkriminalitet. Arbeidet med oppbyggingen av hatkrimkompetanse i alle politidistriktene ble påbegynt, det ble satt ned en ytringsfrihetskommisjon og antisemittisme ble innført som eget grunnlag i politiets straffesaksregister. Det ble også igangsatt et forsøk med anonyme jobbsøknader i staten. For å nevne noe, sier hun.

Kristensen forteller videre at når det gjelder de to konkrete eksemplene Noor trekker fram, så har heller ikke de blitt liggende i en skuff.

– Jeg stiller meg undrende til at Noor mener at disse ikke blir tatt seriøst. Solbergregjeringen lanserte strategien «Alle trenger et trygt sted å bo, Nasjonal strategi for den sosiale boligpolitikken (2021-2023)» i desember 2020. Denne forutsetter jeg at dagens regjering følger opp videre. Når det gjelder tiltaket om å styrke kunnskap om diskriminering og rasisme rettet mot barn og unge så er det arbeidet startet, og Bufdir innhenter kunnskap for alle aldersgrupper og ung.no tilrettelegger for sine målgrupper, sier hun.

– Jeg er som sagt utålmodig etter å komme videre og Høyre gikk til valg på å få utarbeidet en nasjonal handlingsplan mot hatkriminalitet, og blant annet forsterke kompetansen på hatkriminalitet ved hvert enkelt politidistrikt. Jeg har etterlyst en tydelig handlingsplan mot hatkriminalitet, og forventer at dagens regjering leverer på dette, sier hun.

Den nye regjeringen er nå i ferd med å hente innspill til et nytt handlingsplan.

[ Imam samarbeidet med politiet – hevder han ble slått og sprayet med tåregass ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen