Nyheter

Provosert av flyktninger som vil flytte fra Norge: – Burde være takknemlige, ikke klage

SV ønsker at flere flyktninger selv skal få bestemme hvor de vil bo. Frp vil kun at ukrainske flyktninger skal kunne bestemme hvor de skal bo i Norge, men ikke flyktninger fra andre land.

Erlend Wiborg, innvandrings- og integreringspolitisk talsperson for Framstegspartiet.
Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Stortingsrepresentant Grete Wold (SV) reagerer etter at hun leste Dagsavisen Fremtidens artikkel om at flere menneskerettighetsaktivister forlater Norge, fordi de mener Norge gjør det praktisk talt umulig for dem å fortsette aktivismen sin.

– Disse aktivistene har et internasjonal blikk og en bakgrunn som vi trenger i landet vårt, sier hun.

I fjor evakuerte Norge 111 aktivister og menneskerettighetsforkjempere fra Afghanistan. Flere av disse var internasjonalt anerkjent for arbeidet sitt med menneskerettigheter. Likevel ble de bosatt langt fra de norske miljøene de trenger å samarbeide med. Fordi det hastet å bosette flyktningene, tok ikke IMDi hensyn til hvilke relasjoner, yrke eller tilretteleggingsbehov flyktningene hadde.

Farzana Elham Kochai var som 29-åring det yngste parlamentsmedlemmet i Afghanistans nasjonalforsamling. Da hun ble evakuert til Norge, havnet hun i Vestnes i Møre og Romsdal. En liten kommune med rundt 6.000 innbyggere.

Ville hun delta på en internasjonal konferanse, slik hun gikk glipp av en del av introduksjonsprogrammet, fikk hun kutt i stønaden. Vil hun flytte til et annet sted i Norge, mister hun den lovfestede retten til introduksjonsprogrammet.

Kochai mener Norge i for liten grad tar hensyn til kompetansen de nyankomne flyktninger sitter på. Istedenfor å få fortsette det viktige arbeidet sitt, må de gjennom et standardisert introduksjonsprogram.

– Alle de som nylig kom fra Afghanistan var arbeidsmotoren i landet, noen er politikere, jurister og andre aktivister. Disse kvinnene kan kommunisere perfekt på engelsk, og kan gjøre noe annet enn å lære norsk. Det blir absurd og vanskelig når man sender en person med 15 års toppledererfaring til en butikk, kafé eller en gård for å få en praksisattest.

Flere av aktivistene velger nå å flytte til Canada. Der mener de at det blir lettere å kommunisere på engelsk, samtidig kan de bosette seg hvor de vil i landet. Ikke tar det lang tid før de får pass heller.

Farzana Elham Kochai

– Gjør en tabbe

Stortingsrepresentant Grete Wold synes det er synd at Norge går nå glipp av denne kompetansen.

– Her tabber Norge seg ut. Dette viser bare hvor rigid og lite tilpasset individet systemet vårt er, sier hun og forteller videre at flere har reagert og at hun har fått informasjon fra organisasjoner og sentrale politikere i Oslo som vil kunne ha nytte av deres unike kompetanse.

SV ønsker nå at regjeringen etablerer en særordning for flyktninger som er politiske engasjerte og ønsker å videreføre sitt arbeid fra Norge. Der den enkelte som har fått lovlig opphold selv kan skaffe bosted, uten at retten til introduksjonsprogrammet faller bort. Det forutsettes at pengene følger hver enkelt, slik at den kommunen som den enkelte velger å bosette seg i, får introduksjonsstøtte etter regulære satser.

Hun håper at disse aktivistene kan få en slags “fribyordning”, som er et tiltak for forfattere som er blitt flyktninger som følge av det de skriver. Ordningens mål er at forfatteren får en trygghet som gjør at den litterære virksomheten fortsetter og videreutvikles.

– Vi må se ressurser i menneskene, og ikke se på dem som en utgiftspost, sier Wold og legger til at de nå jobber med å se hvordan de kan bidra med å få til plass en egen ordning.

Grete Wold

Ønsker økt bruk av selvbosetting

Allerede finnes det noe som heter avtalt selvbosetting. Denne ordningen går ut på at flyktninger som ikke har fått tildelt en bosettingskommune, finner en bolig selv ved å gå i dialog med kommunen om å få godkjent leiekontrakten, men det er opp til den enkelte kommune om de godtar ordningen.

Dette er en ordning som kan benyttes av alle som befinner seg enten i mottakssystemet eller som er privatboende. Kommuner som har slike ordninger, har som regel bestemt hvor mange flyktninger totalt de skal bosette i løpet av året. Derfor kan det hende at kommunen ikke lenger har ledige plasser til flyktninger som finner bolig på egen hånd. Samtidig er det ikke alle kommuner som tillater avtalt selvbosetting.

– For personer som blir bosatt i en kommune som overføringsflyktninger, vil dette ikke være aktuelt, da de får en kommune og en bolig før de ankommer landet, forteller direktør i IMDi, Libe Rieber-Mohn.

I og med at aktivistene kom i en hastesituasjon har de også gått glipp av denne muligheten.

SV ønsker også at denne praksisen skal økes. Wold legger til at hun ikke ønsker at flyktninger kun skal bosette seg på et bestemt området, for å unngå gettoer, men mener likevel flere bør få muligheten til å bestemme hvor de skal bo i landet, om de har spesielle grunner til det.

– Vi ønsker en utredning for å se på mer individuell vurdering slik at medvirkning øker. Hun tror også at flere vil bruke muligheten til å flytte, hvis de får beholde stønad, sier hun.

– Hvordan man kan unngå gettoer samtidig som at ordningen med selvbosetting økes?

– Vi har ikke noe konkret plan nå, men vi ønsker å se hvordan man kan få til bosetting i alle deler av landet, samtidig som flyktninger som har behov for spesielle hensyn tas, sier hun.

Da ukrainere kom til Norge ønsket partiet å teste ut økt bruk av avtalt selvbosetting for å utrede denne ordningen og foreslo det for resten av Stortinget, men forslaget gikk ikke gjennom.

– Flere ukrainere som kom til Norge, hadde allerede familier her som bor spredt rundt om i landet. Mye hadde stoppet opp og det tok lang tid før flyktningene fikk tildelt en kommune, sier hun.

Erlend Wiborg

Forskjell på ukrainske flyktninger

Dette forslaget var også Frp positive til, og mente vi trengte et mer ubyråkratisk system. Men nå sier Frp at de er kun er positiv til selvbosetting av flyktninger når det gjelder ukrainske flyktninger.

– Ukrainske flyktninger er i en annen situasjon enn flyktninger vi vanligvis tar imot. Ukrainske flyktninger kommer fra samme kulturkrets som oss og raskere vil bli en del av samfunnet. Vi ser allerede at mange ukrainere er selvforsørgende og hvis ukrainske flyktninger selv klarer å skaffe en bolig står de fritt til å bosette seg hvor de vil i Norge, sier Erlend Wiborg, Frps innvandrings- og integreringspolitiske talsperson.

Nå det gjelder generell selvbosetting mener Frp problemet at man kan få et opphoping av minoriteter, som igjen skaper en rekke sosiale problemer, ifølge Wiborg.

– Integreringen lider når ikke-norske blir dominerende i enkelte områder. Derfor bør det automatisk innføres bosettingsstopp i alle byer og kommuner hvor innvandrere utgjør mer enn 15 prosent av befolkningen, sier han.

Om man skal fritt kunne bosette seg i selvvalgt kommune, mener han en minimumsforutsetning må være at vedkommende er selvforsørget.

– Det er provoserende at enkelte innvandrere klager på at det ikke er bra nok å bo i Alta, Mo i Rana og andre steder i Norge. For hvis man er på flukt fra krig og forfølgelse og får beskyttelse, bolig, penger til å forsørge seg i trygge Norge burde man være takknemlig for det, ikke klage på at man er bosatt i en annen kommune enn de helst ønsket, sier han.

Høyres innvandringspolitiske talsperson, Mari Holm Lønseth

Bør ikke bli bosatt i områder med utfordringer

Høyres innvandringspolitiske talsperson, Mari Holm Lønseth er enig med SV om at menneskerettighetsforkjemperne fra Afghanistan må få fortsette sitt viktige arbeid, helt uavhengig av hvilken kommune de bor i.

Derfor er hun glad for at arbeids- og inkluderingsministeren sier til Dagsavisen Fremtiden at de ser på muligheten for justering i forskrift for om slikt arbeid kan være en del av introduksjonsprogrammet, slik at flyktninger som ønsker å drive med fredsarbeid ikke får kutt i sin stønad.

Hun forteller videre at det var Høyre som sikret strengere kriterier for kommuner som skal bosette flyktninger. Blant annet prioriteres kommuner som har gode integreringsresultater, og flyktninger skal ikke bosettes i områder med store levekårsutfordringer.

– Avtalt selvbosetting er bra for å sikre at flyktninger som har fått en tilknytning til et sted eller har et spesielt ønske om bostedskommune får det. Fullstendig frislipp av bosetting vil imidlertid kunne føre til at vi mister kontroll, sier hun.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen