SV: – Feil å straffe barna

Mamma Amat Masser Atman fra Irak innrømmer at hun løy i asylsøknaden sin. Hun opplyste at hun var gravid før hun kom til Norge. Dette gjorde hun fordi faren til barna, Dakhwaz Khirto, som først kom til Norge, allerede hadde fått avslag på asylsøknaden sin.

– Fordi han ikke hadde fått opphold, trodde jeg avgjørelsen ville gå ut over asylsøknaden min, fortalte hun Dagsavisen Fremtiden i mars. Derfor unnlot hun å fortelle hvem som var faren til barnet hun hadde i magen.

Sammen har de nå tre barn, Delnaz (8), Khairi (7) og Della (2).

Men den usanne opplysningen fikk andre konsekvenser enn Atman hadde forestilt seg.

Utlendingsnemnda (UNE) trakk tilbake Atmans midlertidige oppholdstillatelse som følge av at hun bevisst oppga uriktige opplysninger. Saken har vært i tingretten og skal nå opp hos lagmannsretten i høst.

Fikk et ørlite håp

Men tidligere i år fikk familien et lite håp til, da SV kom med nytt forslag om å utvide sanksjonsformer i asylsaker.

De mente at dagens praksis er altfor streng, og foreslo bot, fengselsstraff, eller samfunnsstraff som straff for å lyve i asylsøknad.

– Jeg sitter gjerne i fengsel eller betaler en bot for å unngå utvisning. Vi har ingenting å gå tilbake til i Irak. Dette vil være det beste for barna våre, sa pappa Khirto.

Grete Wold, innvandringspolitisk talsperson for SV, sa da at dette er et godt eksempel på hvor hardt dagens praksis rammer barn.

Ifølge Wold viser støtten fra lokalsamfunnet at mange synes at dette er uetisk.

– Vi har vist stor solidaritet for ukrainske flyktninger, jeg håper vi gjør det samme for denne familien, sa hun.

– Barna er født her, de har venner her, de snakker norsk og har lite tilknytning til hjemlandet sitt. Fokuset må endres nå og barnas beste må komme først i rekken.

[ Flyktningbosetting: Vil vurdere permanente endringer ]

Nådde ikke opp på Stortinget

Men argumentene hennes holdt ikke på Stortinget, da politikerne tirsdag stemte ned forslaget.

Stortingsrepresentant for Sp, Kari Mette Prestrud sa under behandlingen av forslaget at forslagsstillere mener at hovedregelen for sanksjonsformer skal være andre sanksjonsformer enn utvisning.

– Dette mener de at skal gjelde de tre første årene man bor i Norge. Senterpartiet mener at det skal ikke lønne seg å lyve for norske myndigheter, men i løpet av de tre første årene i Norge har man ikke opparbeidet seg en tilknytning til Norge. Dette er en tilsvarende tid som en stund bruker på å ta et bachelorer grad i et annet land, sier hun og legger til at hvis det ikke er noe risiko for å oppgi feil opplysninger så vil dette tiltrekke seg langt flere som ønsker seg et bedre liv her, sier hun.

Erlend Wiborg, Frps talsperson for innvandring, mente en slik asylpolitikk vil få dramatiske konsekvenser.

– Vi kan ikke komme inn i en situasjon der barn benyttes som en brekkstang for å få opphold i landet. Vi må sørge for at de som har et realt sett behov for beskyttelse de skal få det, mens de som ikke har et realt behov for beskyttelse ikke skal få det, sa han.

[ En mer produktiv ventetid ]

Redd for konsekvenser av utvisningen

Amat Masser Atman og mannen Dakhwaz Khirto kom først til Norge i 2008, og mener selv at det er ikke et alternativ å reise tilbake. De frykter forfølgelse hvis de drar tilbake. Begge tilhører minoriteten jesidier, en religiøs minoritet i den kurdiske regionen i Irak.

Jesidiene er en av mange religiøse minoriteter i Irak. De tilhører religionen jesidismen. Denne religionen ses ofte som en blanding av blant annet Kristendom og Islam. De tilber en fallen engel som har ført til forfølgelsen av jesidiene.

Minoriteten har blant annet blitt forfulgt av IS siden 2014, men forfølgelsen minoriteten startet tidligere.

Grethe Wold sier på sin side at når man bryter utlendingslovgivningen så skal det selvfølgelig komme reaksjoner.

– Men det å straffe barna med å sende ut en av foreldrene og sånn sett frata de mulighet til familieliv, det mener vi i SV er feil vei å gå. Dessverre fikk vi ikke flertallet denne gangen men vi kommer alltid til å kjempe for barnas beste i disse saker, sier hun.

[ UDI forventer færre ukrainske flyktninger: Planlegger for 45.000 ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen