Nyheter

Rettspsykiater: – Må innse at noen er så alvorlig syke at de må passes på resten av livet

Espen Andersen Bråthen vil trolig bli dømt til tvungent psykisk helsevern for drapet på fem mennesker i Kongsberg. Rettspsykiater Randi Rosenqvist er bekymret for hva som skjer når han skrives ut igjen.

Rettspsykiater Randi Rosenqvist mener at norske politikere må ta inn over seg at noen som dømmes til tvungent psykisk helsevern, vil trenge et omsorgstilbud resten av livet. Her med Espen Andersen Bråthens forsvarer Fredrik Neumann.

– Hvis retten finner at han var utilregnelig da han begikk disse handlingene, på grunn av en psykosesykdom, blir han dømt til såkalt tvungent psykisk helsevern. Det betyr at han frifinnes fra straffansvar, og – i likhet med et barn – ikke kan bebreides for det han gjorde. For å ivareta samfunnssikkerheten pålegges derimot det offentlige helsevesenet å ta vare på mannen, forklarer Randi Rosenqvist, én av Norges fremste rettspsykiatere.

Rosenqvist er klar på at noen aldri blir friske nok til å kunne klare seg uten kontinuerlig tilsyn, og bør kunne tvinges til å bosettes i forsvarlig bolig.

Hvorvidt dette gjelder Espen Andersen Bråthen, 38-åringen som onsdag morgen erkjente straffskyld for hele tiltalen i kongsbergsaken, er det for tidlig å si noe om.

Det er dog stor enighet om at psykiatri blir avgjørende i denne saken, ettersom både de fagkyndige, aktor og forsvarer har kommet til at Bråthen har en alvorlig psykisk lidelse.

Videograbb frå YouTube av Espen Andersen Bråthen, som er sikta for drap på fem personar på Kongsberg. Foto: Skjermdump frå video / NTB / NPK

Nedleggelser skaper problemer

– Av dem som dømmes til tvungent psykisk helsevern, blir heldigvis de fleste bedre når de får langvarig behandling i form av tiltak som medisinering og terapi, sier Rosenqvist til Dagsavisen.

Hun forklarer at de dermed kan overføres fra en sikkerhetsavdeling til en langtidsavdeling, men det er et stort problem.

– Dessverre har så mange plasser blitt lagt ned de siste årene at eneste alternativ ofte blir kommunal bolig – med, for eksempel, poliklinisk oppfølging på dagtid. For noen blir dessverre spranget for stort.

Psykiateren har vært seniorrådgiver ved Ila fengsel, leder for Den rettsmedisinske kommisjon og er nå leder av Nasjonal aksjon for bevaring og utvikling av de psykiatriske sykehusene. I nesten 40 år har hun avgitt rettserklæringer om kriminelle gjerningsmenns psykiske helsetilstand.

Psykiater Randi Rosenqvist mener Anders Behring Breivik hadde hatt nytte av å jobbe med noe praktisk i fengselet. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Stor mangel på langtidsplasser

Rosenqvist har i løpet av sin karriere sett flere eksempler på at psykisk syke, som dømmes til tvungent psykisk helsevern, og skrives ut av institusjon for tidlig. For selv om behandlingen har hjulpet dem, betyr ikke det nødvendigvis at de kan klare seg uten tilsyn døgnet rundt.

– 320 personer er i dag dømt til tvungent psykisk helsevern, og av dem bor mange i egen bolig – det vil si uten døgnopphold. For de fleste går dette fint, men for noen fungerer det slett ikke. Når de ikke holdes øye med – kan veien tilbake til rus og gamle mønstre bli veldig kort.

Psykiateren var i sin tid selv med på planleggingen av ordningen for tvungent psykisk helsevern, men sier man ikke forutså den massive nedbyggingen av langtidsavdelinger som har funnet sted de siste tiårene. I tillegg ble de psykiatriske sykehjemmene avviklet midt på 90-tallet.

Hun mener politikerne har vært naive, når de ikke har tatt høyde for at noen mennesker trenger å bli passet på resten av livet, så de ikke skal være en fare både for seg selv og for andre.

Bildet er et bevisfoto som er gitt frigitt av statsadvokaten. Bildet er av Espen Andreassen Bråthen med pil og bue inne på Coop Extra på Kongsberg. Han sikter mot noe eller noen med spent bue i kassaområdet. Foto: Politiet / NTB

– Et hull i omsorgskjeden

– Dette ble veldig tydelig under forrige regjering. Der kom tilsynelatende pasientenes autonomi foran alle andre hensyn, og det er klart det er viktig – men det er altså enkelte som aldri vil kunne gjenvinne sin autonomi. For likevel å kunne leve best mulig, på sitt funksjonsnivå, trenger de et annet alternativ. Her er det et hull i omsorgskjeden, fastslår Rosenqvist.

Rettspsykiateren jobber i dag for å få etablert nettopp en mellomting mellom opphold ved psykiatrisk sykehus – og bosetting i egen bolig. Med tett oppfølging, men uten døgnopphold.

Dette mener hun helt klart det offentlige helsevesenet burde finne plass for.

– Dette er så viktig, for konsekvensene kan bli så fatale når det først går galt. Tenk hvor mye bedre det ville vært om disse pasientene kunne flyttes over i en annen institusjon, når de har oppnådd sitt beste mulige funksjonsnivå. Til et sted som er enklere og rimeligere tilrettelagt enn et sykehus, men med profesjonell omsorg, lindrende behandling – og folk som passer på at de ikke ruser seg eller gjør andre destruktive ting.

Advokat Andreas Christiansen (t.h.) og forsvarer Fredrik Neumann i rettslokalet i Hokksund i Buskerud tingrett på første dag av rettssaken mot Espen Andersen Bråthen. 38-åringen er tiltalt for å ha drept fem personer i Kongsberg 13. oktober 2021.
Foto: Lise Åserud / NTB

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Fakta

  • 13. oktober i fjor gikk Espen Andersen Bråthen ut av boligen sin – med bue, 60 piler og fire kniver.
  • Innen han ble pågrepet, 37 minutter etter at han avfyrte sin første pil, rakk han å drepe fem mennesker. Han forsøkte å drepe ytterligere 11.
  • Kort tid etter gikk politiet ut med at de trodde psykisk sykdom lå bak Bråthens ugjerninger.
  • Det ble kjent at Bråthen hadde fått behandling hos fastlege og i spesialisthelsetjenesten i flere år, men at han i de siste to årene før hendelsen ikke hadde ønsket helsehjelp.
  • PST ble allerede i 2015 varslet om at Bråthen utgjorde en risiko, og han ble avhørt av politiet lokalt i 2017. Tidlig i 2018 varslet politiet helsevesenet om ham.
  • PST vurderte da at han ikke var drevet av religion eller ideologi, men var alvorlig psykisk syk. Den vurderingen står de fast ved.
  • Statsforvalteren i Oslo og Viken konkluderte i mars med at Bråthen fikk forsvarlig helsehjelp, selv om de mente oppfølgingen fra spesialisthelsetjenesten ikke var optimal.

(Kilde: NRK)


---