Nyheter

Beate tvinges til å slutte med medisinene – politiker mener migrenepasienter gjøres til forsøkskaniner

Har regjeringen vurdert hvilke samfunnsmessige kostnader det vil ha når 10.000 pasienter blir uføre i tre måneder, fordi de ikke får medisinen sin? spør stortingspolitikerne Bård Hoksrud (Frp), Kathy Lie (SV) Tone Wilhelmsen Trøen (H).

Flere stortingspolitikere reagerer etter at de leste saken til Dagsavisen Fremtiden om Beate Aannerød (35) fra Drammen, som er blant 10.000 pasienter i Norge som har fått økt livskvalitet av migrenemedisinen, Aimovig, Ajovy og Emgality).

Helsedepartementet har satt nye føringer som slår fast at fra 1. april i år må pasienter med migrene bevise at de fremdeles trenger medisinen etter 18 måneder, ved å ta en tre måneders pause fra den. Pasientene må også gjenta prosessen hvert tredje år.

– En pause vil sende meg inn i smertehelvete. Jeg gråt av angst da reglene kom. Skal jeg bli fratatt tid med sønnen min i minimum tre måneder for å sjekke at jeg fortsatt har en kronisk lidelse jeg har hatt siden jeg var fem år? spør hun.

Statssekretær ved Helse- og omsorgsdepartementet, Karl Kristian Bekeng, forteller at bakgrunnen for de nye føringene er at langt flere enn forventet har fått medisinen, og derfor har kostnadene økt betraktelig.

Hør Beate Aannerød fortelle hva det vil bety for henne å slutte på migrenemedisinen:

Rettferdig å låse fungerende mennesker?

En av de stortingspolitikerne som reagerer er Frp Buskeruds Bård Hoksrud.

– Mange av de som i dag behandles for migrene vil nå bli uføre i tre måneder eller bli fullstendig avhengige av familiene sine. Hvem tjener på det? Regjeringen mener dette handler om rettferdighet. Jeg forstår ikke hvordan det er rettferdig å låse fungerende mennesker inn på mørke soverom i tre måneder for å sjekke om de trenger en medisin, sier han.

Leder for Hodepine Norge, Laila Mathisen, sier at det allerede er strenge føringer for hvem som kan få medisinen. Det er kun en nevrolog som kan skrive den ut.

Hoksrud mener dette bør være en sak mellom pasient og nevrolog.

Fremskrittspartiets forslag om å oppheve det nasjonale skjenkeforbudet fikk ikke flertall i Stortinget. Partiets helsepolitiske talsperson Bård Hoksrud sier det er synd. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

– Jeg tror ikke pasienter ønsker å bruke medisiner som ikke fungerer. I stedet for å sende mennesker ut i et smertehelvete og la migrenepasienter bli forsøkskaniner burde man finne andre løsninger sammen med nevrologer, pasienter og myndigheter, sier han.

I et skriftlig spørsmål har han utfordret helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol på de samfunnsmessige konsekvensene han mener de nye nye føringene vil ha.

– Synes hun virkelig det er greit at landets migrenepasienter skal bli forsøkskaniner i et forsøk på å spare penger på helsebudsjettet, og forstår hun hvilke andre samfunnsmessige konsekvenser dette kan få? Jeg har mine tvil, sier han.

Leder av helse- og omsorgskomiteen i Høyre, Tone Wilhelmsen Trøen (H), krever  at helseministeren fjerner pauseordningen.

Mattestykket som ikke går opp

Leder av helse- og omsorgskomiteen, Tone Wilhelmsen Trøen (H), krever også at helseministeren fjerner pauseordningen, og spør om hvilke andre diagnosegrupper som må avslutte vellykket behandling i 12 uker for å bevise virkningsgrad og fortsatt behov?

– Så vidt jeg kan se er det ikke foretatt en konsekvensvurdering av hva de medisinske, menneskelige og samfunnsøkonomiske kostnadene tre måneders seponering av effektiv behandling hvert tredje år vil være for denne pasientgruppen.

Stortingsrepresentant Kathy Lie (SV) mener at dette må være opp til den enkelte legespesialisten som behandler pasienten å avgjøre når det er på sin plass å forsøke en behandlingspause.

Nedprioritert fordi det er en typisk kvinnesykdom?

Stortingspolitiker, Kathy Lie (SV) sier at dette er mennesker som opplever en hverdag med sterke smerter og andre livshemmende symptomer. En betydelig andel av disse er sykemeldte, på AAP, delvis eller helt uføre. Mange er underdiagnostiserte, eller har fått feil eller ingen behandling for sine migrenelidelser.

– Mange opplever at staten her er redd for å overbehandle en gruppe pasienter, som kanskje har blitt svært syke fordi de har blitt underbehandlet hele livet. La dette være opp til den enkelte legespesialisten som behandler pasienten å avgjøre når det er på sin plass å forsøke en behandlingspause. Det må være lov å spørre seg om det samme hadde skjedd med andre helsefremmende medisiner, som ikke omhandler en typisk kvinnesykdom, sier hun.

statssekretær Karl Kristian Bekeng

– Har gjort en grundig gjennomgang

Statssekretær ved Helse- og omsorgsdepartementet, Karl Kristian Bekeng har ikke svart på spørsmålet om de har beregnet hvor mye pauseordningen vil koste samfunnet, men sier at de skiftelige spørsmålene som er sendt fra stortingsrepresentantene Kathy Lie og Bård Hoksrud vil bli svart om kort tid. Dagsavisen Fremtiden har lagt fremlagt Bekeng kritikken i sin helhet og han oppsummerer svaret sitt slik:

– Det er viktig for oss at beslutninger om finansiering av nye legemidler er forutsigbare og basert på faglige kriterier. Derfor er det definert tydelige kriterier som skal sikre at alle legemidler og pasientgrupper behandles likt. Legemiddelverket kan fastsette refusjonsvilkår som bidrar til at kriteriene oppfylles. Dette gjøres innen flere områder, også for CGRP-hemmere (migrenemedisin. red.anm ). De oppdaterte vilkårene er i stor grad en presisering av forutsetningene som lå til grunn for at disse legemidlene kom på blå resept for pasienter med kronisk migrene, sier han.

Han sier videre at legemiddelverket har gjort en grundig gjennomgang av dagens vilkår, blant annet sammenlignet med gjeldende vilkår i Sverige og Danmark.

– Fire nevrologer med bred erfaring innen forebygging av migrene, og med representasjon fra ulike deler av landet har bidratt med innspill til arbeidet. Gjennomgangen er en oppfølging av Stortingets vedtak i behandlingen av statsbudsjettet for 2021, hvor det ble gitt en økt bevilgning til behandling med CGRP-hemmere. En forutsetning i vedtaket var at Statens legemiddelverk skulle vurdere refusjonsvilkår samt tiltak som kan gi bedre etterlevelse av disse.

Han legger til at behandlingspausen kan avbrytes tidligere enn ved 12 uker dersom tungtveiende medisinske, individuelle hensyn tilsier det. For eksempel dersom pasienten opplever vesentlig forverring og fortsatt kronisk migrene i minimum en 4 ukers periode eller ved migreneanfall som varer i over 3 døgn.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen


Mer fra Dagsavisen