På spørsmålet om hun kjenner til foreldrenes hjemland, blir det en lang pause.
– Jeg vet ikke, sier Delnaz (8), én av foreldrenes tre barn som alle er født i Norge.
Mor, Amat Masser Atman, forteller at datteren ofte spør om hva som kommer til å skje med dem, nå som de er bestemt tvangssendt til Irak.
Pappa Dakhwaz Khirto kom først til Norge i 2008. Etter hvert kom Atman i 2012. De møttes i Norge og har fått tre barn her, Delnaz (8), Khairi (7) og Della (2) Både Khirto og Atman tilhører minoriteten jesidier, en religiøs minoritet i den kurdiske regionen i Irak.
Mamma Atman innrømmer at hun løy i asylsøknaden sin. Hun opplyste at hun var gravid før hun kom til Norge. Dette gjorde hun fordi faren til barna, Dakhwaz Khirto, som først kom til Norge, allerede hadde fått avslag på asylsøknaden sin.
– Fordi han ikke hadde fått opphold, trodde jeg avgjørelsen ville gå ut over asylsøknaden min, forteller hun. Derfor unnlot hun å fortelle hvem som var faren til barnet hun hadde i magen.
Men den usanne opplysningen fikk andre konsekvenser enn Atman hadde forestilt seg.
Vårt Land har tidligere omtalt saken, og til avisa bekreftet Utlendingsnemnda (UNE) at de trakk tilbake Atmans midlertidige oppholdstillatelse som følge av at hun bevisst oppga uriktige opplysninger.
– Forfulgt minoritet
Jesidiene er en av mange religiøse minoriteter i Irak. De tilhører religionen jesidismen. Denne religionen ses ofte som en blanding av blant annet Kristendom og Islam. De tilber en fallen engel som har ført til forfølgelsen av jesidiene.
I kristendommen framstilles djevelen som en fallen engel, noe som har ført til at de har blitt oppfattet som djeveldyrkere. I islam er djevelen en «jinn» som befant seg blant englene til han trosset Allah. Denne oppfatningen ble av IS brukt i 2014 til å rettferdiggjøre overgrepene mot minoriteten, men forfølgelsen minoriteten startet tidligere.
For pappa Khirto ble forfølgelsen verre fordi han også solgte alkohol i butikken sin, noe flere muslimske land forbyr. Derfor flyktet han.
[ Mustafa vant – UNE må skrotes ]
Ønsker å gjøre alt for å unngå utvisning
Men det er et ørlite håp for småbarnsfamilien som skal tvangssendes til Irak.
SV har foreslått å utvide sanksjonsformer i asylsaker. De mener at dagens praksis er altfor streng, og foreslår nå bot, fengselsstraff, eller samfunnsstraff som sanksjon for å lyve i asylsøknad.
– Jeg sitter gjerne i fengsel eller betaler en bot for unngå utvisning. Vi har ingenting å gå tilbake til i Irak. Dette vil være det beste for barna våre, sier pappa Khirto.
I oktober i fjor falt dommen i tingretten, og småbarnsfamilien tapte på alle punkter. Det er denne dommen som nå skal behandles av Borgarting lagmannsrett 6. september.
På spørsmålet om han hadde klart å betale boten, svarer han at han håper på det, selv om familien i de siste årene har vært avhengig av økonomisk hjelp fra lokalsamfunnet i Tønsberg.
En av ildsjelene som har hjulpet familien heter Jan Kristian Johansen. Han og flere andre har samlet inn penger. Det har også blitt arrangert støttekonserter for familien.
– Det er flere som synes det er helt forferdelig det som skjer med familien. Vi har klart å samle inn penger for å dekke familiens utgifter, og ikke minst utgifter til nesten to rettssaker nå. Jeg er sikker på at flere hadde hjulpet familien med å betale en slik bot, sier han.
[ Rødt med asylbeskjed: – Norge må på banen ]
– Må tenke på barnas beste
– Dette er et godt eksempel på hvor hardt dagens praksis rammer barn. Støtten fra lokalsamfunnet viser jo at mange synes at dette er uetisk. Vi har vist stor solidaritet for ukrainske flyktninger, jeg håper vi gjør det samme for denne familien, sier Grete Wold, innvandringspolitisk talsperson for SV.
– Barna er født her, de har venner her, de snakker norsk og har lite tilknytning til hjemlandet sitt. Fokuset må endres nå og barnas beste må komme først i rekken.
Det er derfor SV ber Stortinget om å vurdere mildere straffereaksjoner, slik som bot, fengselsstraff, eller samfunnsstraff.
– Vil ikke dette kunne føre til at de som er rike kan lyve og betale seg til et statsborgerskap?
– Asylsøkere som virkelig trenger hjelp, kalkulerer ikke på denne måten. Men det vil alltid være noen som ønsker å misbruke systemet. Uansett mener jeg at det viktigste her er å ta vare på barnas beste. Jeg har også full tillit til at vi politikere kan legge føringer som kan gjøre det vanskeligere å utnytte dette, sier hun.
Hun legger også til at de som er ute etter å misbruket systemet bør bli luket ut av systemet tidligere.
– Det er ikke slik at mange av disse familiene har løyet bevisst. Noen ganger forstår de ikke systemet eller det dukker opp andre misforståelser. Den ene gangen kan du få spørsmålet om hvor du er født og neste gang om hvor du er fra. I tillegg er det ikke alltid like lett å hente inn informasjon fra hjemlandet heller. Det er mange urimeligheter som skjer i vårt system nå, mener hun og understreker at utvisning i noen tilfeller kan være riktig løsning, at men dagens praksis er altfor streng.
Hvor stort et slik gebyr skal være, mener SV må utredes.
– Mange av disse familiene har lite å rutte med. Hvordan tenker du at de kan betale seg ut av det?
– En reaksjon skal være en reaksjon, og det må oppleves som en reaksjon. Familier med dårlig råd må få andre type reaksjoner, slik som fengselsstraff eller samfunnsstraff, sier hun.
Hun håper å få med seg Rødt, KrF, Venstre og MDG på forslaget.
– Jeg håper jo også at Arbeiderpartiet støtter forslaget etter en utredning, sier hun.
[ Norge må verne om asylretten ]
– Ønsker ingen andre sanksjoner enn utvisning
Erlend Wiborg, Frps talsperson for innvandring, mener en slik asylpolitikk vil få dramatiske konsekvenser.
– Det betyr jo at hvis du har jukset og svindlet kan du få statsborgerskap, og dermed kan dette virke som en belønning for den som lyver, sier han.
Han mener dagens praksis er relativt god, og sier at man i dag vurderer hensynet til barna under en individuell vurdering.
– Bør ikke en individuell vurdering ha ulike sanksjonsformer?
– Nei, vi mener utvisning er det eneste alternativet som bør brukes som sanksjon hvis man har løyet seg til Norge. Det finnes jo mange barn i Norge som allerede tar konsekvensene av foreldrenes valg. Det samme bør gjelde disse barna.
[ Ikke det Norge jeg kjenner ]
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen