Redd Barna bekymret for ukrainske flyktningbarn: Krever tydelige føringer fra regjeringen

Barn som kommer på flukt til Norge fra Ukraina har vært gjennom en ekstremt dramatisk omveltning i livet. Mange har måttet flykte raskt, og noen har måttet etterlate familiemedlemmer i landet.

– Psykososiale belastninger i tidlige barneår kan få konsekvenser for både følelsesmessig, kognitiv og sosial utvikling senere i livet. I tillegg har barn i kraft av sin alder mindre kognitiv kapasitet og livserfaring enn voksne, og har dermed dårligere forutsetninger for å forstå verden rundt seg. Når foreldrene er utrygge, vil barn på grunn av sin avhengighet til foreldrene også bli utrygge, forteller leder for Redd Barnas norgesprogram, Monica Sydgård.

Hun er redd myndighetene vil miste oversikten over den helhetlige oppfølgingen av flyktningene når de blir plassert i alt fra mottak til privatboliger over landet. Det mener hun kan få konsekvenser for den psykososiale oppfølgingen, beskyttelse mot menneskehandel, helsehjelp, skoletilbud og integrering i lokalsamfunn.

Derfor foreslår Redd Barna at regjeringen setter ned en gruppe som skal gi et helhetlig kunnskapsgrunnlag om situasjonen til barna som kommer til Norge, og foreslå tiltak som kan bøte på disse konsekvensene.

– Vi håper at barneministeren vil ta initiativ til en god og helhetlig oppfølging fra regjeringen på tvers av departementer og direktorater, så barnas rettigheter og behov ivaretas. Dette er noe ministeren raskt bør ta initiativ til, fordi vi er bekymret for ivaretakelsen av og sikkerheten til barna, sier Sydgård.

[ Psykolog om krigen i Ukraina: Dette bør du fortelle barna og dette bør du utelate ]

– Antar hva behovet er

Det er ikke første gang det kommer en strøm av barn til Norge på grunn av krig, sist det skjedde kom flere enslige mindreårige flyktninger fra Afghanistan. Stortingsrepresentant Grete Wold (SV) er tvilende til hvor nyttig tidligere erfaring vil hjelpe myndighetene i denne omgang.

– De afghanske flyktningene var mye eldre og kom alene, så situasjonen er ganske ulik. Mange av de som jobbet med dette jobber også med noe annet nå, så selv om vi har denne kompetansen er jeg usikker på om det er nok, sier hun.

Wold støtter Redd Barna sitt ønske om kartlegging.

– Akkurat nå antar vi hva behovet til barna er, men vi må bygge på fakta. Derfor er det helt avgjørende å kartlegge behovene først, sier hun.

Både Wold og Redd Barna mener at det haster med å få på plass en beredskap for barna, siden det allerede har kommet familier fra Ukraina.

– Har regjeringen vært raske nok til å reagere i denne konflikten?

– Jeg hadde ønsket at regjeringen var tidligere på. Akutte kriser trenger akutt hjelp. Når private personer ikke klarer lenger å sitte stille og vente og velger å hente flyktninger selv til landet, mener jeg at regjeringen ikke har vært raske nok, sier hun.

Hun har tidligere jobbet i kommunen, og peker på at kommunene har for få hender til å håndtere flyktningbehovet. Som eksempel har Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) bedt Drammen kommune om å bosette 310 flyktninger. Før krigen i Ukraina vurderte rådmannen at de kunne motta 72 flyktninger i 2022.

– Kriser viser svakhet i systemet vårt, vi vet jo allerede at det er lang ventetid for de som trenger psykiatrisk hjelp. Men nå er ikke tiden for å lete etter feil, men registrere svakhetene i systemene og handle, sier hun.

[ Frivillig slår alarm: – Norske myndigheter må på banen i flyktningtransporten ]

Ser ikke behov for en kartleggingsgruppe

Barne- og familiedepartementet mener at det er god og omfattende kontakt mellom berørte departementer, direktorater og kommunene, og at det derfor ikke er behov for en kartleggingsgruppe for å vurdere barnas behov.

Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol sier at de skal sørge for at de som kommer til Norge får god oppfølging. Det omfatter ikke bare nødvendige helseundersøkelser og vaksiner, men også helsehjelp for både fysiske og psykiske helseproblemer.

– Vi har lang erfaring i Norge med å ta imot flyktninger fra krigsherjede områder. Gjennom de siste tiårene har vi fått stadig mer kunnskap om hva som skal til for at barn og voksne som flykter kan oppleve mest mulig trygghet og omsorg og få mulighet til å bearbeide det de har gjennomgått, sier hun

Helsedirektoratet jobber nå sammen med fagmiljøene for å kunne gi gode og oppdaterte råd om hvordan de best mulig kan gi hjelp til de som sliter med traumer og psykiske helseutfordringer etter å ha flyktet.

– Jeg vil også oppfordre alle til å inkludere de som nå kommer i aktiviteter og lokalsamfunnene. Det er særlig viktig for barn. Om vi raskt trekker de som nå flykter til Norge inn i fotballaget, strikkeklubben, korpset eller modellflyklubben, så vet vi at det gir tilhørighet, trygghet og at det bidrar til å forebygge psykiske helseproblemer, sier hun.

[ Alltid beredt ]

Tiltakene som bør på plass

Selv om barne- og familiedepartementet ikke ser grunn til å sette ned et kartleggingsgruppe, mener Redd Barna at Utlendingsdirektoratet (UDI) bør starte med å ha tilstrekkelig ansatte med barnefaglig kompetanse på mottakene og støtte i kommunene til de som bor privat.

– Redd Barna har tidligere erfart at mangel på tilstrekkelig kvalifiserte ansatte på mottakene var en sentral utfordring på mottakene i perioden med økte ankomster i 2015 samt på akuttmottakene etter evakuering av Afghanske borgere i 2021, forteller Sydgård.

Barn og ungdom som kommer til Norge har krav på et skoletilbud innen fire uker dersom det er sannsynlig at de vil bli i Norge i over tre måneder. Redd Barna mener at også at barn som oppholder seg på det nasjonale ankomstsenteret og andre akuttmottak bør får et tilbud om læring.

De påpeker videre at det må sørges for at familiene og barna som kommer på flukt fra Ukraina må flytte minst mulig. Mange flyttinger var et av hovedproblemene de så etter økte ankomster til Norge i 2015.

– Når barn må bytte mottak, blir de skilt fra vennene sine, og det får avbrutt skolegangen sin. Hvis barn må flyttes, bør de få nok tid og informasjon til å kunne forberede seg på flyttingen, sier hun.

[ Vil kjempe for Ukraina fra Norge: – Du kan forlate krigen, men krigen forlater ikke deg ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen