Gruer seg til jobben etter pandemien: – Vanskelig å si hvordan vi skal håndtere etterslepet

– Etter å ha tatt i et tak på intensiv, må vi igjen ta igjen et tak for å komme i mål med ventelistene på planlagte operasjoner, sier Therese Jenssen Finjarn, Leder for Anestesisykepleierne NSF.

Hun jobber på Bærum sykehus, og fordi smekkfulle intensivavdelinger i pandemien har krevd flere hender i arbeid, må anestesisykepleierne hjelpe til på intensiven. Anestesisykepleierne er de spesialsykepleierne som kan hjelpe til på avdelingen uten nevneverdig opplæring.

– Det er krevende med en usikker hverdag hvor man ikke vet hvor man skal være, sier Therese Jenssen Finjarn, Leder for Anestesisykepleierne NSF.

Onsdag fortalte Dagsavisen historien om Elin Aase, som er en av de svært mange som venter i en stadig lengre operasjonskø, som følge av pandemien.

– Vi er bekymret over de pasientene som venter lenge på operasjoner eller undersøkelser. Det er tatt unna det som er mest akutt, men vi vet at mange av de som venter lider. De må være sykemeldte lengre, og mange har store smerter. Hvis pasienten venter over ett år, har de ikke krav på sykemelding lenger. Det betyr personlig økonomisk tap for pasientene.

Dårlig oversikt over personell

Når trykket på intensiv letter, må anestesisykepleierne jobbe med å ta igjen operasjoner som har blitt utsatt.

– Det er vanskelig å si hvordan vi skal håndtere etterslepet. Det er stor mangel på spesialsykepleiere. Vi er en voksen arbeidsgruppe, hvor mange kommer til å gå ut av arbeidslivet i de neste par årene, sier Finjarn.

Finjarn etterlyser en spesialistgodkjenning for spesialsykepleiere. På nåværende tidspunkt finnes det ingen slik godkjenning, og derfor heller ingen oversikt over hvor mange spesialsykepleiere det finnes.

– For å kunne finne ut av hvor mange flere vi trenger må vi først finne ut av hvor mange vi er.

– En måte å få flere inn i jobben er å rekruttere blant de spesialsykepleierne som har gått ut av yrket grunnet ulike årsaker. Da må vi øke lønningene. Hvis vi gjør det tror jeg det er potensial. Det er den letteste måten å drive kapasitetsøkning.

[ Elin (32) har ventet på nytt bryst i 1,5 år - En del av kroppen er borte  ]

Helgeoperasjoner

For å få til å ta igjen etterslepet på ventelistene, planlegger Bærum sykehus å gjennomføre flere såkalte «team-operasjoner». Da settes det sammen et operasjonsteam som tar en rekke operasjoner på én dag. Ofte har sykepleierne 100 prosent stilling i tillegg. Ikke alle sykehus gjør det på denne måten.

– Det er godt betalt, men det blir jo de samme folkene som må gjøre dette arbeidet også. Vi er jo ikke flere. Vi er bemanna til å ta de vanlige køene og nå har vi flere arbeidsoppgaver uten at vi blir flere.

Wender Figved, avdelingssjef for ortopedisk avdeling ved Bærum sykehus mener at slike operasjoner var en god måte å få unna ventelistene etter forrige bølge.

– I tillegg til å operere i ukedagene opererer vi da på enkelte lørdager også. På lørdager er flere operasjonsstuer ledige og vi kan derfor være mer effektive og operere fordelt på to stuer.

– Er helgejobbingen frivillig eller obligatorisk overtid?

– Det er belaget på frivillighet og blir betalt etter egne overtidssatser. Det skal ikke være noe press på de ansatte om å gjøre denne jobben. Det er som å jobbe på en tirsdag bare at det er lørdag.

Ikke bare på grunn av pandemien

På ortopedisk avdeling gjennomfører de omtrent 60 % av det de pleier av planlagte operasjoner.

– Sett at pandemien ble ferdig om et par uker og vi kunne starte for fullt hadde vi på ortopedisk avdeling på Bærum sykehus operert de siste som nå er på venteliste i mai, kanskje juni. Det er da forutsatt at det ikke kommer flere til, noe det definitivt gjør. Det vanlige ville vært mars eller april.

Figved understreker at ikke alle som står lenge på venteliste skyldes pandemien.

– Vi har for eksempel fedmekirurgi på Bærum sykehus. Dette er en nisjeoperasjon som få sykehus utfører, og det er til vanlig lang ventetid på dette. Køene her skyldes ikke nødvendigvis covid alene, men også forholdet mellom tilbud og etterspørsel.

[ Får ikke stå på stand på universitetet: - En mistenkeliggjøring  ]

Savner bedre koordinering

Gjennom fritt sykehusvalg håper Figved at ventetidene kan bli fordelt litt mer likt på sykehusene, men han etterlyser også bedre samkjøring mellom sykehusene.

– Vi opplever at mange pasienter ringer til pasientkoordinatorer og spør når det er ledig plass. Det virker som flere prøver å kartlegge ventetidene mer nå enn tidligere. Jeg håper det fører til at flere blir blitt bevisst på mulighetene.

Figved tror også et nytt system for ventelister kan korte ned ventetiden. Når fastlege henviser til sykehus kan i prinsippet pasienten ikke stå på venteliste på mer enn et sted samtidig. Men det er ikke noe system som sjekker at dette ikke forekommer.

– Vi opplever til stadig at pasienter ringer og sier de også står på venteliste et annet sted, og spør hva de skal gjøre.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen