Får ikke stå på stand på universitetet: – En mistenkeliggjøring

Mens andre eksterne ikke-kommersielle organisasjoner kan søke om å stå på stand for å spre sitt budskap til studentene ved Universitetet i Sørøst Norge (USN), får ikke religiøse organisasjoner lov.

Forskjellsbehandlingen provoserer Karl-Johan Kjøde, generalsekretær i Laget.

– Det fremstår lite bevisst. Se for deg den religiøse studenten. En stor del av hverdagen deres ønskes ikke velkommen. Det er en mistenkeliggjøring av det organiserte religiøse.

Universitetet i Sørøst Norge har studiesteder i Drammen, Kongsberg, Vestfold, Ringerike, Notodden, Bø, Porsgrunn og Rauland.

Et paradoks

Kjøde mener forskjellsbehandlingen er et symptom på at religion og livssyn tilsynelatende er for vanskelig å snakke om uten at det blir krevende og konfliktfylt.

– Men det skal ikke være noe problem eller utfordring for studentmassen at de brynes på hverandre. På denne måten ekskluderer man en hel haug med stemmer.

Han beskriver det som paradoksalt at universitetet har slike regler når de underviser i en gitt verdensforståelse i et fag alle er pålagt å ta, nemlig Exphil.

– Samtidig lukker de øynene for andre måter å forstå verden på. Universitetet pålegger studentene å sette seg inn i et livssyn, mens religiøse organisasjoner er de eneste de sanksjonerer mot. Jeg forstår det bare ikke.

Det er ikke bare USN som har disse reglene. Vårt land skrev tidligere i høst om at kristne og humanetikere ikke får tilgang på stand på Høgskolen i Vestland.

Et tap for studentene

Martin Vestøl, styreleder i Drammen og omegn tros- og livssynsforum mener universitetets retningslinjer begrenser fritidstilbudet for studentene.

– Sett fra vår side er det et tap for studentene. Religiøse grupper er et viktig velferdstiltak i seg selv. Det gir blant annet unge studenter muligheten til å bygge sosiale nettverk. Å begrense opplysning om disse tilbudene på stand på campus virker litt rart.

Vestøl mener det er viktigere å gjøre et skille mellom hvilket budskap man faktisk formidler på stand, enn kun basert på at det et religiøst fundament.

– Det finnes absolutt sekulære og religiøse organisasjoner man må si nei til, men det bør baseres på hva de faktisk gjør og står for, heller enn kun på religiøst fundament.

I 2020 ble det vedtatt en ny lov om tros- og livssynssamfunn som legger vekt på at «et livssynsåpent samfunn er et bedre samfunn». I lovteksten står det blant annet at «samfunnet skal gi rom for tros- og livssynsforståelse», samt at «Religion og tro skal ikke usynliggjøres, men heller gis muligheter og vilkår til å bidra som kulturbærere, sosiale entreprenører og samfunnsbyggere.»

[ Innbyggere i Oslo, Viken og Innlandet får en milliard i strømstøtte  ]

Skal revideres

Rektor ved USN, Petter Aasen, understreker at retningslinjene for hvem som får sette opp stand på campusene skiller mellom studentorganisasjoner og eksterne organisasjoner.

– Alle studentorganisasjoner og foreninger ved USN skal ha tilgang til møterom og muligheter for stand.

– Hvordan synes dere disse retningslinjene går sammen med tanken om det livssynsåpne samfunn?

– USN ønsker å være en institusjon som speiler samfunnet for øvrig, også med tanke på å ta vare på mangfoldet. Dette synliggjør også vår Handlingsplan for likestilling, mangfold og inkludering. Vi opplever ikke at policyen knyttet til utleie og stands har lagt begrensninger for dette i praksis.

Retningslinjene som ekskluderer eksterne religiøse organisasjoner fra å sette opp stand ble utarbeidet i 2016. Reidun Mangrud, Kommunikasjons- og markedsdirektør ved USN, vil ikke love at retningslinjene blir endret, men sier at de skal revidere dem.

– Det vil være naturlig å se på dem på nytt, slik at vår praksis er i tråd med det som praktiseres ved andre universiteter og høyskoler. Vi kan ikke på nåværende tidspunkt slå fast hvorvidt det betyr at retningslinjene vil bli endret.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen