Nyheter

Frustrert over manglende flerkulturell kompetanse i skolen

Ap-politiker Ubah Aden mener lærerne er en viktig brikke for å fange opp negativ sosial kontroll i innvandrermiljøer. Universitetslektor Hein Lindquist frykter at for mye involvering i oppdragelse, kan bidra til at innvandrerforeldre tar barna ut av skolen.

Ubah Aden.

En ny rapport fra IMDi slår fast at stereotypiene rundt unge innvandrermenn begrenser deres mulighet til å få hjelp.

– Det var ingen som så meg som et offer, men heller som en voldsutøver, fortalte «Ahmed» til Dagsavisen Fremtiden i november. Ahmed er ikke hans ekte navn, men navnet vi bruker for å beskytte hans identitet.

Historien om Ahmed rørte mange, en av dem er Ap-politiker og tidligere minoritetsrådgiver i IMDi, Ubah Aden.

Aden, som bor i Holmlia, kjenner utdanningsfeltet godt. Hun har i over ti år jobbet som minoritetsrådgiver ved en rekke skoler i Oslo og Akershus, og nå sitter hun som Aps fraksjonsleder i kultur- og utdanningsutvalget i Oslo bystyre.

– Jeg ble emosjonell da jeg leste historien til Ahmed. Det er den samme historien jeg hører fra mine gutte-elever. Det var som å lese deres følelser, sier hun.

Ahmed

Makt som kulturell norm

Allerede som seksåring visste «Ahmed» (20) at han ikke skulle vise følelser. Vold var noe han måtte tåle for å bli den mannen storebroren og faren ønsket at han skulle bli.

Da han motsatte seg ble volden mer ekstrem. Til slutt flyktet han til krisesenteret.

– Dessverre er mange av oss er en del av miljøer der det er akseptabelt å bruke vold og frykt i barneoppdragelsen, sier Ubah Aden og legger til:

– Mange foreldre i flerkulturelle miljøer har aldri lært hva vold kan gjøre mot et barn. De lærer og feiler, men noen feil kan bli kostbare for barna.

Ubah Aden.

Sosial kontroll på læreplanen

Volden hjemme gjorde Ahmed utagerende og vanskelig på skolen, men ingen ved skolen eller barnevernet forsto hva som lå bak Ahmeds oppførsel. Stereotypene rundt innvandrermenn kan ha spilt en rolle i Ahmeds manglende utredning.

– Minoritetsjenter, og særlig muslimske jenter, forstås i offentligheten som de som trengs å reddes fra undertrykkelse, mens menn ofte forstås som undertrykkeren de må reddes fra, sier rådgiver Marianne Gulli i Likestillingssenteret KUN. Hun er en av dem som står bak IMDI-rapporten.

Ifølge Ahmed var det ingen som spurte ham hva all sinnet hans skyldtes. I stedet tok de kontakt med storebroren, uvitende om at det var volden fra broren som gjorde Ahmed utagerende.

Aden mener det bør være et bedre systematisk oppfølgingsarbeid og migrasjonskompetanse i skolen, som kan gjøre det lettere å avdekke og forebygge vold og frihetsberøvelse. Skolene må hjelpe de som trenger hjelp, enten de er ofre eller voldsutøver.

Hun stiller spørsmål ved om en lærer har den kompetanse som trengs, og mener temaet bør få større fokus i lærerutdannelsen.

– Både gutter og jenter blir påtvungen roller som de egentlig ikke vil ha. Hvis tjenesteytere får nok kompetanse er det lettere å forebygge, enn å reparere i etterkant.

Hjørdis Hjukse er visedekan for utdanning og studiekvalitet ved Universitetet i Sørøst-Norge

Lærere får ulik kompetanse

Hjørdis Hjukse, visedekan for utdanning- og studiekvalitet ved Universitetet i Sørøst-Norge, sier at den flerkulturelle kompetansen man får som lærerstudent, vil være avhengig av hvilke fag og lærerutdanningsløp man velger.

– I både praktisk-pedagogisk utdanning, og grunnskolelærerutdanning trinn 1–7 og trinn 5–10 er flerkulturell kompetanse en del av det felles pedagogikkfaget. I tillegg vil mange studentene møte temaet i tverrfaglige seminarer og profesjonsdager. Videre vil studentene møte temaet i de ulike faglige fordypningene. De som tar norsk får norskfagets perspektiv, de som har samfunnsfag får et annet perspektiv og så videre. Noen studenter fordyper seg også i tematikken gjennom fordypningsoppgaver eller masteroppgave, sier hun.

Siden studentene har ulike fag og emner, vil de nødvendigvis få ulik kompetanse. Samtidig vil det nok også varierer fra institusjon til institusjon, noen vektlegger gjerne flerkulturell kompetanse mer enn andre.

– Institusjonene velger selv hvordan de vil arbeidet med disse temaene, basert på rammeplanene til lærerutdannelsen. Derfor er det vanskelig å si konkret hvor mye tid man bruker i løpet av studiene på dette, forklarer hun.

Universitetslektor i pedagogikk ved Universitetet i Sørøst-Norge, Hein Lindquist

Skolen kan ikke ta hele ansvaret

Universitetslektor i pedagogikk ved Universitetet i Sørøst-Norge, Hein Lindquist, mener norske lærerstudenter også trenger mer kunnskaper om hvordan rasisme og forskjellsbehandling i klasserommet skal håndteres på en god måte.

– Disse problemstillingene er underkommunisert i norske skoler. Lærere trenger mer kompetanse. De må tørre å snakke om utenforskap og rasisme. Særlig er hverdagsrasisme viktig. Ordet hverdagsrasisme blir brukt som et uskyldig grep, men denne form for rasisme kan bli den mest alvorlige for den som opplever det, sier han.

Lindquist påpeker at spørsmålet om hva en lærer skal bruke tiden sin på er sentralt.

– Lærere skal ha nok kompetanse til å håndtere utfordringene som rammer majoriteten. Dette er jo en marginaliserte gruppe. Jeg tror at det er litt naivt å tro at en skole skal ta på seg hovedansvaret for å jobbe med slike saker.

Derfor tror han at det er viktig å satse på helsesykepleiere og miljøarbeidere som sammen med en lærer kan se et større bilde.

– Vi må heller ikke glemme at utfordrende og kriminell atferd ikke automatisk må kobles til det å ha såkalt minoritetsbakgrunn, men at dette ofte handler om ulike former for utenforskap. Her er det flere faktorer som spiller inn familieforhold som ikke er friske og blant annet ubehandlet psykiatri.

Vet ikke hvor de skal søke hjelp

Lindquist tror mange lærere kan oppdage utfordringer som de Ahmed skildrer, men ikke vet hvilke instanser de skal forholde seg til når de kommer borti problemstillingene. Skal de kontakte barnevernet? politiet? eller andre?

I Drammen har politiet en egen enhet som jobber med forebyggende arbeid, spesielt rettet mot unge. Lindquist mener skolene må satse på regelmessige møter mellom slike ulike aktører for å holde en god dialog.

– Flere av disse ungdommene har en mistillit til politiet. Derfor tror jeg det er viktig for dem å se politimenn som jobber forebyggende, og ikke kun utføre politioppgaver innrettet mot potensiell ulovlig aktivitet, sier han.

Frykter foreldre tar barna ut av skolen

Sentralt i diskusjonen, er også hvor mye det offentlige skal involvere seg i private forhold. Faren er at foreldre som opplever for sterk kontroll fra offentlige skoler, aktivt vil kunne søke andre utdanningstilbud hvor de opplever at deres privatliv blir bedre ivaretatt.

– Jeg frykter at hvis skolen blander seg for mye inn i oppdragelsen, så kan vi se tendenser slik man ser i Sverige og Danmark nå, der foreldre tar ut barna sine fra den offentlige skolen, og heller velger privat skole eller sender barna til hjemlandet for opplæring, sier han og legger til:

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen