På Klepp på Jæren mister 15 gartneriansatte jobben og 17 permitteres meldte NRK nylig, og store deler av produksjonen havner på dynga.
Hos Franz Hegg Gartneri i Lierbyen er forholdene betraktelig mindre, og ikke så dramatiske.
Men de må gjøre endringer og tiltak, de også, og tenke annerledes i en tid med så høye strømpriser.

[ Skuffet over regjeringens strøm-hjelp: – Gjentar kritisert nødløsning ]
Justerer og tilpasser hele døgnet
For eksempel passer de på ikke å bruke strøm når det er på det dyreste, de justerer hele tiden, slukker lys og skrur ned varmen.
– Fra klokka 8 til klokka 12 bruker vi ikke strøm, det er da det er på det dyreste, sier gartner og innehaver Ole Martin Hegg. Han har driver Liers eldste gartneri, som farfaren kjøpte for over 130 år siden.
Asaleaene som er produsert hos Hegg får heldigvis pynte opp på bordene til jul også i år. Hos Hegg fyrer de nemlig med flis, men de merker også urimelig høye strømpriser på gartneriet i Lier.
– Jeg tør ikke tenke på hva jeg skulle gjort uten flis, det hadde ikke gått.
Ole Martin Hegg forteller at strømutgiftene er store nok, selv om flisa fyker hos gartneriet i Lierbyen.
– Vi hadde 150.000 kroner i strømutgifter i november og så kommer flisutgiftene oppå det, forteller han og legger til;
– Men nå har vi en produksjon som gjør at vi kan sjonglere og bruke oppladbare lamper som de ansatte bruker.

Hodelykt, ledlys og flis
I gartneriet hos Hegg bruker de hodelykter og ledlys for å spare strømutgifter.
– En led-lampe med kraftig lys er supert, forteller Hegg. – Så slipper vi også kabler, og det gir et veldig godt arbeidslys.
– Dessuten justerer vi opp og ned temperatur og tilpasser oss. Vi har litt å gå på i forhold til de som jobber med tomater og agurker, informerer Ole Martin Hegg.
På gartneriet ved Lierbyen produserer de kun grønne planter og blomsterplanter som asalea, både rød og hvit, samt ildtopp og den anerkjente Lier-eføyen, som er ekstra lubben og har større blader enn den vanlige.
– For neste års produksjon tar vi enda flere grep, og starter opp to, tre uker før. Da blir det en lengre produksjonstid, men det vil likevel spare oss for utgifter, forklarer Hegg.
Gartneriet gikk over fra oljefyring til flis i 2010. Og det redder dem, tror gartneren.
– Akkurat nå er vi heldige som fyrer med flis, jeg har fulgt med på andre kollegaer som gikk over til strøm fra olje for en del år siden.
Men det koster, også for Hegg gartneri.
– Vi må jo gjennom dette, men det går utover vedlikeholdet, og kona og jeg går på halv lønn.
Gartneriet har to ansatte i tillegg, som begge beholder jobbene sine.
– Vi er sånn sett heldigvis ikke så sårbare med hensyn til lønnskostnader, sier Hegg som er optimist selv om strømprisene er høye.
– Jo da, vi er jo optimister, vi har tidligere vært gjennom både olje- og finanskrisa, men dette er den verste krisa, slår Hegg fast.
– Tenk, i gamle dager bygde farfaren min nytt drivhus annethvert år, han. Det var andre tider.
[ «Vi har ikke en strømkrise. Det er en fordelingskrise» ]

Espedal utsetter agurkproduksjon
Daglig leder Per Osmund Espedal, hos Espedal gartneri er også glad for at han fyrer med flis. Likevel står gartneriet overfor utfordringer.
Får de høye strømprisene likevel dramatiske konsekvenser for gartneriet?
– Ja, det er egentlig ganske dramatisk her hos oss. Vi produserer salat for øyeblikket, og med de høye strømprisene vi har nå, taper vi på hver enhet vi skjærer, og vi klarer ikke ta det igjen, forteller Per Osmund Espedal ved Espedal Handelsgartneri.
Hos Espedal produserer de i tillegg til salat, også agurk. Salat-produksjonen går altså som planlagt, til tross for de høye strømprisene, men agurkproduksjonen er utsatt med tre uker, til 1. februar, som følge av de høye strømkostnadene.
Oppsigelser er ikke aktuelt og foreløpig har ikke gartneriet permittert noen av de ansatte.
– Men hvis vi må utsette agurkproduksjonen enda lenger, kan det bli aktuelt med permitteringer, informerer Espedal.
Hos Espedal fyrer de også med flis, men grønnsakene i de store drivhusene krever belysning fra strøm.
– Statsminister Støre gikk nylig ut med lovnad om tiltak til alle strømkunder, hva trenger du som bedrift for at det skal hjelpe på situasjonen deres?
– Jeg tror ikke det nytter med en støtteordning, det må nok helt andre tiltak til for å få dette til å gå i balanse, sier Osmund Espedal.
[ Hvorfor er strømprisen så høy, og hva kan vi vente oss i tida framover? ]
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen